RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Test: Mercedes G63 AMG


2. GENERASJON: Mercedes G-klasse har etter nær 40 år blitt totalt fornyet.
2. GENERASJON: Mercedes G-klasse har etter nær 40 år blitt totalt fornyet.
Sist oppdatert:
Den villeste, mest absurde bilen du kan få tak i.

Det gode

  • Vanvittig mye bedre enn forgjengeren på alle måter
  • Et kraftoverskudd du nesten blir redd av
  • En av markedets beste off-roadere
  • Interiør i toppklasse
  • En bil med en helt spesiell karakter

Det dårlige

  • Fortsatt ikke en sofistikert bil
  • Lydanlegget i vår testbil var dårligere enn vi er vant til fra Mercedes
  • Bakseteplassen imponerer ikke
  • Å lukke igjen dørene krever alltid mer kraft enn du tror, og derfor må du nesten alltid prøve to ganger

Det grusomme

  • Komplett umulig å forsvare med fornuft

I 1990 kom det en ganske betydelig oppgradert utgave av Mercedes G-klasse - gjerne omtalt som Geländewagen, som likevel i stor grad var basert på en bil som ble lansert i 1979.

Det er derfor en stor mileplæl når Mercedes nå har lansert det som offisielt er 2. genereasjon av en av de mest ikoniske bilene på veien.

Du må riktignok lete litt for å se hvor visuelle endringene befinner seg. Den nye G-klassen er nemlig påfallende lik bilen den erstatter. Den ser fortsatt ut som en boks med hjul.

Men stort sett alt er nytt. Bilen er over 5 centimeter lenger, over 12 centimeter bredere og en anelse høyere. Og interiøret er hevet mange, mange, mange hakk fra forrige generasjon. Det bygger nå i stor grad på det samme interiøret som du finner i E-klasse - og vekten er også betydelig redusert.

Det eneste som virkelig er gjenkjennelige er den utrolige skranglelyden når du lukker dørene på bilen. Her er det ikke noe «soft close», og du må bruke rå makt for å lukke dårene skikkelig.

Mye, mye bedre å kjøre

Det å kjøre forrige generasjon av G-klasse var det som man enten elsket eller hatet. Jeg må være så ærlig å si at jeg aldri ble noen fan: Det var - og føltes som - en gammel off-road-bil. Styrefølelsen var beint frem forferdelig, rattet måtte alltid vris mye lenger enn det som føles naturlig og understellet viste seg ikke fra sin beste side på vanlig vei.

Den nye generasjonen er noe helt annet. Viktigst av alt er at styrefølelsen har blitt massivt mye bedre, og du slipper å føle at du skal stenge en ubåt-dør hver gang du kommer i en sving.

Du sitter fortsatt i en voldsomt høy bil med høy bakkeklaring, men kjøreegenskapene er bare av en annen verden. Det gir ingen mening å beskrive dem, det er som dag og natt. Du kjører nå en stor SUV, ikke en gammel lastebil.

Lyddempingen er også i en helt annen kategori enn tidligere.

Det er ikke dermed sagt at den er sofistikert, for det er den på ingen måte. Vi snakker om en bil som fortsatt ruller godt i svingene, og som definitivt har litt å gå på når det gjelder å jevne ut de verste ujenvhetene på veien.

Men på en annen side: Det er neppe mange andre biler på markedet som slår denne utenfor veien, med sperre på alle tre differ - hvis du ønsker.

En helt absurd motorisering

Vår testbil er verstingutgaven: AMG-utgaven med en 4-liters biturbo V8-motor.

Dette er den samme som sitter i blant annet GLC 63S, men i G63 yter motoren 585 hestekrefter og tilbyr et dreiemoment på 850 Nm.


Det går ikke an å understreke nok hvor absurd det føles. For selv om bilen har blitt vesentlig bedre enn sin forgjenger, så sitter du høyt, du har mye vekt - og vekten sitter høyt. 0-100 unnagjøres på papiret på 4,5 sekunder. Det tror vi på.

Ved en kick-down brøler den ellers forholdsvis godt lydisolerte bilen til, mens den sliter med å plante alle kreftene i bakken. Den skyter fart på en måte man ikke forventer i en bil som fortsatt ser 30 år gammel ut.

Mens beruselsen tar deg, må en huske på at farten ikke med full mundur kan tas med inn i svinger: Da kan du fort få nok med å holde deg fast.

Vi omtalte en gang en Mini Cooper S som å være som ei vilter flue. G63 er ingenting som det. Det er mer som et sint nesehorn som angriper.

Resultatet er at du sitter med en svært imponerende off-roader med en akselerasjon ut av den ville sportsbil-verdenen, som likevel får en Model X til å fremstå som leken. Og så toppes det hele med et ganske så luksuriøst interør.

Det er rikelig med plass i bagasjerommet.

Noe av det mest politisk ukorrekte du kan finne

Det er ikke til å komme utenom at G63 er en bil man blir litt glad i. Det er så vanvittig unødvendig, overveldende, brutalt og brautende at det bringer frem et slags urinstikt i deg.

G-klasse er en stor bil - panseret er nesten like høyt som taket på en A-klasse.

Det er samtidig en bil som er så politisk ukorrekt som det går an å få blitt. Se for deg at du setter deg ned med en representant fra miljøbevegelsen og skal overbevise ham om at du faktisk trenger denne bilen som bruker farlig nær to liter per mil på helt vanlig bruk.

Det lar seg ikke gjøre. Men du glemmer fort din egne manglende fornuft når du kjører over den økologiske, veganske, resirkulerte sykkelens hans - mens ørene dine fylles med den herligste V8-lyden som bare AMG kan produsere. Selvsagt samtidig som lydanlegget fra Burmester gjør sitt beste for å skinne gjennom lydveggen.

Dette gjør du selvsagt i en sittestilling som ikke er helt optimal, fordi barnesetet har litt dårlig plass i baksetene - som med all ærlighet er litt for små til formålet.

Bakseteplassen er helt ok for folk flest, men du må ofte ganske mye plass i forsetene om du har store barneseter.

Inspirerer en ny generasjon

I forbindelse med nettopp barnesetetest tok jeg med meg min 3 år gamle datter i garasjen, hvor hun fikk høre på motorens brumling.

På med sportsmodus. Ned med vinduet. Inn med gassen.

- Mer pappa! Mer!

Litt senere var vi tilbake på samme sted med en langt mer fornuftig bil med 4-sylindret bensinmotor.

- Brumle litt, pappa. Brumle!

Hun husket åpenbart hva som skjedde i G63, så jeg forsøkte å gjenskape øyeblikket. Ned med vinduet. Inn med sportsmodus. Inn med gassen.

- Det brumler ikke, pappa. Det er kjedelig.

Det er litt trist å tenke på at hun skal vokse opp i en verden med elmotorer.

På en annen side, å betale 2,5 millioner for denne bilen er uansett utenfor rekkevidde i dag. Den renere luften er et greit substitutt.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere