NA24.no

- Å gjøre verden litt bedre

Foto: Roald, Berit (SCANPIX)
Sist oppdatert:
Les hvorfor SV og Senterpartiet snudde i synet om aksjer i oljefondet.

- Når Kristin Halvorsen blir positiv til aksjemarkedet er det kanskje på tide å selge, sier finanspolitiker Gjermund Hagesæter (Frp) til NA24.

For SV og SP ville i 2003 vurdere å gå ned i aksjeeksponeringen til oljefondet. Fem år etter ville de gå kraftig opp.

NA24 – din næringslivsavis

Sommeren 2007 diskuterte Stortinget om man skulle tillate at aksjeandelen i oljefondet skulle opp fra 40 prosent til 60 prosent. Forslaget ble vedtatt, med noe debatt, av et bredt flertall.

Men både Senterpartiet og SV hadde vært svært skeptiske fem år tidligere.

«Disse medlemmer mener at det er bedre over tid med en tryggere og lavere avkastning, enn å være sterkt eksponert i aksjer.» Det skrev SP og SV i sin innstilling i 2003. De ble ikke hørt. Fem år etter, og etter at børsen hadde steget 400 prosent, fikk de to samme partiene inn for å øke andelen aksjer.

I debatten på Stortinget ville Frps Gjermund Hagesæter vite hva som hadde fått de to partiene til å endre mening.

- De andre har det
- Nå har vi gjennom den utviklingen og de analyser som er lagt til grunn fra Strategirådet, for det første fått gode indikasjoner på den sikkerheten som ligger i de langsiktige aksjemarkedene og det å få jevne inntekter inn – med visse svingninger, ja, men jevne inntekter – i løpet av 15-årsperioder. (...) I tillegg er det slik at en aksjeandel på 60 pst. er noe mange andre aksjefond som man kan sammenligne med vårt fond, har på plass, svarte stortingsrepresentant Heikki Holmås. han peker også på følgende:

- Så er det én ting til som er veldig viktig, og som Fremskrittspartiet i sin tid bidro med, men som de i dag går imot, nemlig at vi har fått på plass etiske retningslinjer for forvaltningen av dette fondet, heter det i referatene fra møtet i juni 2007.

Ville ikke ha aksjer
Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet forsvarte også at partiet han representerer gikk fra å være mot aksjer til å ha overvekt av aksjer i oljefondets portefølje.

- På slutten av 1990-tallet var Senterpartiet imot å investere i oljefondet i aksjer. Det som har skjedd siden den gang, er at oljefondet har fått en størrelse som er himmelhøy i forhold til det som det var da. Da må en justere plasseringene etter den nye situasjonen, sa Lundteigen som fortsatte:

- Når det er sagt, vil jeg si at det er klart at vi har et valg med hensyn til i hvilken grad vi skal plassere vår finansielle kapital i spredte aksjer og i en rekke papirer, både i børspapirer og obligasjoner, eller om vi skal plassere dem på en mer strategisk måte. Vi har nå så store fondsoppbygginger at vi er nødt til å gå over på en bredere skala. Det som da er situasjonen, er at med den risikoanalyse som nå gjelder, og en risikospredning både på aksjer og obligasjoner, er det egentlig et internasjonalt krakk som er utfordringen vår. Det vil ramme, som sagt tidligere, både aksjer og obligasjoner svært sterkt, argumenterte Lundteigen.

«240 milliarder mer over 15 år»
Finansminister Kristin Halvorsen pekte også på at hun hadde en sterk overbevisning om at det var til fellesskapets beste å øke andelen aksjer fra 40 til 60 prosent.

- Det som hele denne stortingsmeldingen dokumenterer, er at dersom vi ser på aksjemarkedet 100 år bakover i tid, og ser for oss at vi har like lang tidshorisont framover i tid, viser det at meravkastningen ut fra å investere i aksjer er mange ganger høyere enn å investere i obligasjoner. Når vi avveier dette, er muligheten for en ekstra avkastning ved å gå opp fra 40 pst. til 60 pst. 240 milliarder kr over en 15-årsperiode, mens risikoen øker moderat. Dette er avveininger man må gjøre hele tiden. Jeg registrerer at Fremskrittspartiet har en totalt annen vurdering av dette i dag enn tidligere, overraskende nok. Men det er jo 240 milliarder kr de da kan risikere å måtte si nei takk til om 15 år, sa Halvorsen som nå nesten to år etterpå må konstatere milliardtap.

