I løpet av 2012 har antallet strekninger på norske veier med fotobokser med gjennomsnittsmåling økt fra fire til elleve. I første halvår i år ble nesten dobbelt så mange bilister kontrollert som i hele 2011.

Les også: - Det er reservert en egen plass i helvete for slike!

Strekningen med lengst måleområdet har blant annet dukket opp mellom Elverum og Trysil der en nå blir målt over en strekning på 10,5 kilometer - mens Rv. 4 nylig aktiverte gjennomsnittsmålingen på en strekning som har fått redusert fart fra 90 til 80 km/t.

Full oversikt over strekninger med gjennomsnittskontroll finner du i bunn av saken.

Men selv om det nå er betydelig flere strekninger med gjennomsnittsmålig, og dermed også langt flere som blir kontrollert, er det ikke slik at de nye fotoboksene har blitt den nye pengemaskinen for staten.

- For meg er det mest effektivt når færre blir tatt, fordi det betyr at farten går ned, sier politiinspektør Jan M. Guttormsen i Politidirektoratet til Nettavisen.

Da gjennomsnittsmålingene ble innført, var det en betydelig større andel av de kontrollerte som ble tatt enn i vanlige fotobokser. Men det siste året har andelens om blir tatt sunket betydelig.

- I 2010 var det vi kaller overtredelsesprosenten, altså andelen av de kontrollerte som ble tatt, 0,3 prosent, og i fjor var den omtrent den samme. I første halvår i år ser vi at overtredelsesprosenten er 0,19 prosent - omtrent det samme nivået som vi hadde i vanlige fotobokser i 2006 og 2007, sier Guttormsen.

- Da vi begynte med gjennomsnittsmåling var det få som visste hva det var, og mange trodde det var vanlig punktmåling, så de bremset ned ved boksene, ga gass igjen - og ble tatt. Nå forstår folk hva det er, og holder lavere fart over hele strekningen. Det er rett og slett en liten gladsak, sier Guttormsen.

LES OGSÅ: Alt vi har skrevet om bil og motor

Skal innføre tydeligere skilting

Vegdirektoratet og Politiet er likevel ikke helt fornøyd med hvordan de nye strekningsmålingene fungerer.

- Vegdirektoratet jobber med bedre skilting. Vi må ha tydeligere skilting på stedene, og vi mener blant annet at det skal stå «strekningsmåling» på skiltene. Vi vil helst også at det skal skiltes med lovlig hastighet på stedet, sier Guttormsen.

En av utfordringene er at mange kjører alt for sakte på strekningene i frykt for å bli tatt, eller fordi en er usikker på hva som egentlig er fartsgrensen.

- Vi har fått tilbakemelding om mye rar kjøring på disse strekningene, og at en kjører annerledes der det er gjennomsnittsmålinger enn andre steder. Vi får melding om at det ofte er stor usikkerhet blant folk, så derfor mener vi det er viktig med god skilting, sier Guttormsen.

- Gode sikkerhetsmarginer

Ved innføringen av gjennomsnittsmålinger var det stor bekymring for at fotoboksene ville ta sjåfører på galt grunnlag.

- Vi var veldig opptatt av rettssikkerheten og at det ikke skulle komme formaliafeil, og på grunn av den skepsisen som vi hadde i starten, har løsningene blitt veldig god fordi vi har gått tydelig gjennom rutiner for sikkerhetsmarginer, slik at det ikke skal være noen tvil når noen blir tatt, sier Guttormsen.

Ifølge Guttormsen henlegges mellom 30 og 37 prosent av alle biler som tas i vanlige fotobokser, mens tallet på gjennomsnittsmålinger er 38 til 45 prosent. Årsaken til henleggelse kan være for eksempel for uklart bilde av sjåføren.

- Årsaken til forskjellen vet vi faktisk ikke. Det kan være tekniske ting, og det kan være innkjøringsrutiner. Henleggelsesandelen kan fremstå høy, men den er likevel lav i forhold til andre land - selv i forhold til Frankrike der det er bileier som er juridisk ansvarlig. Måten vi gjør dette på i Norge tåler godt sammenligning med andre land, sier Guttormsen.

Her er det innført gjennomsnittsmåling. Flere strekninger er planlagt, blant annet en rekke tunneler.