Gå til Nettavisen Motor

Sprengkulda har meldt seg, og i løpet av denne uka kan temperaturen falle under 20 kalde i hovedstaden. Med kulda følger motortrøbbel.

BilXtra melder at det fremdeles er svært mange som fastholder vanen om å helle kondensfjerner på tanken for unngå motorstopp.

Men dette er stikk i strid med råd fra fagfolk.

- Kondensfjerner gjør vondt verre
- Vi får svært mange spørsmål om dette i løpet av vinteren. Til tross for alt som er sagt og skrevet om temaet, så er nok gammel vane vond å vende, sier Ove Bakkemo i verkstedkjeden BilXtra i en pressemelding.

Les også:Dette koster deg 2000 kroner

Les også:Så lett mister du lappen

Både Bakkemo i BilXtra og kommunikasjonsrådgiver i NAF, Jan Ivar Engebretsen, påpeker at moderne biler ikke trenger kondensfjerner, og tåler stoffet dårligere enn hva gamle biler gjorde.

- Nå fraråder vi som hovedregel å bruke kondensfjerner basert på isopropanol. Vannet i dette stoffet blir værende igjen i tanken når alkoholen er borte. Vann er tyngre enn drivstoffet, og legger seg på bunnen av tanken. Jo mer vann, desto større fare for at dette blir sugd inn i drivstoffsystemet, sier Bakkemo.

I så fall kan vannet skade drivstoffpumpa og dysene.

- I dagens bensin og diesel blandes det inn biodrivstoff som inneholder alkoholer. Dette øker tørrheten og faren for å tiltrekke seg fukt og kondensvann. Verken vann eller alkohol gir noen smørende effekt, og tradisjonell kondensfjerner gjør vondt verre, sier daglig leder i Lütken & Co., Einar Noreng, i pressemeldingen.

Det eneste unntaket er dersom du skal parkere bilen for hele vinteren. Da kan en dose kondensfjerner i noen grad forhindre rusting.

Engebretsen påpeker at det er sjelden bensinen eller dieselen blir frossen.

- Det er kun dieselbiler vi ser at dette kan skje. Dersom det er veldig kaldt, kan dieselen fryse. Da kommer det kondens i dieselfilteret som kan gi problemer, forteller Engebretsen.

Les også:Slik sparer du bensin

Les også:Disse går under 0,45 på mila

Feilkobling av startkabler
Forsikring dekker som regel ikke feilkobling av startkabler, og det kan koste deg dyrt dersom du ikke leser instruksjonsboka som følger med bilen.

Begge biler kan bli ødelagt ved feilaktig bruk av startkablene. Det også en viss eksplosjonsfare forbundet med feilkobling.

Nyere biler kan få skader på bilens elektronikk ved dårlig utført starthjelp, og da kan det raskt dreie seg om skader for flere titalls tusen kroner. I tillegg kan også dynamoene ryke ved feilkobling.

- Vi har hatt enormt mange utrykninger allerede da temperaturene krøp ned mot null grader. Det er da bilene med dårligst batteri flater ut, forteller Engebretsen i NAF.

Faren for at batteriet lader seg ut øker når gradestokken kryper nedover.

- Dette gjelder spesielt gamle batterier som er dårlig vedlikeholdt, sier Engebretsen.

Både kulden og fuktigheten i luften bidrar til at eldre batterier med mye irr lader seg raskere ut enn vanlig.

Slik bruker du startkabler riktig
Aller først bør du ta ut nøkkelen av tenningen i begge biler, for å være helt sikker på at det ikke finnes noen åpne systemer i bilene som kan kortslutte eller låse seg.

Dersom du kobler feil, kan du risikere at batteriet eksploderer.

Den siste klemmen som skal monteres, minusklemma, skal lengst bort fra batteriet for å ikke antenne eventuell knallgass som er utviklet i et utladet batteri. Engebretsen påpeker at det finnes eksempler på at folk har mistet livet ved slik feilkobling.

Når du har fått start på bilen, skal du være meget observant når du kobler startkablene fra igjen.

Da står systemene åpne på begge bilene, og det finnes en spenningsforskjell mellom de to batteriene.

- Man kan få en stor gnistring i det man tar av klemma. Det beste er å la bilene stå i 10 minutter med kablene på, før man fjerner de. Da utligner man spenningsforskjellen og mindre fare for gnistring, forteller Engebretsen.

Annonse: Finn nyttig tilbehør til bilen i Nettavisen Motorshop!

