Bra sang og veldig kule dansenumre, mener hun. Og fortsetter: De aller fleste kjenner jo til handlingen og personene i Blåfjell. Den begynte på TV elleve år før jeg ble født! Jeg vet at mange ble lei seg da NRK tok den av i 2015. Dette er jo ikke noe jeg husker så mye av, men jeg hadde på et tidspunkt blånisselue jeg og. «Jul i Blåfjell» var liksom alltid en del av forberedelsene til jula.

NRK har vært flinke til å fornye kalenderne sine de siste årene. Det store spørsmålet er om «Jul i Blåfjell» fortsatt begeistrer etter så mange år? Jeg er i tvil om de som ikke har et nært forhold til historien eller kanskje ikke kjenner den i det hele tatt, skjønner konflikten sånn med en gang. Det er jo en slags handling inni der! Den er ikke så tydelig forklart i denne forestillingen.

Under all sangen og dansen ligger det noe alvorlig. Det handler om forsøpling av naturen og det handler om fremmedfrykt. Hvordan Rødnissejenta blir tatt imot og behandlet handler jo om veldig dagsaktuelle og moderne problemer: Integrere folk og ta vare på de som av en eller annen grunn skiller seg ut.

Måten den alvorlige siden av historien fortelles på i Chateau Neuf er etter min mening ikke nok til å bære forestillingen. Det blir litt for enkelt. Men det hjelper med flott sang, musikk og, ikke minst, dans! Danserne er unge og råflinke. Anført av «dansekaptein» Kevin Haugan gir dansenumrene masse tempo og skikkelig liv på scenen. Imponerende koreografi rett og slett.

Sang og dans er så bra at det forsvarer et besøk i Chateau Neuf alene. Jeg har sett en utenbys teateroppsetning av «Blåfjell» tidligere og den hadde ikke den samme energien. Og ikke like gode sangere på langt nær. Noen må trekkes spesielt fram: Inger Lise Rypdal som dronning Fjellrose synger nydelig rett og slett. Passer perfekt til rollen. Jeg ble også imponert over Ane Eikemo som spiller Turte. Hun virkelig kler rollen. Det samme kan jeg si om Sofie Bjerketvedt som Rødnissejenta.

Så skal jeg ikke glemme at det er mye å le av også. Alle ungene rundt meg lo veldig godt av Håvard Lilleheie som Lillegutt og Siw Anita Andersen som Mamsen. De to rotehuene ble nok de minste ungenes favoritter.

Min favoritt? Uten tvil den lille geita Blåne spilt av Mathilde Gaalaas-Berg. Søt, morsom og veldig sjarmerende.

«Jul i Blåfjell» er en familieforestilling. Spørsmålet er hvor små unger som har glede av den? Det er ikke noe veldig skummelt på scenen, men noen småting kan kanskje vær litt mørke og mystiske for de minste. Jeg synes ungene skal være i sjuårsalderen, men her kan det være forskjeller på unger. Og foreldre eller besteforeldre er jo med.

Uansett, og her er mormor og jeg helt enige: Som familieforestilling og metode for å få opp julestemningen er «Jul i Blåfjell» perfekt.

«Jul i Blåfjell»

Spilles i Chateau Neuf, Oslo til 18. Desember

Molly Nagel er 12 år og går i 7. klasse. Hun skriver om barne- og ungdomsbøker for Nettavisen.