Gå til sidens hovedinnhold

Eick, heftige drap og finsk refleksjon

Onsdagen tok oss med på en usedvanlig mangfoldig rundreise i jazzens verden.

MOLDE (Side2): Moldejazz byr hver dag på så mye at det er umulig å rekke over det. De færreste av oss er heller ikke utstyrt med mottakerapparat til å fordøye det. Onsdagen bød likevel på en liten minimaraton for Side2s utskremte og det hele begynte med Mathias Eick Band på den vakre utescenen på Romsdalsmuseet. For de fleste var det et vorspiel til Kaizers Orchestra – for oss ble det hele festen.

Mathias Eick er etter hvert en ung trompeter som har lagt store deler av verden for sine føtter med sin særdeles melodiske, varme og personlige musikk med røtter i alle slags sjangre – mest rock og jazz. Til Molde hadde han med seg et utvidet superband med intet mindre tre trommeslagere – Erland Dahlen, Torstein Lofthus og Gard Nilssen -, de to keyboardistene Morten Qvenild og Andreas Ulvo, gitarist Even Hermansen, bassist Audun Erlien og den spesielle gjesten Chris Potter på tenorsaksofon – en av verdens beste ifølge Eick og vi ser ingen grunn til å protestere. Eicks unike form for fusion funket utmerket til både å varme opp publikum og stort sett holde regnet unna – vi snakker om jazzinfluert musikk som snakker til publikum langt utenfor jazzens indre kjerne. Og Potter er jeg sikker på at Eick gjerne inviterer med seg når som helst også i årene som kommer.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)

Musikalske drap
Den amerikanske kvartetten med det fantastiske navnet Mostly Other People Do The Killing levde noe så voldsomt opp til ryktene. Bassist, bandleder og komponist Moppa Elliott, trompeter Peter Evans, saksofonist Jon Irabagon og trommeslager og elektroniker Kevin Shea står for noe av det morsomste og mest spennende som har kommet fra Sambandsstatene på mange år. I tillegg til Elliotts fantastiske situasjonskomikk og låter, så tar de også for seg musikk fra store deler av jazzhistoria på sitt høyst personlige vis – radbrekker det og setter det sammen igjen slik at jazzen faktisk har fått et helt nytt uttrykk. Tøft, annerledes, heftig og kompromissløst – ny jazz med røtter tilbake til det meste.

Finsk refleksjon
Det sier seg selv at når en av norsk jazz’ sin aller mest unike stemmer, trompeteren, stemmekunstneren og perkusjonisten Per Jørgensen, har funnet sammen med de finske musikerne Samuli Mikkonen på piano og Markku Ounaskari på trommer, så blir vi tatt med på ei musikalsk reise som ikke kan sammenlignes med noe annet.

Med utgangspunkt i russiske salmer og finsk-ugriske folketoner var dette perfekt musikk å ta kvelden til rundt midnatt. Bandet, som kaller seg Kuára – som enkelt og greit betyr lyd, ga i fjor ut en nydelig cd under samme navn på ECM og de musikalske samtalene basert på denne mørke, mollstemte, men usedvanlig vakre toneskatten ga oss musikk så sår og nær som vel ønskelig.

Mikkonen og Ounaskari gjorde et nydelig inntrykk med sitt inderlige spill, men som alltid når han er til stede så er Per Jørgensens tilstedeværelse så enorm og sterk at den tar noe så voldsomt bolig i en. Kuára tok oss med på en akkurat så sterk og personlig reise som vi ønsket før natta kom på besøk.

4412

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien

Kommentarer til denne saken