I mine ører er Vigleik Storaas en melodiker og lyriker på aller øverste hylle - jeg mener verdensklasse. Han følger på mange vis i fotsporene til salige Egil Kapstad, men har så definitivt skapt sitt eget tonespråk også. Til tross for det så kan det altså gå både vinter og vår mellom hver gang det er mulig å treffe på Storaas sitt univers. Det er intet mindre enn veldig synd, og derfor er det bortimot høytidsstund når det først skjer.

Denne onsdagskvelden på Oslos varmeste og herligste jazzklubb/pub Herr Nilsen fikk vi hilse på musikken fra plata "Open Ears" som blei gitt ut i 2010. Jeg måtte gå tilbake til anmeldelsen min av plata for 12 år siden for å sjekke om jeg var enig med meg sjøl og - puh - det var jeg heldigvis. Jeg mente nemlig musikken var storveis den gangen og konserten på Nilsen var av samme klasse.

Musikken Storaas bringer til torgs er nemlig alltid av typen tidløs - "Open Ears" er minst like frisk, relevant og livsbejaende i 2022 som i 2010. Jeg føler meg rimelig sikker på at Storaas ikke vil bli voldsomt fornærma når jeg nevner Bill Evans som en referanse i tillegg til Kapstad og de inderlige arrangementene kvintetten - det var en septett på plata - forvalter og videreformidler på best mulig måte, var av slaget som blir med meg lenge.

Når Storaas har henta fra hylle type øverst og fått med seg Tore Brunborg på tenorsaksofon, Mats Eilertsen på bass, Per Oddvar Johansen på trommer og Tore Johansen på trompet - samme gjengen som i 2010, så mer enn antyder det at dette var et slags mestermøte der de på scena trivdes i like stor grad som oss i publiken.

Når det heile blei toppa med en av Norges aller flotteste stemmer, Elin Rosseland, som satt inn på ekstranummeret og sang nydelige "Forventning" fra Fair Play-samarbeidet hun hadde med Storaas på slutten av 80-tallet, så gjorde det en minneverdig kveld til noe ganske så herlig.

Vigleik Storaas - Herr Nilsen, Oslo Jazzfestival - 17. august - Utsolgt