Etter enorme mengder tips fra leserne, har Sløseriprisens jury kommet frem til fem solide kandidater til Sløseriprisen 2022. Hvert av jurymedlemmene har selv funnet en kandidat, og begrunnet hvorfor akkurat den bør vinne prisen.
I denne saken presenteres alle de fem kandidatene. Du avlegger din stemme nederst i saken.
De fem kandidatene til årets Sløserprisen er preget av store budsjettsprekker på store offentlige prosjekter.
Sløseriprisen 2022
Sløseriprisen ble etablert i 2015 av Skattebetalerforeningen som tidlig fikk med seg Nettavisen som sin samarbeidspartner.
Juryen består av Mathilde Fasting, i tenketanken Civita, Karine Ugland Virik, administrerende direktør i SBF skatteadvokater og Skattebetalerforeningen , Hallgeir Kvadsheim, privatøkonomi-ekspert, programleder og inkassoregisteret-gründer, Andreas Halse, fagsjef i Agenda og Gunnar Stavrum, sjefredaktør i Nettavisen.
Jurymedlemmene har nominert hvert sitt prosjekt til prisen. Nettavisen vil presentere fem kandidater til prisen, før leserne til slutt avgjør vinneren i en avstemning. Dette er kandidatene som så langt er presentert:
- Oppussing av Nationaltheatret
- Sammenslåing og oppløsning av Viken fylke
- Fornebubanen
- Milliardinvestering i nye helikopter
- Milliardsprekk for Oslos vannforsyning
Så langt er prisen delt ut fem ganger. Den første prisen gikk til Stortinget etter deres byggeprosjekt gikk på en budsjettsmell på 2400 prosent over planlagt pengebruk. Siden har mottagerne vært NAV, Helse Sør-Øst, Vestlandet Fylkeskommune og Europavei 39.
Her er alle kandidatene til Sløseriprisen:
- Kandidat 1: Slår alarm om milliardsprekk for Nationaltheatret: – Skandale
- Kandidat 2: Dette har kostet hver innbygger i Viken nesten 800 kroner: – Et enormt sløseri!
- Kandidat 3: Fornebubanen koster nå 33.000 per centimeter: – Marerittet er ikke over
- Kandidat 4: Norge har brukt 21 år og 8 milliarder på helikopter – Det er bare ett problem: – De flyr ikke
- Kandidat 5: Oslos milliardbombe gir økte avgifter i 40 år: – Ekstremt
Milliardsprekk for Nationaltheatret
På tross av at det var bevilget hele 1,9 milliarder kroner for å rehabilitere det ærverdige bygget fra 1889. Men allerede i 2021 kunne informere om at prosjektet vil koste nærmere fire milliarder kroner.
Jurymedlem og prosjektleder i den liberalkonservative tankesmien Civita, Mathilde Fasting, har nominert denne kandidaten til Sløseriprisen 2022.
– Først og fremst er dette et eksempel på hvordan man kan planlegge seg i hjel. Selv om man nå ikke vet hva som kommer til å skje med teateret, har man visst i mange år at man må gjøre noe. Det har vært åpenbart i 20 år. Det koster å vente, sier Mathilde Fasting til Nettavisen.
Nationaltheatret: Juryens begrunnelse for nominasjon
I 2020 inngikk Statsbygg en samspillsavtale med Veidekke om å rehabilitere det over 100 år gamle teateret i Oslo sentrum.
Under fase 1 av denne kontakten slår Veidekke fast at rehabiliteringen blir to milliarder kroner dyrere enn først anslått. Den opprinnelige rehabiliteringsrammen ble i 2017 satt til 1,9 milliarder kroner.
Da Statsbygg leverte forprosjekt-rapporten viste rapporten at prislappen var steget med to milliarder kroner. Dette forprosjektet ble vraket av Kulturdepartementet. Statsbygg fikk beskjed om å lage et revidert forprosjekt innen kostnadsrammene.
I år kom denne nedskalerte versjonen uten en amfiscene. Statsbygg har fått i oppdrag av departementet å se på mulighetene for et nytt teaterbygg på Tullinløkka i tilknytning Nasjonalgalleriet.
Sammenslåing og oppløsning av Viken
Det har vært en omstendelig prosess om å først slå sammen Akershus, Buskerud og Østfold til Viken. I tillegg kom noen overganger mellom fylkene for enkelte kommuner. Deretter ble det en ny prosess å bryte opp den nye enheten.
Totalt vil både sammenslåing og oppløsningen ha medført omtrent 776 millioner kroner. Det tilsvarer 800 kroner per person i Viken.
Jurymedlem og administrerende direktør Karine Ugland Virik i Skattebetalerforeningen er den som står bak denne nominasjonen.
– Det er et enormt sløseri som kommer av at beslutninger ikke er godt nok politisk forankret på forhånd, sier hun til Nettavisen.
Viken - juryens begrunnelse for nominasjon
Juryen ønsker ikke å ta stilling til om etableringen og senere oppløsningen av Viken fylke er en god eller dårlig løsning. Det vi derimot mener noe om er det enorme pengeforbruket disse politiske handlingene fører til.
Juryen ser med bekymring på dette enorme sløseriet som følge av at beslutninger ikke er godt nok politisk forankret på forhånd.
Å slå sammen de tre fylkene Akershus, Buskerud og Østfold til Viken kostet skattebetalerne 336 millioner kroner. Så, før de fylkeskommunale tjenestene ordentlig fikk komme i gang, besluttes fylket oppløst.
Disse kostnadene er estimert til mellom 310 og 440 millioner kroner. Altså vil dette eksperimentet koste skattebetalerne 776 millioner kroner.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har uttalt at regjeringen skal ta regningen for oppløsningen. Men dette er egentlig skattebetalernes penger. Viken ligger an til å koste hver eneste skattebetaler i underkant av 200 kroner. Kanskje er ikke det særlig med penger for de som styrer, men i en tid da alt blir dyrere er dette penger som kunne kommet godt med.
På toppen av de allerede påløpte, og planlagte kostnadene, er det også blitt kjent den senere tiden at tre nyskilte fylkene skal ha et forpliktende samarbeid om blant annet fylkesadvokat, anskaffelser, fagskole, forskningsfond og bibliotekutvikling. Man kan håpe at det kanskje bidrar til å redusere kostnadene i hvert enkelt av de tre fylkene, men erfaringene tilsier at det neppe vil det.
Når vi ser nyheter om at bare endring av fylkets skilt vil koste 1 million kroner, viser det mangel på respekt for skattebetalernes penger mener juryen, som også påpeker det spesielle i at 85 prosent av kostnadene ved oppløsningen går til IT.
Fornebubanen til 33.000 kroner per centimeter
Det startet med en prislapp på omtrent 4,5 milliarder kroner da Fornebubanen skulle bygges. Nå viser estimatene at det vil heller nærme seg 30 milliarder kroner før det står ferdig. Og det er ikke tatt med utarbeidelsen av Majorstuen t-banestasjon, som Ruter mener er nødvendig om de skal klare å få til flere enn fire avganger i timen.
– Denne tunnelen har vært et mareritt for norske skattebetalere. Og marerittet er ikke over. En skal lete lenge for å finne mer ekstreme eksempler på kostnadseksplosjoner på lignende prosjekter, sier jurymedlem og fagsjef i den venstreorienterte tankesmien Agenda.
Fornebubanen - juryens begrunnelse for nominasjon
Diskusjonene rundt byggingen av Fornebubanen har rullet og gått over flere tiår. Ettersom diskusjonene om løsninger er trukket ut, er prisene på utbyggingen trukket opp.
1 april 2022 kunne man bare håpe på at NRK forsøkte seg på en aprilsnarr da rikskringkastingen slo opp at Fornebubanen hadde gått på en ny budsjettsprekk. Nå med 5 milliarder kroner. På toppen av dette er ferdigstillelse utsatt med to år til 2029.
Prislappen for t-banestrekningen fra Majorstua til Fornebu var da oppe i 26,4 milliarder kroner. I 2018 var prisen estimert til 16,2 milliarder. Bare få måneder tidligere, i januar, ble det kjent at budsjettet hadde sprukket med 3 milliarder.
Flere sterke stemmer kom på banen. I bystyret ble det krisetilstander, og enkelte lokale politikere foreslo at hele prosjektet skulle skrinlegges og det som var gravd ut skulle tettes igjen.
Samtidig ble det også kjent at mens Bærum kommune hadde hentet inn 2 milliarder kroner fra private grunneiere, hadde Oslo kun hentet inn 88 millioner. Til tross for at Ruter i 2015 anslo at beløpet kunne være én milliard kroner. Grunneiere på Vækerø har tilbudt seg å ta kostnadene for byggingen av stasjonen til 400 millioner kroner. Det melder Plan og bygningsetaten at kan være problematisk.
Selv med hundre år med diskusjoner og planer, klarer man likevel ikke å holde seg til budsjett.
Helikoptrene som aldri vil fly
Prosjektet med å anskaffe NH90-helikoptrene til å støtte de norske fregattene har tatt 21 år og kostet åtte milliarder kroner. Det er på tross av at helikoptrene ikke flyr. Nå er kontrakten sagt opp.
Jurymedlem og økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim, best kjent fra Luksusfellen, har nominert kandidaten til årets sløseripris.
– Jeg synes sitatet fra tidligere sjef i Luftforsvaret Thomas Colin Archer sier alt: «Det er ikke noe gærent med det når det først er i lufta. Men det flyr jo ikke», sier Kvadsheim til Nettavisen.
Helikopterskandalen - juryens begrunnelse for nominasjon
I juni kom nyheten om at den norske stat ved Forsvaret vil returnere de 8 helikoptrene litt over 20 år etter at bestillingen ble gjort. I alt skulle det være 14 maritime helikoptre av typen NH90, men Forsvaret har rett og slett ikke fått disse til å fungere.
Helikoptrene er ment å kunne brukes på kystvaktfartøyer og fregattene, og var en «skreddersydd bestilling» - fremfor hyllevare. Kostnadene var estimert til 5 milliarder kroner, men i 2018 estimerte Riksrevisjonen at kostnadene var på i overkant av 8 milliarder kroner: «Helikoptrene har så langt gitt få flytimer, har lav tilgjengelighet og svært begrenset operativ virksomhet. Helikoptrene har stort vedlikeholdsbehov og meget høye driftskostnader,» heter det i rapporten fra Riksrevisjonen. I rapporten pekes det på at NH90 ved kontraktsinngåelsen bare var en prototype, altså kunne det ikke vises til noen produksjon.
21 år etter kanselleres kontrakten, noe produsenten motsetter seg, og kampen om å levere materiell tilbake og kreve penger igjen begynner. Samtidig som at Forsvaret må lete etter nye alternativer.
Ikke overraskende motsetter produsenten at det er grunnlag for å kansellere kontrakten. Dermed blir spørsmålet om skattekronene trolig avgjort i en rettssal. Og kanskje ikke i Norges favør.
Milliardbombe gir økte avgifter i 40 år
Oslo kommunes storprosjekt med å anskaffe en reservevannforsyning har på forholdsvis kort tid fått flere store kostnadssprekker. Det tok bare et halvår fra prosjektet startet med en prislapp på 12,5 milliarder kroner, til det ble fem milliarder dyrere.
Samtidig vil den øvrige delen av prosjektet koste ni milliarder kroner - det er syv milliarder kroner mer enn antatt. Samtidig fører kostnadssprekkene til enorme økninger i vannavgiftene til folk i Oslo.
Jurymedlem og sjefredaktør Gunnar Stavrum har nominert vannforsyningen til årets sløseripris.
– Overskridelsene er ekstremt høye. På halvannet år sprakk kostnadsrammen med fem milliarder kroner, og dessverre ser det dårlig ut også i andre del av prosjektet, som foreløpig har en sprekk på syv milliarder kroner, sier Stavrum.
Vannforsyningen i Oslo - juryens begrunnelse for nominasjon
Mot slutten av mai 2021 blir det kjent at den nye reservevannforsyningen til Oslo blir mer enn 5 milliarder kroner dyrere enn først antatt. Årsaken det pekes på er prisendringer i markedet har ført til at arbeidet med å grave vanntunnelen er blitt dyrere.
Å benytte Holsfjorden som reservevannkilde ble vedtatt av Oslo bystyre i november 2019. Den gang var kostnadsrammen satt til 12,5 milliarder kroner. Litt over halvannet år senere er er prislappen på 17,7 milliarder. Ansvarlig byråd Lan Marie Berg (MDG) hadde visst om kostnadssprekken i over et halvt år før hun informerte bystyret. Det endte i at Berg måtte gå av etter mistillit mot byrådet.
August samme år er det klart at del 2 i reservevann-prosjektet får en prislapp på over 9 milliarder kroner. Det er 7 milliarder mer enn byrådet anslo i 2019. Oslo kommune ber staten om å dele regningen, men får avslag på forespørsel.
I desember er det klart at vannabonnentene må ta hele regningen. Altså blir det høyere vannavgift i 40 år.
Du bestemmer: Stem frem årets vinner av Sløseriprisen 2022