Guide til kobling av startkablene:

1. Ved påkobling av startkabler hvor en bil har et tomt batteri vil det oppstå gnister når siste kabelklemme nr. 4 blir satt på (se skissetegning). I dette gnistøyeblikket kan det oppstå opp imot 3000 Volt overspenning (transienter) som igjen er en fare for elektronikken i bil.

2. Ved påkobling av startkabler skal for all sikkerhets skyld tenningsnøklene til begge bilene fjernes fra tenningslåsen. Dette for å være sikker på at nøklene ikke er i en slik posisjon som gjør at tenningssystemet «står åpent».

3. Ved påkobling skal siste kabelklemme nr. 4 (se skissetegning) kobles til gods, dette punktet må være av god metallisk kontakt, så langt unna batteriet som mulig. Grunnlaget for dette er at i et utladet batteri kan det ha dannet seg knallgass som igjen kan være med på å lage en eksplosjon hvis det gnistrer når kabelklemme nr. 4 blir satt på og kabelklemma er for nær batteriet.

4. Når startkablene er montert på begge bilene skal den hjelpende bilen startes først for så å starte den bilen som trenger hjelp.

5. NB! Den største faren for å skade elektronikken på bilene ved starthjelp er når startkablene skal kobles fra bilene igjen.

Når bilen med tomt batteri har startet skal startkablene fortsatt være tilkoblet en stund til for å utligne spenningsforskjellen mellom det tomme batteriet og det hjelpende batteriet. Dette for at det ikke skal oppstå gnister/overspenning ved demontering når det elektriske systemet «står åpent» etter at den trengende bilen har fått startet.

NAF oppfordrer derfor å bruke startkabler med overspenningsvern.

Les også:9 av 10 dropper å sjekke dette

Les også:Har du dekkene feil vei?

- Bruk batterilader
- Bruk batterilader hjemme, og hvis du ikke har det så bør du dra på nærmeste verksted, oppfordrer Engebretsen.

Årsaken er at dynamoen alene ikke kan fullade batteriet, og du risikerer flatt batteri selv når batteriet er 80 prosent ladet opp.

- Småkjøring tærer mye på bilens dynamo, og kan raskt gi flatt batteri. Men selv på en tur fra Oslo-Trondheim blir ikke bilbatteriet toppladet, sier Engebretsen.

Har du hatt flatt batteri og brukt startkabler, bør du ikke kjøre videre.

- Da kan du oppleve at du raskt står stille igjen. Batteriet bør få lading fra batterilader før det kan friskmeldes, sier Engebretsen.

Batteri med irr
Batteri med irr fører til dårlig kontakt, og kan spise opp materialet på batteriet.

Ser du irr på batteriet, bør du vaske det rent så fort som mulig.

- Bruk lunkent såpevann, og smør batteripolskoene med vaselin eller syrefritt fett. Hell gjerne en bøtte med rent vann over til slutt, oppfordrer Engebretsen.

Les også:7 av 10 biler har feil dekktrykk

Hjelpemidler som du må ha
- Vi rykker ofte ut til folk som har fastfryste dører, forteller Engebretsen.

Hans råd er å anskaffe seg låsspray.

- Har du ikke det når uhellet er ute, kan du fylle en bærepose med varmt vann og legge på døra for å tine opp, sier Engebretsen.

Etter bruk av låsspray, bør du bruke låsolje. Låsspray tørrer nemlig ut oljen.

En annen ting som er gull verdt er silikon.

- Smør alle lister i dører og bagasjelokk med silikon, for å hindre gjenfryste dører, påpeker Engebretsen.

Kjettinger, sammenleggbar spade, teppe og niste kan også være nyttig å ha med på fjellet.

- Ved fjellovergangene har vi hatt en del skrekkhistorier. Verst var vel et tilfelle for noen år siden, hvor flere biler sto fast ved Dovrefjell. Her ble de stående i 9 timer. Man kan jo tenke seg hvor kaldt det er å sitte i bilen kun i én halvtime uten fyring, forteller Engebretsen.

En ekstranøkkel bør du også huske å ta med.

- Mange mister nøkkelen, spesielt i snøen på skitur. Ett godt råd er å oppbevare den i håndvesken til dama eller kona, for vesken er som oftest med overalt, sier Engebretsen med et smil.

Les også:Slik velger du riktige dekk

Les også:Har du en elefant i baksetet?

Mer om bil, MC og trafikk finner du i Nettavisen Motor