NA24.no

- Bare dra til Brasil

Sist oppdatert:
Norsk politi ser ingen problemer med at Natal-siktede forlater landet. Tvert imot.

I dag sitter fem siktede nordmenn i brasilianske fengsler, mens bare én etnisk norsk mann sitter fengslet her hjemme.

NA24 - din næringslivsavis

Det vakte harme i Brasil da Økokrim ikke fengslet et halvt dusin norske forretningsfolk som er siktet for grovt heleri i den såkalte Natal-saken.

- Villig til å ta risikoen
Sist helg sa en av disse, den tidligere nattklubbeieren Bjørn Løvstad (40), til NA24 at han var villig til å dra til Brasil for å forklare seg for politiet der.

– Jeg er villig til å ta den risikoen, sa Løvstad, med henvisning til faren for å bli fengslet og de elendige soningsforholdene i brasilianske fangeanstalter.

Bjørn Løvstad var, sammen med en siktet trønder, blant de første nordmennene som etablerte seg i Natal-området på slutten av nittitallet.

Fordel at de drar
– Økokrim har ingen motforestillinger mot at Løvstad drar til Brasil og forklarer seg der, sier statsadvokat i Økokrim, Geir Kavlie til NA24.

Økokrim er nøye med å understreke at de bare assisterer politiet i Brasil i denne saken.

– I og med at verdiene er der nede, er det mye lettere for Brasil å føre denne kampen, mener Geir Kavlie.

NA24 har snakket med flere sentrale kilder, og kjenner til at politiet synes det er en fordel at flest mulig av dem som er mistenkt og siktet, befinner seg i Brasil.

Omvendt bevisbyrde
Kampen mot hvitvasking er svært vanskelig, særlig fordi det i Norge er politiet som må bevise at pengene stammer fra kriminell virksomhet, noe politiet mener er en kjempeutfordring.

Også i Norge kan midler som ikke kan gjøres rede for bli inndratt, men disse forholdene kan ikke brukes som beviser i en straffesak.

I Brasil er bevisbyrden i praksis omvendt, slik at det der er de siktede som må bevise at pengene ikke kommer fra kriminell virksomhet.

Marius Dietrichson ved advokatkontoret Furuholmen forsvarer en av de fengslede norske statsborgerne i Natal – 24-åringen som refereres til som en av lederne i den Furuset-baserte B-gjengen.

Dietrichson mener brasiliansk rettspraksis og politiets assistanse til det føderale politiet der nede utløse et betydelig rettssikkerhetsproblem.

To kriterier
– Det er to kriterier som må være på plass for å dømmes for hvitvasking i Brasil, forklarer advokaten til NA24.

Det ene er at den siktede har investert i landet under såkalt «falsk flagg», eksempelvis at vedkommende har kjøpt en leilighet i en annens navn. Det andre kriteriet er at personen kan knyttes til minst én av sju ulike krimtyper For de siktede nordmennene i Natal-saken er det narkotikakriminalitet og organisert kriminalitet som er de aktuelle kriminalitetsområdene.

Dietrichson sier hans klient aldri er dømt for verken narkotikakriminalitet eller organisert kriminalitet.

– Likevel viser brasiliansk politi til at de har fått bekreftet fra norsk politi at min klient kan knyttes til en slik kriminalitet, hevder Dietrichson.

Rettssikkerhetsproblem
Dermed kan kriteriene for å få 24-åringen dømt for hvitvasking være til stede og mannen kan bli dømt uten at hans rettssikkerhet er ivaretatt.

Advokaten betegner det som «rettssikkerhetsmessig problematisk» at norsk politi bidrar til dette.

Advokat, og ekspert på strafferett, Erling O. Lyngtveit, sier til NA24 at norsk politis samarbeid i andre land har endret karakter, og er mer uformelt nå enn tidligere.

– Det er utvilsomt en mer effektiv måte å samarbeide på, sier Lyngtveit.

Små begrensninger
– Generelt har politi etter norsk rett små begrensninger når det gjelder hva de kan opplyse om, sier Lyngtveit til NA24.

– NA24 sitter med inntrykk av at politiet ser på det som en fordel at flest mulig av de mistenkte og siktede befinner seg i Brail. Høres det bra ut?

– Definitivt ikke, avslutter Lyngtveit.

Burde ikke samarbeide
Forsvarsadvokat John Christian Elden reagerer på det han sett og lest om norsk politis arbeid.

– Hvis det stemmer at politiet i Brasil kan holde folk i varetekt i 81 dager uten å legge saken frem for retten, er det et klart brudd på menneskerettighetene. Da følger det at politiet ikke burde gi informasjon om de norske statsborgerne, sier Elden til NA24

Han mener norsk politi indirekte dermed også bryter norsk lov.

Ifølge Elden kan politiet utveksle informasjon, men denne kan kun brukes som etteretningsinformasjon, og ikke som bevis i retten.

–- Det virker som om det går litt fort i svingene i denne saken. Til sammenligning tar det normalt mange måneder å få i stand et formelt samarbeid med USA, som har et system som er mye mer til å stole på enn rettssystem enn i Brasil, sier Elden.

Politiinspektør Iver Stensrud ser ikke noen problemer med måten norsk politi bistår brasiliansk politi på.

– Vi har bare beskrevet en situasjon slik vi oppfatter den, sier Stensrud til NA24.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere