(SIDE2):«Hva ser du på mor? Det går en stund før hun snur seg mot meg. Hun grubler litt før hun svarer: Ingenting, slett ingenting, min sønn.

- Mor, jeg er gått lei av at du alltid ser på noe, men at du aldri ser noe som helst. Fortell nå, hva er det du ser? Hva er det du savner? – Savner? Hun humrer nervøst. Ja, uansett hva du sier så står savnet å lese i øynene dine. Jeg vil vite hva du lengter etter».

I boken «Tett inntil dagene. Fortellingen om min mor» har den svenske forfatteren og journalisten Mustafa Can prøvd å få svar på spørsmålet han har stilt siden han var 16 år. Hvem var min mor? Hva tenker og drømmer hun?

Ville dele
- Om jeg kun ville skrive om min mor hadde jeg skrevet en dagbok og lagt den i en eske til mine barnebarn. Men jeg visste at min mors skjebne ikke har noen grenser, ingen geografi. Den handler om hjemløshet, skyld, sorg, savn, kjærlighet og drømmer.

- Det skal innby til kommunikasjon. Mennesket kan aldri få nok av kommunikasjon og allmennmenneskelige spørsmål. Det er mye stress i hverdagen, men man skal stoppe opp og tenke: Hva handler livet om?

Can påpeker at det handler om relasjoner. Vi er produkter av våre venner, kjærligheten og barn. Produkter av minnene.

Morens boble
- Den andre viktige grunnen til at jeg skrev boken er at jeg ville lære å kjenne min mor. Hvem var hun? Det ville jeg undersøke. Jeg har hatt denne ideen siden jeg var 16 år. Hva tenker hun? Hun levde i en egen verden, jeg ville inn i den verdenen.

Forfatterens mor Gülü Can ble født i Kurdistan rundt 1930. Hun vokste opp med sult og levde i fattigdom.

Hun fikk 15 barn, syv av dem døde. På 1970-tallet utvandret hun til Sverige med sine åtte barn for å gjenforenes med mannen som hadde da jobbet i landet i seks år. Hun reiste fra venninner og familie med en drøm om et liv uten fattigdom. Barna begynner på skolen, men Gülü kan ikke det nye språket og lever sitt liv gjennom hverdagens gjøremål. I 2005 døde hun.

Lengsel
- Mor fant sitt hjem i vår lykke. Hun kunne bodd hvor som helst så lenge vi hadde det bra. Men hun lengtet tilbake.

For Can er det viktig å få fram at hans mor ikke var noe offer.

- På samme sett som alle mennesker som var født i fattige områder, de var mennesker av sin tid og omstendigheter. Hun var en veldig sterk kvinne, og skyldte aldri på noe.

- Jeg sørger fremdeles, men nå er det en god følelse, nå ligger det langt og trygt nede.

«Tett inntil dagene. Fortellinger om min mor» ble sluppet i 2006 og er nå i salg i Norge.

Les mer om kultur her.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!