Bare i 2008 falt verdien av aksjene til oljefondet med over 40 prosent.

- Gjøre verden litt bedre
Men for Halvorsen var det også et annet argument som var viktig.

- Det vi også oppnår gjennom å øke aksjeandelen fra 40 prosent til 60 prosent etter hvert som vi kjøper oss opp, er at vi, med utgangspunkt i dagens formue på Pensjonsfondet, får 400 milliarder kr til som vi kan investere og bruke etiske retningslinjer for, når vi bedriver vår etiske eierskapsutøvelse. Vi bruker vår makt som eier i en globalisert, internasjonalisert økonomi, der kapitalen flyter fritt, slik at våre sparepenger skal være med på å gjøre verden litt bedre, sa Halvorsen til Stortinget.

Meld deg på NA24s nyhetsbrev her

Mer aksjer – mer risiko
Finanspolitiker Marianne Aasen (tidligere Agdestein) pekte i sine innlegg på at det var tunge argumenter fra faglig hold, blant annet Norges Bank, som pekte på at økt aksjeandel ville føre til høyere avkastning med moderat fare for tap.

- Når de faglige rådene som ligger til grunn for denne beslutningen, er såpass sterke, gjør det inntrykk. Økt aksjeandel vil gi økt avkastning. Risikoen for at det motsatte skal skje, er relativt beskjeden, ifølge Norges Bank. I den sammenheng er det grunn til å understreke at rådene gjelder for investorer som kan sitte lenge uten å måtte selge når aksjekursene faller. Det vil altså si at vi har med en nærmest evigvarende tidshorisont å gjøre. Statens pensjonsfond – Utland er en slik investor. Det er viktig å ha in mente i denne debatten, mente Aasen.

Og det var ikke hvem som helst hun lente seg på. Ekspertene, Norges Bank i særstilling, var klinkende klare på at økt aksjeandel ville være bra.

- En høyere aksjeandel vil øke både forventet avkastning og volatiliteten (svingningene, red.anm.) i avkastningen. Bytteforholdet mellom forventet avkastning og volatilitet fremtrer som attraktiv på lang sikt. Risikoen for negativ akkumulert avkastning øker noe, men det er høy sannsynlighet for at økt aksjeandel vil være lønnsom, skrev Gjedrem til Finansdepartementet.

Krakket kom
Under debatten den sommerkvelden i 2007 var det ingen som hadde forventet at hele det finansielle system skulle knake i sammenføyningene bare et år etterpå. 2008 ble et katastrofeår for Oljefondet.

Aksjene i porteføljen mistet over 40 prosent av verdien, mens rentepapirene mistet 0,5 prosent av verdien. Den negative trenden har fortsatt i 2009, men Norges Bank har pøst penger inn i verdens aksjemarkedet det siste halve året.

NA24 traff finansminister Kristin Halvorsen på Stortinget onsdag, rett etter at Oljefondet har fremlagt et tap på 633 milliarder kroner.

Hun har ikke tenkt til å gå bort fra instruksen til Oljefondet om fortsatt aksjekjøp.

- Vi kjøper nå en rekke billige aksjer i selskaper verden over. På litt sikt kan historien vise at vi gjør svært gode kjøp nå, sa Halvorsen.

På spørsmål om hvordan man vet at aksjer i dag er billige, svarte Halvorsen følgende:

- Vi kjøper aksjer, og de er billige i forhold til det de var tidligere. Så får vi inderlig håpe at aksjeverdiene tar seg opp igjen, sier Halvorsen, som påpeker at Oljefondet ikke selger seg ut av selskapene de har kjøpt aksjer i, og at man dermed vil få med seg en børsoppgang når den kommer.

Les hele intervjuet her: Kristin vil ikke endre oljefondet

Har du et næringslivstips - kontakt NA24

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere