Test: BMW M4 CS (2018)

Biltest

M4 CS er kanskje den mest spennende bilen vi har kjørt noen gang. Men det absolutt ikke alt den takler like godt.

M4 CS er kanskje den mest spennende bilen vi har kjørt noen gang. Men det absolutt ikke alt den takler like godt.

Vi var utrolig skuffet. Så endret alt seg.

05.08.18 13:08

Det gode

  • Kanskje den mest kjøreglade bilen vi har kjørt noen gang
  • Kan ganske enkelt en bil som gir deg lykkefølelsen
  • Fantastisk mellomakselerasjon
  • Bilen snakker til deg gjennom rattet som få andre biler
  • Bakseteplass og bagasjeplass ivaretatt, selv om det er en verstingbil
  • Har fått visuelle oppgraderinger som gjør at den skiller seg ut

Det dårlige

  • Forholdsvis mye støy
  • Spinner svært lett med kalde dekk
  • Mangler dørhåndtak og oppbevaring innvendig
  • Lyden er ikke BMWs beste
  • Testbilen koster ca 1,5 millioner
  • Ikke adaptivt understell
  • Veldig gode seter for aktiv kjøring, men gir noe tresmak over tid

Det grusomme

  • Vanskelig å oppleve bilen fra sin beste side i lovlige hastigheter

Fakta

BMW M4 CS



M3/M4 er modeller som ikke trenger noen nærmere introduksjon, og denne generasjonen har vært en ganske utrolig reise.

Mens forrige generasjon med V8-motor kanskje var høydepunktet for M-bilene, gjorde BMW i 2014 en kontroversiell endring: Den nye modellen (F80) fikk færre sylindre og erstattet de med en turbo.

 

Problemet med bilen skulle vise seg å være noe annet: På vanlig vei var bilen for ivrig, for nervøs. Bilen ville logre med rumpa, når vi bak rattet ikke ønsket det. Vi følte vi måtte holde tilbake. Det er det siste man vil gjøre i en skikkelig sportsbil.

BMW forsto åpenbart at første forsøk ikke var perfekt, for etter hvert lanserte de den såkalte «Competition pack»-utgaven. Dette er en bil som ikke bare ga bilen mer krefter, men som gjorde bilen langt mindre nervøs. Mer kjørbar. Regelrett moro!

Enda bedre ble det da BMW lånte oss en bil med eksosanlegg i titan, som ga bilen et heftig lydbilde. Endelig var M3/M4 i ferd med å bli den drømmebilen vi husket fra forrige generasjon.

 

BMWs revansje?

Men BMW var ikke helt ferdig med å flikke på M3/M4. De har nå laget en bil som skal fylle rommet mellom den kompromissløse M4 GTS og Performance Pack- og aldri før har vi vært mer usikker på hva vi skulle mene.

CS er nemlig dels basert på nettopp den utskjelte verstingbilen M4 GTS. Men det er også et forsøk på å lage en råere M4 utgave, uten å gå helt over streken.

 

De viktigste endringene er at bilen er strippet for litt luksus for å få ned vekten og at effekten er økt med 28 hestekrefter til 454. Dreiemomentet er også økt med 50 Nm til 600.

Det er også gjort endringer i demperoppsettet, det er brukt karbonfiber der det er mulig - og det er et nytt panser, ny vinge og nye skjørt.

 

Umiddelbar misnøye

Da vi plukket opp bilen hos BMW på Fornebu var det en umiddelbar følelse av skuffelse. Lyden var ikke spesielt fin - noe som er ganske essensielt i en bil som har redusert lyddemping for å få ned vekten. CS veier nemlig 50 kg mindre enn standardbilen.

Dørene mangler enkle ting som oppbevaring og dørhåndtak. Men til gjengjeld har du en stropp du kan dra i.

Innvendig har de fjernet mye som gjør en bil lett å leve med. Enkle ting som dørhåndtak er forkastet og byttet ut med stopper du kan dra i. Det samme er alt som er av oppbevaringsplass. To koppholdere er alt du har til disposisjon. Og AC-systemet er byttet ut med en halvautomatisk greie som ser ut som den kommer fra 90-tallet.

