Det gode
- Har blitt det A-klassen burde vært i forrige generasjon
- En teknologibombe
- Svært rafinert drivlinje
- Håndterer dårlig vei svært godt
- Oppleves som en Mercedes å kjøre
- Et veldig attraktivt interiør
- Gode seter
- Et behagelig design
Det dårlige
- Bakseteplassen er litt knapp
- Prisen er forholdsvis høy
- Stemmestyring fungerer ikke på norsk
Det grusomme
- Ingen elektrifisering
Hvordan kan man oppsummere den nye A-klassen enklest mulig?
Da den forrige generasjonen A- og B-klasse kom, var ikke min bedre halvdel spesielt begeistret. Jeg husker de konkrete ordene svært godt, men skal ikke sitere henne direkte. Innholdet kunne oversettes med at en Mercedes som opplevdes så vesentlig mye dårligere enn de andre modellene, ikke ga noen mening.
Men når A-klasse nå har kommet i ny generasjon (W177), var reaksjonen en helt annen. Plutselig var dette en bil hun mente familien burde gå til anskaffelse av.
En helt annen verden
Forrige generasjon A-klasse var på mange måter et veldig merkelig konsept. Målet var uttalt å lokke nye kunder til Mercedes, men måten de gjorde dette på var å lage en Golf-konkurrent med et fokus på opplevd kvalitet som var milevis unna det du fant i de større modellene.
På veien fikk man rett nok noen ganske morsomme opplever. Den hysteriske A43 AMG er fortsatt en av de mest hysteriske bilene vi har kjørt, og A250 Sport ga mye av den samme følelsen til en langt lavere pris.
Men som en totalpakke ga aldri en vanlig A-klasse helt mening.
Strekker seg mot de store
Den nye generasjonen er derimot et helt annet dyr. Fremfor å lage en bil som så tydelig skiller seg fra den komforten og luksusen Mercedes eller er kjent for, har de laget en splitter ny småbil som er så stappet med teknologi og luksus fra de større modellellene som det er mulig.
Rattet er hentet rett ut fra storebror. Skjermløsningen er like så. Teknologien bak skjermene er derimot et hakk over S-klasse. At bilen er teknologisk frempå understrekes av en liten detalj som at den ikke har vanlig USB-tilkobling, kun USB-C-kontakt.
Mercedes gjør i sin reklame et stort nummer ut av stemmestyringsfunksjonaliteten til bilen, som lar deg gjøre svært mye med nettopp stemmekommandoer i ren Google-stil: «Hey, Mercedes».
Siden Mercedes har gjort så mye ut av dette allerede, og det faktum at stemmekommandoene ikke fungerer på norsk, gjør derimot at vi lar dette bare være nevnt.
Det som er mindre kommunisert er at det oppgraderte infotainmentsystemet beint fram er strålende selv om du ikke bruker stemmen. Du kan bruke Apple Car Play, men systemet er nesten så bra at vi tenker: Hvorfor det egentlig?
Det hjelper selvsagt på at de har erstattet styringsløsningen i midtkonsollen med et avansert pekebrett som faktisk fungerer.
Voksen kjøreopplevelse
Motoren i vår testbile er en splitter ny 4-sylindret turboladet bensinmotor som yter hyggelige 163 hestekrefter ved 5500 RPM og 250 Nm dreiemoment allerede fra 1620 RPM. Kreftene sendes gjennom Mercedes' silkemyke 7-trinns automatiske girkasse og ender på forhjulene.
I kombinasjon med et overraskende tilgivende, men likevel kompetent understell sørger det for at bilen i aller høyeste grad lever opp til Mercedes' rykte som en leverandør av behagelige kjøreegenskaper, med et lite kraftoverskudd.
Det er særlig bilens evne til å håndtere skikkelig dårlig vei som imponerer, samtidig som du også kan det litt moro når svingene kommer. De råeste sportslige egenskapene forventer man ikke fra en Mercedes med normal motor, men som man kan se på bilen har ikke tyskerne gjort bilen nevneverdig høy. Det betyr noe.
Støynivået er lavt, lydanlegget fra Burmester er av de beste på markedet, sittekomforten i sportssetene er strålende - og det er på mange måter lett å tenke at Mercedes har laget klassens beste bil.
Alt er rett nok ikke helt toppklasse. Sportsseter og barneseter er ikke en optimal kombinasjon i kompaktklassen. Og selv om bagasjerommet på papiret er på forholdsvis romslige 370 liter, oppleves bagasjerommet litt trangere enn hva du får i A3.
Konklusjon
Den nye A-klassen fremstår på mange måter som det den burde vært fra starten av: En liten Mercedes som ikke går på akkord med DNA-et. De har benyttet anledningen til å fylle bilen med alt du kan drømme om av utstyr på en bil i denne størrelsen, og det er overraskende vellykket.
Samtidig er det slik at kvalitet koster. Vår testbil har en listepris inkludert leveringkostnader på 392.900 kroner, før den er spekket med 161.600 kroner med ekstrautstyr.
Totalprisen blir da over 550.000 kroner for en Golf-konkurrent. Til det får man en brukbart utstyrt Golf GTI.
I ekstrautstyret ligger veldig mye av det som gjør dette til en bil som hever seg over konkurrentene, inkludert lydanlegget fra Burmester, det unike infotainmentanlegget, HUD-en, de enorme AMG-felgene, panoramasoltaket og en bråte med aktive sikkerhetssystemer.
Den største utfordringen er nok likevel den at du kan glemme å få den som elbil eller hybrid.