*Nettavisen* Økonomi.

- Organene koblet ut en etter en - det eneste som fungerte var hjernen

- Noen dager etter innleggelsen hadde kona mi kontakt med Rikshospitalet i København, som hadde medisinsk ansvar for meg. De sa rett ut, at dette er svært kritisk og meget alvorlig og at det er slettes ikke sikkert at jeg kom til å overleve, sier Tor Havik.

- Noen dager etter innleggelsen hadde kona mi kontakt med Rikshospitalet i København, som hadde medisinsk ansvar for meg. De sa rett ut, at dette er svært kritisk og meget alvorlig og at det er slettes ikke sikkert at jeg kom til å overleve, sier Tor Havik. Foto: Foto privat

- Kun to prosent av dem som blir smittet av denne svineinfluensaen overlever, sier Tor Havik.

Julen 2013 blir en jul Tor Havik sent vil glemme. Sammen med kona Inga Marie og datteren Elise, skulle de som vanlig feire jul utenfor Norges grenser.

Denne gangen stod Abu Dhabi og luksushotellet Beach Rotana Hotel for tur. Fly med Turkish Airlines via Istanbul til Dubai, så halvannen time i bil til Abu Dhabi.

Allerede før turen følte Tor seg litt uvel, men de bestemte seg for å reise. De hadde gledet seg såpass til turen, at litt illebefinnende ikke skulle stoppe dem.

Men da de kom til hotellet på morgenen 22. desember, måtte Tor gå rett i senga.

Der ble han liggende til første juledag.

Hørte Vikingarna

- Da jeg beskyldte en hotellgjest på hotellet for å spille Alf Prøysen og Vikingarna, forsto kona at det var noe alvorlig galt med meg, sier Havik.

Da var han blitt så dårlig at han fikk låne en rullestol og reiste til sykehuset Sheikh Khalifa Medical City.

- Det første jeg ble spurt om var om jeg hadde reiseforsikring. Det hadde jeg heldigvis. Det var ikke akkurat det billigste sykehuset i verden, sier Havik.

Full alarm
På sykehuset ble det slått full alarm.

- Jeg ble isolert med en gang. Alle måtte ha på seg gule drakter, familien også. To timer etter at jeg ble lagt inn, lå jeg i respirator. Lungene var fulle av vann, sier Havik.

- Nyrene sviktet, levra, hjertet, og det var blødninger i de indre organene. Organene koblet ut en etter en. Det eneste som fungerte til slutt var hjernen. Jeg fikk multiorgansvikt, sier Havik.

Datteren Elise husker godt første gang hun så pappa ligge i sykesenga.

- Jeg husker fortsatt første gang. Jeg klarte ikke å se på han. Jeg bare la meg ned på bakken og gråt, sier Elise.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Jeg har hele tiden vært ekstremt motivert for å komme tilbake igjen. Jeg trodde at jeg hadde falt ned fra balkongen på Beach Rotana Hotel. Jeg husket ingenting, sier Tor Havik. Foto: Foto: Privat


Tor svevde mellom liv og død.

Han hadde pådratt seg den mest hissige formen for svineinfluensa man kan få. På fagspråket kalles den H1N1, svineinfluensa, den samme varianten som mange ble vaksinert mot i 2009.

- Det er den mest alvorlige varianten jeg har hatt. Kun to prosent av dem som blir smittet av denne varianten overlever.

Hvordan han ble smittet vet han ikke, men ekspertene mener at det kan være sannsynlig at han ble smittet på flyplassen i Istanbul.

- Men jeg vil aldri få et sikkert svar på hvor jeg ble smittet. Man blir smittet via dråpesmitte.

Sjokk
Kona forsto at det var alvorlig, men ikke livstruende før hun snakket med Rikshospitalet i København.

- Noen dager etter innleggelsen hadde kona mi kontakt med Rikshospitalet i København, som hadde medisinsk ansvar for meg. De sa rett ut, at dette er svært kritisk og meget alvorlig, og at det er slettes ikke var sikkert at jeg kom til å overleve, sier Havik.

Det kom som et sjokk på kona. Havik selv registrerte veldig lite, men på sykehuset i Abu Dhabi hadde personellet gått rundt og smilt og sagt at dette gikk bra.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Foto: Privat

- De ønsket jo bare å være hyggelige. Men jeg ventet med å fortelle det til vår datter Elise noen dager, sier kona, Inga Marie Vårheim.

De ønsket å skjerme datteren. Hun var selvfølgelig redd for hva som kunne skje med pappaen sin. For tilbakemeldingene fra sykehuspersonalet hadde gjort henne godt. Det kom derfor som et sjokk da moren fortalte henne at det kunne gå virkelige galt med pappa Tor.

- Hun tok det veldig tungt. Hun ble sint og begynte å gråte, sier moren.

Det kom som et sjokk på Elise.

- Jeg husker at jeg ble veldig sur på henne. Pappa skulle jo ikke død, sier Elise.

Etter rundt 20 dager på sykehuset i Abu Dhabi hadde Tor Havik kommet såpass til hektene, at man besluttet å sende ham hjem til Norge. Tross at han fortsatt lå i respirator.

