*Nettavisen* Økonomi.

- Ære og berømmelse viktig for forskere

Foto: (TV 2 Nettavisen)

- Det er produksjonspress innenfor alle yrker. Men det som er spesielt med forskning, er at det er liten grad av personlige og økonomiske forhold som spiller inn. Derfor teller en del imaginære aspekter, som ære og berømmelse høyt.

25.01.06 07:57

Det sier professor i molekylærbiologi ved UiB, Dag E. Helland til TV 2 Nettavisen.

Han sier at norske forskere fra dag én kjemper en kamp om å få penger til forskning, og ære og berømmelse som følger med.

Helland får støtte av administrerende direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallén.

- Jeg oppfatter at det er et stort prestasjonspress i forskningen. Særlig for de mest ambisiøse. Men forskning er ikke en virksomhet der man kan avvikle det. Det er en virksomhet på veldig høyt nivå med høye krav. Jeg kan vanskelig se at vi kan ta bort det presset, sier Hallen.

- Pengekonkurranse
Helland er nyutnevnt leder for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi. Han kjenner forskningsmiljøet både i Norge og utlandet godt etter egen erfaring. Selv har han fulgt med på forskningsjuks-saken om Jon Sudbøs kreftforskningsstudier gjennom mediene.

- En helt konkret ting i forskningsmiljøet er konkurransen om forskningsmidler. Å blir tildelt midler er også en ære. Det gir mulighet for å oppnå sine forskningsmål som i utgangspunktet er ideelle. Men i alle forskningsmiljø er det konkurranse om å komme først med viktige data, sier han.

Professoren mener at en av de store utfordringene i forskningen er hvilke kriterier en skal bruke for tildeling av forskningsmidler.

- Dette er spesielt viktig i forhold til at det blir lagt enorm vekt på telling av antallet publiserte ved ansettelser av forskere, av og til går kvalitet på bekostning av kvantitet. Det er det en klar tendens til ved ansettelse av professorer, sier han. Han påpeker at veiingen av den vitenskapelige produksjonen også blir veldig subjektiv.

Egenkontroll
Hallén i Forskningsrådet mener det er viktig å fokusere på at forskningen ikke lenger er en individuell prestasjon, men mer et samarbeid.

- Forskningen skjer mer og mer i samspill med forskergrupper. Det foregår innenfor institusjoner som har ansvaret for at virksomheten finansieres på en god måte., og at arbeidsbetingelsene er lagt opp slik at en kan sikre kvalitet og en fornuftig ramme rundt, også når det gjelder press, sier han.

Hallen mener dette fellesskapet gjør at man kan kikke hverandre i kortene

Også Helland mener systemene i forskningen i dag er med på å kvalitetssikre forskningen, og at disse fungerer relativt bra .

- Forskningen foregår gradvis og over tid. Først er det hyptoese-testing og diskusjon med kolleger. Det neste nivået er når forskningsresultatene skal settes sammen til en vitenskapelig artikkel eller publikasjon. På dette nivået skal medforfattere kontrollere og sjekke data og bearbeide disse til en pedagogisk fremstiling. De er bundet av Vancover-konvensjones regler, sier Helland.

Han viser til at det likevel kan være sprik i forskeren og medforfatterens kompetanse hvis det er svært tverrfaglig forskning. Da vil medforfatterne ha begrenset mulighet til å vite nøyaktigheten i forskerens data.

Umulig å forstå
Helland har ingen forståelse for at forskere i dag velger å ty til juks for å få oppmerksomhet i miljøet.

- Dersom en gjør underslag i en bank, er det ikke vanskelig å forstå at en vil få bedre økonomi. Men det går likevel ikke an å forstå hvorfor de begår forbrytelsen. Både forskningsfusk og underslag i banken er jo en forbrytelse selv om de juridisk har ulike konsekvenser og straffbarhet, påpeker professoren.

Jon Sudbøs advokat, Erling Lyngtveit, sa mandag til TV 2 Nettavisen at Jon Sudbøs motiv for forskningsjukset var ære.

- Jeg tror faktisk at veldig mange av forskerne er drevet egen nysgjerrighet og dermed svært opptatt av det man holder på med. Man er også opptatt av å komme til svar og forstå. For slike vil være helt utenkelig å fuske. Drivkraften for det å forstå er nok til at fusk er en utenkelig strategi, sier leder Hallén.

Alltid fusk
Både Helland og Hallén er overbevist om at de færreste av norske forskere jukser. Men at jukset er der, er de klar over.

- Jeg tror forskning er slik som mange andre virksomheter- også her finner du folk som bryter spillereglene, både nasjonalt og internasjonalt. Ved et såpass stort forventningspress er det nok likevel mindre fusk enn det en tror. For den som drevet av vitebegjæret er ikke løsning av å finne på ting, sier Hallén.

Han legger til at det ville være naivt å tro at det ikke finnes fusk. Det er det nok av eksempler på. Men det er ingen som han kjenner som kommer opp mot Sudbø-saken og fabrikasjon av data.

- Det er et ytterpunktet for fusk, slår han fast.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.