 

På vei ut av Fornebu-området opplevde vi at bilen spant flere ganger uten at vi ønsket det - og det var med alle sikkerhetssystemer skrudd på. Halv-slick-dekkene (Pilot Sport Cup 2) ga tilsynelatende ikke særlig feste.

 

Men vi hadde bestemt oss for å ta en skikkelig rundtur i Telemark for å teste bilen. Dessverre fortsatte å spinne under akselerasjon på påkjøringsramper, og til og med i rundt 90 km/t på motorveien når vi skulle legge oss ut.

Det var i det hele tatt en ganske ubehagelig og nervøs opplevelse - og med betydelig høyt støynivå tenkte vi at dette kom til å bli en slitsom tur. Forholdsvis stiv er bilen også - selv om den ikke var så hard som vi hadde forventet på forhånd.

 

Det verste av alt var egentlig at akselerasjonen ikke oppleves så veldig brutal heller. På papiret skal det være 3,9 sekunder, men slik kjennes det i grunn ikke ut. Men vi kan ha vært påvirket av at vi nettopp hadde kjørt Audi R8 V10 Plus.

Så snur alt

Den umiddelbare misnøyen forsvant derimot som dugg for solen da vi fikk bilen inn på svingete småveier. Med litt temperatur i dekkene og en aktiv kjørestil forvandles bilen til noe av det absolutt mest kjøreglade og fantastiske vi har kjørt noen gang. Dette er en bil i Porsche-liga.

 

Gjennom rattet kjenner du hver eneste kontur på veien, og du vet alltid nøyaktig hva bilen gjør. Styringen er uhyre presis, og det oppleves som om du kan styre bilen med millimetermargin selv ved kraftige gasspådrag.

Girkassen er lynrask, og i sin mest aggressive innstilling bidrar den med et skikkelig spark i ryggen hver gang et nytt gir mates inn.

 

Etter å ha kjørt bilen noen dager er vi fortsatt ikke spesielt imponert over akselerasjonen på rett strekke fra 0-100, men mellomakselerasjonen er helt vanvittig! Motoren er virkelig i sitt ess i de hastighetene du ligger i når du kjører aktivt på svingete veier - du vet i øvre halvdel av turtallsregistret på de lavere girene.

M-knappene på rattet gjør bilen til et monster.

Balansen i bilen er ikke bare nær perfekt, den oppleves som perfeksjon. Det er ikke ofte man opplever å faktisk kunne justere bilen med gasspedalen i svinger, men med M4 CS er det mulig.

 

Å kjøre bilen aktivt på gode veier fremstår ganske enkelt som en lykkefølelse.

Får vi anbefale bilen på blå resept for depresjon?

Og når du må bremse, så sørger de heftige dekkene og keramiske skivene for at du stopper raskt. Hver eneste gang.

Setene er svært gode å sitte i over kortere perioder, men over en hel dag kan de bli litt harde.

Farlig god

Utfordringen er derimot at bilen er så kapabel og utrolig at det er vanskelig å få det beste ut av bilen i lovlige hastigheter - med mindre du vet hvor du virkelig finner de aller mest utfordrende veiene.

I praksis er det vanskelig å se på bilen som noe annet enn en «track day»-bil. Det er så mye krefter, og så mye brutal perfeksjon, at det bare er når bilen presses til sitt ytterste at den kommer til sin rett.

Da er det til gjengjeld svært lite annet som kan måle seg.

Porsche-folket vil helt sikkert fremheve et par eksempler fra 911-porteføljen.

Det er ikke dermed sagt at du ikke kan bruke bilen som en hverdagsbil. Det er overraskende mye plass i baksetene - og bagasjeplassen er på romlige 445 liter.

BMW har ikke falt for fristelsen til å fjerne baksetene helt for å spare vekt - eller fylle baksetene med bur.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.