Fly à la Røkke
16. januar ble han hentet fra Danmark av et tilsvarende fly som fløy hjem den ebolasmittetede norske legen, Silje Michaelsen. Med på flyet var dansk og norsk medisinsk personale.

- Det var et lite jetfly à la det som Røkke har, dog litt annerledes innredet, sier Havik med et smil.

- Jeg reiste lett kan du si, kun passet, ellers kliss naken, fortsetter han.

Etter å ha landet på Gardermoen, gikk turen rett til Ringerike sykehus og på isolat.

- Det er ren rutine, siden man har vært på intensivavdelingen på et sykehus i utlandet. Etter 60 dager fjernet de respiratoren. Jeg lå totalt 74 dager på intensivavdelingen før jeg ble utskrevet, sier Havik.

Havik hadde mistet alt. Balansen, muskler, taleevnen, alt måtte læres på nytt. Men etter noen dager kunne det gått virkelig dårlig.

- Antall hvite blodlegemer raste ned til nesten null. Ringerike Sykehus var redd for at jeg kunne få nye infeksjoner, da immunforsvaret var kraftig redusert, sier Havik.

Saken fortsetter.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Familien min og jeg er ikke lettskremte, så vi kommer fortsatt til å reise rundt i verden for å oppleve nye steder og kulturer. Årets juletur går enten til Aserbajdsjan eller til Athen. Sykdommen stopper meg ikke, sier Tor Havik Foto: Tor Havik (Privat)


Han ble sendt med helikopter til Rikshospitalet i all hast. Han klarte imidlertid å få dem til å fly over huset hans, som ligger et steinkast fra Utøya.

- Det var herlig. Jeg hadde ikke sett det på flere måneder. Rikshospitalet gjorde meg godt, og siden har alt handlet om å trene meg opp igjen, sier Havik.

Måtte lære å gå igjen
Etter at han ble skrevet ut fra Ringerike sykehus, ble det tre måneder på Sunnaas, fra 10. mars til 11. juni, etter først å ha blitt plassert noen dager på et lokalt rehabiliteringssenter.

- Jeg har hele tiden vært ekstremt motivert for å komme tilbake igjen. Jeg trodde at jeg hadde falt ned fra balkongen på Beach Rotana Hotel. Jeg husket ingenting, sier Havik.

- Jeg måtte lære å gå igjen. Så ille var det. Men jeg var veldig motivert. Tidligere har jeg drevet med fjellklatring og sykling, blant annet har jeg besteget Store Skagastølstind flere ganger. Jeg tenkte at dette blir jo bare peanuts i forhold.

Havik husker godt den første timen da de ba ham reise seg opp for første gang siden han ble innlagt.

- Hva, jeg har jo ikke stått på flere måneder. Men opp, måtte jeg. Neste dag fikk jeg beskjed om å gå. Klarte fem skritt, så var jeg helt borte. Dagen etter skulle jeg gå i trapper.

- Det var vendepunktet. Jeg skulle bli frisk. Jeg var kjempemotivert.

Priser Sunnaas
For å klare den tøffe påkjenningen, satte Havik seg selv nye mål hver dag. Det førte målet var at han skulle klare å kneppe skjorten selv.

- Første gang brukte jeg 15 minutter, men måtte til slutt få hjelp. Dagen etter klarte jeg det. Jeg lagde nye mål hver eneste dag. Det fungerte.

Han priser Sunnaas for en fantastisk oppfølging.

- Jeg hadde jo ikke greid å komme så raskt på beina uten den profesjonaliteten som er der. De er superflinke. Ti stykker passet på meg. Alt fra fysioterapeuter til sykepleiere, leger og ergoterapeuter.

- Flere pasienter var som meg, heldigvis, så vi motiverte hverandre.

Havik har lopper i blodet. Dagen etter han kom hjem fra Sunnaas, reiste han til Barcelona.

- Det gikk så greit, at jeg ble igjen to dager. På vei hjem reiste jeg til Brussel. Da begynte jeg å bli sliten, sier Havik.

- Jeg ramlet på Grand Place over kameraet og brakk to ribbein. Jeg fikk hjelp av en dame fra Columbia, heldigvis, fortsetter han.

- Han sov i en uke etter han kom hjem. Men det var en test på om han kunne klare det, føyer kona til.

Siden har han vært på laksefiske i Nord-Norge, og en tur tilbake til Abu Dhabi i høstferien for å takke sykehuspersonalet for hjelpen.

- Jeg er sta som bare det. Det har hjulpet.

Skal bestige fjell med dattera
Det neste store målet skal han klare sammen med datteren Elise.

- Jeg sa til henne at hun måtte finne en fjelltopp et eller annet sted i verden, så skal vi bestige den om tre år. Hun valgte likegodt Kishtwar Shivling i Himalaya, sier Havik.

- Der skal Elise og jeg om tre år. Det er på 6000 meter.

Uten familien og hans egen stahet, hadde han ikke klart dette.

- Jeg har vært opptatt av kun to ting. Motivasjon og familien min. Takk gud for at jeg har verdens beste, sier Havik.

- Familien min og jeg er ikke lettskremte, så vi kommer fortsatt til å reise rundt i verden for å oppleve nye steder og kulturer. Årets juletur går enten til Aserbajdsjan eller til Athen. Sykdommen stopper meg ikke!


Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.