Gå til sidens hovedinnhold

- De skal aldri få vinne over meg

Slag i ansiktet, stygge ord, og en skole som lukket øynene. Dette var Liv-Christines hverdag på barneskolen.

DRAMMEN: - Fy fader så stygg du er. Du kommer aldri til å bli noen ting. Du er ikke verdt en dritt. Du fortjener bank. Dette var ord den da sju år gamle Liv-Christine Hoem hørte hver eneste dag på barneskolen.

Etter ordene kom slagene i ansiktet, og sparkene i kroppen. I timevis kunne hun bli innelåst på toaletter, uten at verken lærere eller andre klassekamerater reagerte. For på Fjell skole i Drammen følte Liv-Christine at hun ikke eksisterte, skriver Drammens Tidende.

Mobbing og utestenging har vært et stort tema i ulike medier de siste ukene. Debatten har rast, og mange har valgt å stå fram med sine historier. Det anslås at 40.000-50.000 barn mobbes hver uke på skolene rundt om i landet. Liv-Christine var ett av disse barna.

- Mobbingen ble totalt oversett. Foreldrene mine prøvde å gjøre alt de kunne. Men det var ingen som brydde seg. Lærere vendte ryggen til, og ledelsen sa at problemene lå hos meg, forteller hun åpenhjertig.

DEL DIN MOBBEHISTORIE I MOBBEPROTOKOLLEN

Måtte bytte skole

Mobbingen begynte i 2. klasse, og fortsatte helt til Liv-Christines foreldre tok henne ut av skolen. Men da var skaden allerede skjedd. Nesten fem år med daglig mobbing hadde tært på den lille jenta. Hun orket ikke lenger stå opp, og den livsglade jenta som lærte å lese og skrive i femårsalderen var blitt en skygge av seg selv.

- Da jeg endelig byttet barneskole i midten av 6. klasse, ble ting litt bedre. Jeg fikk plutselig venner, noe jeg nesten aldri hadde hatt før, forteller hun.

Forrige uke gikk det ut et brev til landets skoler fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, der han påpeker at departementet vil lovhjemle sterkere adgang til å flytte mobbere fra skolen. Professor på læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger, Sigrun Karin Ertesvåg mener løsningen er for lettvint.

- Dette kan i utgangspunktet virke som et godt forslag. Problemene er at vi fra forskningen vet at de negative utsiktene er like store hos mobberne som det er hos dem som blir mobbet. Derfor er løsningen for enkel. Skolene, ledelsen og lærerne må gripe inn før mobbingen utvikler seg, sier professoren.

LES OGSÅ:Mener anti-mobbekampanjer er bortkastet

Holdt mobbingen skjult

Hverdagen så lysere ut da Liv- Christine byttet barneskole. Foreldrene var fornøyde, og jenta så ut til å trives bedre. Lykken skulle vise seg å være kortvarig. Da hun begynte på ungdomsskolen, hadde de gamle klassekamerater «tipset» de andre elevene på ungdomsskolen om at Liv-Christine skulle begynne. Dette resulterte i at mobbingen startet igjen. Denne gangen ville ikke Liv-Christine innse at marerittene fra barneskolen fortsatt forfulgte henne.

- Først sa jeg til meg selv «dette kan ikke være sant». Så fortrengte jeg det. Da lærerne spurte meg om alt var bra, sa jeg bare ja. Det ble en slags forsvarsmekanisme, forteller hun.

Foreldrene til Liv-Christine visste heller ingenting på dette tidspunktet. Hun ønsket ikke å utsette dem for flere påkjenninger.

- Jeg fortalte ingenting til mamma og pappa. De jobbet så hardt for at jeg skulle få en bedre skolehverdag. Så da mobbingen begynte igjen på ungdomsskolen, ville jeg spare dem.

liv Christine Hoem
liv Christine Hoem
LIV CHRISTINE HOEM har fått publisert sine dikt i USA, og har en drøm om å jobbe i The New York Times.

Oppgjør

Hun gikk igjennom hele ungdomsskolen, og fem år på barneskolen med mobbing. Men på skoleavslutningen i 10. klasse hadde Liv-Christine fått nok. Hun ville slå tilbake. Hun ville vise mobberne at de ikke hadde klart å knekke henne. Hun valgte derfor å synge solo på vitnemålsutdelingen foran hele skolen. En sang som fikk medelever og lærere til å applaudere så høyt at minnene om slag og vonde ord ble overdøvet av gledesjubel.

- Jeg fikk endelig vist dem at jeg var verdt noe.

I dag sliter Liv-Christine med traumer fra barndommen. Hun får stadige flashbacks og angstanfall. Hun er redd for å møte mobberne i sentrum, på bussen eller på vei hjem.

- Jeg har møtt noen av mobberne et par ganger. Jeg tør ikke møte blikket deres, og det er som om jeg blir en liten jente igjen. Det er vondt, sier hun.

Selv om hverdagene kan være tunge, er Liv-Christine optimistisk for fremtiden. Hun har store drømmer og ambisjoner, og den største drømmen av dem alle er å flytte til Amerika og jobbe i The New York Times. Og Liv-Christine er på god vei. Denne uken fikk hun publisert noen av diktene sine på en amerikansk nettside for poeter.

- Når tankene blir som verst, skriver jeg. Jeg er glad i å skrive, så det blir en slags terapi for meg.

Les tre dikt av Liv-Christine her

Vil ha en forklaring

Ingen av mobberne har sagt unnskyld til Liv-Christine, men aller helst ønsker hun en forklaring og en unnskyldning fra skolen.

- Jeg er ikke avhengig av å høre en unnskyldning fra mobberne for å komme meg videre. Mest av alt ønsker jeg en forklaring, og en unnskyldning fra skolen, fordi de lukket øynene, fordi de mente at jeg var problemet og fordi de aldri trodde på meg. Men mobberne skal aldri få vinne over meg. Nå ser jeg fremover, og jeg jobber hver eneste dag med å vise mobberne at de tok feil, sier hun.

Rektor på Fjell barneskole, Thomas Larsen Sola, ønsker ikke å kommentere Liv-Christines erfaringer fra skoletiden på Fjell, men sier til Drammens Tidende at han blir lei seg av å høre om hennes opplevelser.

- Jeg får vondt, og jeg blir lei meg av å høre hennes historie. Det er veldig beklagelig at eleven har hatt denne opplevelsen på Fjell skole, sier Sola og legger til:

- Kampen mot mobbing tar Fjell skole på ramme alvor, og vi skal ta elevene på alvor når de kommer til oss. Vi har nulltoleranse mot mobbing, og vi jobber med å forebygge og avdekke det hver eneste dag. For oss er én elev som opplever mobbing, en elev for mye, sier han.

DEL DIN HISTORIE I MOBBEPROTOKOLLEN

LES FLERE SAKER FRA DRAMMENS TIDENDE

Reklame

Her får du tak i den nye Pondus-boka