OSLO (Nettavisen): - Jeg var tidligere skeptisk til dette med sanksjoner, men nå mener jeg sanksjoner er veien å gå. Mobbing i skolene er en tung materie, og vi ser at holdninger om at «dette må barna ordne opp i selv» manifisterer seg noen steder. Jeg tror det trengs muligheter til å sanksjonere når det er snakk om gjentakende dårlig oppfølging, sier mobbeombud Bodil Jenssen Houg i Buskerud fylkeskommune til Nettavisen.

Først i landet

Buskerud fylkeskommune var først ute i landet med å ansette mobbeombud i 2012. I 2014 fikk tre fylker støtte til å prøve dette ut, nemlig Hordaland, Nordland og Østfold. Samme år bidro den tragiske Odin-saken i Oslo til å løfte problematikken høyt opp på den politiske dagsorden.

Enstemmig i Oslo

Sist uke ba et enstemmig bystyre Oslo - etter forslag fra Aina Stenersen i Frp - byrådet vurdere å innføre mobbeombud.

- Jeg holdt en appell på Lambertseter skole i fjor og tenkte at dette kan ikke bare bli tomme ord. Vi må følge opp dette uansett, sier Stenersen til Nettavisen.

Stenersen viser til Elevundersøkelsen, som viser at Oslo topper statistikken når det gjelder unge med psykiske helseplager.

- Mange svarer at de gruer seg til å gå på skolen. For oss er det veldig viktig med nulltoleranse når det gjelder mobbing, og vi mener et mobbeombud må være en instans både for barnehage, grunnskole og videregående.

Håper på penger i statsbudsjettet

På Stortinget har Kristelig Folkeparti flere ganger fremmet forslag om en landsekkende ordning med mobbeombud i fylkene.

- Jeg håper å se mobbeombud i alle landets fylker etter hvert. Regjeringen har en gyllen mulighet nå i statsbudsjettet, siden vi nå har hatt en toårig prøveordning i fire fylker, sier Ida Lindtveit, nestleder i KrFU, politisk rådgiver i KrFs stortingsgruppe og partiets ordførerkandidat i Oppegård kommune.

Lindtveit er mandag gjesteredaktør i Nettavisen.

Les også: Vi må gjøre det moderne slaveriet til historie

Kristelig Folkeparti vil ha mobbeombudet som en instans barn og foreldre kan henvende seg når de opplever at mobbesaker ikke blir grepet fatt i. De ser også for seg mobbeombud som en faglig pådriver for forebyggende arbeid mot mobbing på skolene.

- Trengs sanksjonsmuligheter

Ida Lindtveit er enig i at det også trengs sanksjonsmuligheter i skoleverket som et ris bak speilet i kampen mot mobbing.

- Det trengs et rammeverk for mobbeombudene og det trengs sanksjonsmuligheter overfor kommuner og skoleeiere som ikke følger opp. Fylkesmannen er i dag tilsynsmyndighet og bør ha mulighet til å sanksjonere overfor de som ikke følger opp, sier Lindtveit.

- Skal svi å svikte mobbeoffer

Aina Stenersen i Frp sier også ja til sanksjonsmuligheter:

- Jeg mener det skal svi å svikte mobbeofferet. Konsekvensene av å ikke å følge opp har vært for små. Fylkesmannen, Barneombudet eller Utdanningsdirektoratet bør kunne skrive ut gebyrer til kommuner som ikke følger opp, sier hun.

- Ingen quick fix

Bodil Jenssen Houg, mobbeombud med ansvar for både grunnskoler og videregående skoler i Buskerud, sier det ikke finnes noen quick fix, en enklel løsning, for å bli kvitt mobbingen, men hun har gjort seg noen erfaringer på de tre årene.

- Knallgod skoleledelse virker. Lærere må ha makten i klasserommet. Da blir det mindre mobbing og krenkelser. De voksne må styre, og du må også ha kompetanse på hva som er krenkende atferd og agere når du ser det.

- Hva er rådet til foreldre?

- Vær heiagjeng også for andre enn dine egne barn. Ha hjerterom og raushet, inviter hjem, inviter med i bursdager og ikke snakk stygt om andre barn hjemme.