Kombinasjonen av vanvittige norske bilavgifter, en noe spesiell amerikansk bilkultur og ikke minst det faktum at det er en del ting som er lov i USA, som ikke er lov i Norge, gjør at noen av de mest populære bilene i over dammen ikke er tilgjengelig i Norge.

Snakker du for eksempel med Chevrolet i Norge, så selger de deg gjerne en bil. Men du kan glemme å få tak designlekkerbisken Camaro - men de selger deg gjerne en koreansk Daewoo som de har slengt et Chevy-merke på.

Skal du få tak i de råeste amerikanske modellene må du enten importere selv - eller kjøpe bilene gjennom for eksempel GM-nettverket i et av de få europeiske landene som selger de amerikanske versjonene. Og så må du få den inn til Norge - hvilket betyr blant annet fortolling og ombygging til norske regler.

Og det er en grunn til at de amerikanske bilene ikke selges i bøtter og spann på det europeiske markedet. Amerikanske biler har et rykte på seg for å være litt mer stil enn substans. De bilene vi virkelig forbinder med det amerikanske markedet har enorme motorer - og litt problemer når det nærmer seg en sving.

Dette bildet har endret seg noe de siste årene, faktisk hos både Ford, Chrysler og GM - men det er fortsatt slik at amerikanske biler trolig fortsatt gjør seg best på amerikanske veier.

Under har vi samlet noen av bilene som likevel fortsatt gir oss lysten til å ta flyturen over for å prøve amerikansk bilkultur!

Ford Mustang
Mustang fremstår fortsatt som nærmest definisjonen på en god, gammel muskelbil. Bilen er slik den blir produsert ikke godkjent på norske veier, så med mindre du spesialimporteren den og gjør litt modifikasjoner på den får du ikke norske skilter på den.

Men det morsomme med Mustang har alltid vært at det har vært en heftig bil som det har vært mulig for hvermannsen å kjøpe - i USA altså, der de ikke har drakoniske bilavgifter på alt som ikke er 1,6 liters dieselmotor.

Mustang begynner i USA på bare 23.000 dollar - rundt 130.000 kroner - men det er når du kommer opp på bilen det står Shelby GT500 det virkelig begynner å bli gøy. Ja, samtidig som prisen mer enn fordobler seg.

Shelby GT500 er Fords egne interntunede toppversjon, som kanskje mest av alt konkurrerer med de tunede versjonene fra blant annet Roush og Saleen.

Bilen er utstyrt med en 5,4 liters superladet sak på 540 hestekrefter, og bilen skal klare å holde følge med biler som M3, R8 V10 og Porsche GT3 rundt en bane.

Forøvrig er Mustang en av favorittene for turister på roadtrip i USA - men da gjerne uten tak, og med en betydelig mindre motor.

Les også: Roadtrip inn i steinens land

Chevrolet Camaro
Sammenlignet med Mustang var den gamle Camaroen en gedigen fiasko, og i 2002 stopper Chevy produksjonen av bilen fordi den solgte så ekstremt dårlig.

Men på høsten 2009 var den gamle superbilen tilbake. Godt hjulpet av den første Transformers-filmen, der en prototype av bilen ble brukt som basisen for roboten Bumblebee, tok salget av bilen fullstendig av - og bilen er trolig den råeste designmessige bilen på det amerikanske markedet på mange, mange år.

Bilen fremstår muligens noe som stil fremfor ytelse, men toppversjonen av bilen leveres med en 6,2 liters V8-motor med 426 hestekrefter - som ifølge Chevy skal klare seg på under én liter per mil. På langkjøring altså. På småkjøring kan du legge på halvparten.

Akselerasjon og den typen ting oppgir ikke Chevy, men for å være helt ærlig fremstår det litt irrelevant. Dette er vel bilen du helst vil kjøre sakte med, og bare ruse skikkelig når du kjører forbi noen. Det man på godt norsk kaller en penisforlenger.

Cadillac CTS-V
Cadillac er kanskje mest kjent for sine enorme flak fra 50-tallsfilmer, og en skulle kanskje tro at dette var et av selskapene som gikk nedenom og hjem under kombinasjonen av finanskrisen og CO2-manien som har herjet de siste par årene.

Riktignok har selskapet, og moderselskapet GM, sagt at de har lagt alle høyytelsesprosjekter på hyllen, men det betyr ikke at de som allerede har vært på markedet forsvinner. Og i CTS-V har de det som etter deres egne uttalelser er verdens raskeste sedan. Og ja, den finnes også i en 2011-modell.

Under panseret i monsteret av en bil finner du en 6,2 liters superladet motor på 556 hestekrefter, som skal dra den nesten to tonn tunge bilen fra 0-100 på 3,9 sekunder. Cadillac oppgir ikke noen topphastighet, men bakgrunnen for deres påstand om verdens raskeste sedan var basert på en rundetid på Nordsløyfa på Nürburgring på 7:59.32. Rekorden har senere blitt slått av den betydelig styggere bilen Porsche Panamera Turbo - som slo rekorden med tre sekunder.

Monsteret under panseret kommer dog med en liten straff i forhold til forbruk. Cadillac oppgir 19 MPG på langkjøring - rundt 1,24 liter per mil!

Listeprisen i USA er fra 63.000 dollar - og opp til 72.000 om du vil ha litt ekstrautstyr. Til sammenligning kan vi si at Mercedes E63 AMG, som også har en 6,2-liters motor under panseret, 87.600 dollar i USA. Det er en bil som i Norge koster 2,1 millioner kroner - og en betydelig del er norske avgifter.

Dodge Viper
I noe tid har denne bilen vært litt forvirret når det kommer til navn, men den har alltids vært kjent som Viper. Eller av og til SRT. Eller av og til SRT10.

