Gå til sidens hovedinnhold

Mindre etikk, takk

Det er et blindspor å skille mellom etisk og uetisk handel med klimakvoter.

(NA24-KOMMENTAR): I en kronikk i Dagbladet tar professor Frank Aarebrot til orde for et skille mellom etisk og uetisk handel med CO2-kvoter.

Som eksempel på uetisk kvotehandel trekker Aarebrot frem Petter Stordalens kjøp av klimakvoter via Framtiden i våre hender for å bruke privatfly.

I motsetning til Stordalens fly, mener Aarebrot det er etisk riktig hvis Bedrift A kutter utslippene i nærmiljøet, men samtidig vil bidra globalt ved å kjøpe klimakvoter. Han mener også det er akseptabelt at Bedrift B kjøper kvoter fordi de lover å kutte utslippene i Norge i fremtiden.

«Ved vanlig handel er ikke kundens motiv for å ønske å kjøpe interessant for selger, men dette kan ikke være tilfelle ved etisk handel,» skriver han.

Her synes jeg det går helt i ball for professoren.

Hva er kvoter?
Mange, men ikke alle, mener kvotehandel vil gi den mest effektive reduksjonen i CO2-utslipp. Da får man tildelt (eller må i økende grad kjøpe) rett til å slippe ut en gitt mengde forurensning.

Denne handelen vil føre til at de som produserer med minst mulig utslipp vil få en fordel. De vil kjøpe kvoter og produsere mer, mens aktører som slipper ut mye CO2 i forhold til sin produksjon, vil selge kvoter og produsere mindre, eller legge ned.

Det er åpenbart enorme utfordringer med å få dette til å virke i praksis, noe Aarebrot helt korrekt påpeker. Flere land har nektet å være med på Kyoto-avtalen. Andre har ingen forpliktelser. Kontroll og revisjon må til for å unngå salg av juksekvoter. Kvotene er i dag for høye, og i stor grad gratis.

Kanskje vil man ikke klare å løse disse problemene. Men dette er uansett praktiske utfordringer, og har lite med etikk å gjøre.

Merkelige eksempler
Hvis vi så forutsetter at systemet faktisk fungerer, blir Aarebrots eksempler merkelige. Bedrift A skal altså kjøpe kvoter etter å ha kuttet utslippene lokalt. Det vil si at bedriften kjøper kvoter den ikke har bruk for. Det er ikke kvotehandel, det er veldedighet.

Bedrift B skal få kjøpe kvoter fordi de lover å kutte i fremtiden. Men i et velfungerende kvotemarked kan de spare seg de fagre løftene. Hvis de ikke har gjennomført kuttene, må de kjøpe kvoter.

Så er det Stordalen. Han vil altså fly privatfly til sine hoteller. I et velfungerende kvotemarked, hvor kvotene på verdensbasis gradvis krymper, vil det koste stadig mer å fly privatfly, men noen vil sikkert betale prisen. Man kan mene hva man vil om det, men CO2-kvoter har som hensikt å kutte CO2-utslipp, ikke å få folk til å opptre mindre prangende eller drive utjevningspolitikk.

Hele poenget med et kvotesystem er at man gjør forurensningen av vårt felles miljø til en kostnad som forurensere må ta med i sine kalkulasjoner. Da sørger markedet for at man oppnår den ønskede effekten - utslippskutt - uten at man trenger å synse om hvilke kvotekjøpere man liker eller misliker.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet daglige kommentarartikler. Her kan du lese de siste kommentarene:

Språkkamp i styrerommet
Fransk åpning
Lav skatt for kortvokste?
Uff, nå blir det færre fattige
Bankerott banktillit
Bokbransjens falske klagesang
Uff, nå går det bedre i Latvia
Norges verste renteanalytiker
Bør vi boikotte billigland?
Merkelig debatt om 1881

Reklame

Vann plenen og potteplantene automatisk mens du er på ferie

Kommentarer til denne saken