Øystein Wingaard Wolf (64) er ei stemme jeg har hatt et veldig av/på forhold til gjennom mange tiår. Poesien hans har fascinert meg og plateutgivelsene hans på Kirkelig Kulturverksted, helt tilbake til debuten i 1998, har fortalt meg at han er en musikalsk fyr også. Likevel tar det mange år mellom hver gang vi "snakker" sammen. Jeg skal ta på meg min del av skylda for det, men jeg tror heller ikke Wingaard Wolf løper ned dørstokkene verken til forlagshusene eller til platestudioene i tide eller utide.

Nå har han heldigvis gjort det og nok en gang fascinerer han meg - veldig. Med sin ru og upolerte stemme synger han på et vis så langt bortenfor skjønnsang som vel tenkelig. Det er en av årsakene til at han og budskapet hans tiltaler meg. Han får meg til å lytte, fordi han sier meg at han har noe å melde.

Han forteller oss om et levd liv og det er grunnen til at jeg tror på han. Tematisk handler tekstene hans om alt fra europeisk historie og samtid til erotikk og til at alt ikke har vært så enkelt. Måten han formidler det på gjør at du vet dette er ekte og ærlig.

Hvor befinner Wingaard Wolf seg musikalsk? Kall det gjerne et slags viseunivers, men her finnes spor av blues, chanson og andre herligheter også. Han får fint reisefølge av blant andre multiinstrumentalist Einar Stenseng og Torgeir Waldemar som begge har vært med og produsert også.

Dere der ute som digger Tom Waits og Cornelis Vreeswijk, vil føle dere hjemme i universet til Øystein Wingaard Wolf også. Jeg tipper Cornelis tar seg en stenkare der oppe når han lytter til "Napoleon Wolf".