Viper har egentlig alltid handlet om å være en roadster. Den gamle versjonen fantes ikke engang med et skikkelig tak over hodet til regnskyllene, men nå har de faktisk tatt seg bryet med å lage den både med tak som du kan fjerne - og et tak som det ikke går an å fjerne i det hele tatt.

Under panseret sitter det uansett en 8,4 liters (!) V10-motor på 600 hestekrefter - som drar bilen opp til 100 km/t på under 4 sekunder. Ja, og så er det visstnok den bilen i salg i England med nest høyest drivstofforbruk.

Prisen på herligheten i USA er 92.000-100.000 dollar - og vi tør ikke tenke tanken på prisen her i landet en gang.

Spørsmålet er selvsagt om bilen egentlig bare er en litt dårlig unnskyldning av en landeveisgående utgave av en racingbil. Racingversjonen av Viper satt nemlig i 2008 en av tidenes raskeste rundetider på Nürburgring med 7:22.1 - og Viper har en racinghistorie lang som et vondt år.

Chrysler, som står bak Dodge, har etter at dagens modell kom på markedet fusjonert med Fiat. Det kommer ingen 2011-versjon av bilen, men ryktene skal ha det til at en splitter ny versjon kommer i 2012. Den som venter få se.

Dodge Challenger
Dodge har klart å fornye seg gjennom å relansere retrobiler med stor suksess de par siste årene, og selv selskapets minste biler ser ut som typiske amerikanere.

Challenger er derimot ikke en typisk amerikaner, men en bil med laaaange tradisjoner. Bilen var laget som en utfordrer til Mustang på 70-tallet, men på starten av 80-tallet la Dodge inn årene og stoppet produksjonen helt.

I 2008 fant de derimot ut at de ville gjenopplive den gamle klassikeren, og Chrysler som den gang var en del av Mercedes-konsernet tok utgangspunkt i en Mercedes E-klasse. Resultatet var en bil som ble utsolgt på forhåndssalg, og mange av disse skal ha gått for godt over listepris. En slik suksess kunne de selvsagt ikke bare la ligge, så dermed var produksjonen i gang for fullt av bilen.

Toppversjonen av bilen er utstyrt med en 6,1-liters V8 SRT HEMI-motor som dytter ut 425 hestekrefter og mer lyd enn de fleste har godt av. Og det er herlig!

På langkjøring er den dog ikke helt økonomisk. Vi snakker på 1,23 liter per mil. Ja og så var det..... 1,8 liter på bykjøring!

Prisene starter i USA på 23.000 dollar - men det er ikke med go'motoren. Da må du gå over på SRT8-versjonen som nevnt over. Da havner du fort på 43.000 dollar

Dodge Charger
Charger er en modell med en lang og ikke minst merkelig historie. Bilen som de fleste trolig forbinder med Charger er den som ble produsert på 60- og 70-tallet, som rett og slett var en skikkelig muskelbil. Så sto produksjonen stille i noen år, før de laget en forferdelig stygg variant på 80-tallet som også ble solgt under Plymouth-merket. Og så ble det helt slutt i 1987.

Men så fant Chrysler på midten av 2000-tallet at de igjen skulle børste støvet av en gammel klassiker, og i 2006 relanserte de Charger - primært basert på 60- og 70-tallsversjonen av bilen.

Charger er i dag en 4-dørs «familiebil», som er bygget på samme plattform - og strengt tatt ganske mange designelementer - som den populære Chrysler 300 fra moderselskapet. Plattformen er for øvrig den samme som Mercedes brukte til sin E-klasse på slutten av 90-tallet. Charger er nærmest en litt rundere, mer svulstig versjon av Chrysler 300 - som det faktisk finnes noen av på norske veier.

Under panseret på den virkelig spenstige versjonen av bilen på nesten to tonn, SRT8-utgaven, finner vi den samme HEMI-motoren Chrysler bruker i mange av sine andre muskelbiler: En 6,1 liters V8-er på 425 hestekrefter - om du presser den til 6000 RPM. Selskapet har så langt ikke avduket 2011-versjonen, som i fusjonsprosessen med Fiat foreløpig henger litt i løse luften. Vi tipper derimot at en 6,4-liters V8-er er det som der vil kunne bli aktuelt.

I likhet med de fleste amerikanske muskelbiler handler det mer om stil enn ytelse, og det er liten tvil om at om du ønsker en 4-dørs bil som ser litt mannlig og muskuløs ut, er dette bilen du ønsker.

Chevrolet Corvette
Undertegnede var på lanseringen av dagens C6-versjon av Chevrolette for noen år siden, og dette har utrolig nok blitt en veldig hyggelig bil. Du kan til og med få den til Norge om du snakker litt pent med GM.

Men den bilen som virkelig får tunga ut av munn er ZR1-utgaven av bilen med 638 hestekrefter! Dette presses ut fra en 6,2 liters V8-er med en vanvittig kompressor.

Det skal gi deg en topphastighet på nærmere 330 km/t - og en 0-100-hastighet på 3,4 sekunder.

Litt bensin bruker den riktignok. Rundt 1,2 liter per mil. På landeveiskjøring. Litt mer om du presser den.

Mens startprisen på en vanlig C6 i USA er «hyggelige» 49.000 dollar, slipper du ikke like billig unna om du skal ha dette monsteret, som med all ærlighet hører mer hjemme på en bane enn norske vinterveier. 111.100 dollar må du i USA legge på bordet.

Dette er forøvrig den andre av de enkelt tilgjengelige bilene hos amerikanske utleieselskaper - da gjerne i spesialversjoner med varierende motortyper.