- Betaler hundrevis av millioner i det skjulte for å få nordmenn til å låne mer

Endre Jo Reite

Endre Jo Reite Foto: (Sparebank 1 SMN)

Denne praksisen snakker ikke bankene så høyt om.

20.09.16 08:14

Privatøkonom Endre Jo Reite i Sparebanken 1 SMN roper et varsku når det gjelder en lite kjent del av norske bankers virksomhet.

- Norske banker betaler hundrevis av millioner i det skjulte for å få deg til å låne mer, sier Reite til Nettavisen og fortsetter: - Du kan nesten ikke gå i en butikk uten at tilbudene om utsatt betaling, forbrukslån eller finansieringsløsninger lyser mot deg.

Les: Pass deg for dette hvis du vil bli rik på boligkjøp

For banker og finansieringsselskaper er det milliardbutikk å få hjelp av butikker og bilforhandlere til å hjelpe med å selge lån og kreditter til kundene.

- Når du står i butikken er det lett å velge den tilgjengelige løsningen, og du blir mindre kritisk i forhold til hva det faktisk koster å kjøpe på kreditt. Totalt betaler bankene flere hundre millioner i året bare for å skaffe seg billån, sier Reite.

Les: - Ikke la deg friste av svinedyr bankfelle

Åpner døren for leverandørene som betaler mest

Vinneren i kampen om kundene fra bilforhandlere og større butikkjeder er de som graver dypest i lommeboken. Kundene er ofte ikke oppmerksom på hva det betales for at de skal velge å utsette betalingen.

- I mange tilfeller tjener nok butikken like mye på å gi med deg en kreditt eller handlekonto som de gjør på selve produktet. Priskonkurransen på eksempelvis elektronikk og biler er hard, og de ekstra kronene kan være svært viktige inntekter.

Les: Renteoppgangen har startet

Billånet ditt er ekstra attraktivt å få kloa i

Det at billån er vanskelig å flytte, og at lånene også i gjennomsnitt er store gjør dette markedet ekstra attraktivt.

- Det er tilfeller hvor bilforhandleren får mer enn ti tusen kroner for lånet, og kanskje formidler de en forsikring i tillegg, sier Reite.

Les: Slik får du deg bolig når alt ser håpløst ut

Kan risikere å betale mer hvis du ikke vil låne

- De mest ekstreme tilfellene vi har opplevd er at kunder med finansiering i orden har blitt møtt med at de må betale mer for en bil hvis de ikke vil ha lån av forhandleren. Da har kanskje salgsiveren gått litt langt, mener Reite.

Han etterlyser debatt om mer åpenhet i bransjen.

- Det er etter min mening ikke noe galt i at en bank betaler en butikk eller bilforhandler for å etablere et lån, men det bør være en full åpenhet ovenfor kunden på omfanget på returprovisjoner. Da vet du som kunde hvorfor selgeren ønsker at du skal kjøpe på kreditt, og kan gjøre egne informerte valg, hevder privatøkonomen.

Les: Raser mot norske banker: - Hårreisende

Forbrukeren blir taperen

Utsatt betaling av en TV høres i utgangspunktet bra ut, og mange trenger lån når de skal kjøpe dyre varer. Det er imidlertid lett å miste oversikten, og hele lønnsomheten ligger i kundene som ikke betaler i tide.

Les: Sjokkert ekspert: Én av fire tror boliglån har høyere rente enn kredittkort

- Desto flere aktører du har spredt utsatte betalinger, kreditter og lån hos desto større er også sjansen for at du mister oversikt, peker Reite på.

- Markedet har løpt løpsk

Fagdirektør finans i Forbrukerrådet, Jorge Jensen, er slettes ikke overrasket over det han hører fra Reite.

Les: Nå får du betalt for å låne penger

- Markedet for smågjeld har løpt løpsk i Norge. Vi trenger å revurdere og tenke nytt om måten smågjeld selges på og måten man innvilger gjeld, sier Jensen til Nettavisen.

Han peker på at kredittytere har et ansvar for ikke å innvilge gjeld til søkere som ikke kan ventes å kunne betjene gjelden.

- Men reglene for dette er klar for revisjon. Vi ser behov for oppstramming av måten kreditt blir markedsført og tildelt, i tillegg til måten kredittkortselskapene fakturerer kundene på.

Les: Nei, du blir ikke fattigere i år - du blir rikere

- Åpenbart at systemet ikke fungerer

Praksisen i Norge er at man kan ta opp smågjeld nokså umiddelbart basert på forenklet kredittvurdering.

- Forenklet kredittvurdering blir fort at kredittyter bare kontrollerer om søkeren har betalingsanmerkninger eller ikke. Det står i veien for en ansvarlig utlånspraksis. Når forbrukere som sliter med gjeld fra 10 kredittkort, men likevel klarer å skaffe seg ett ellevte kredittkort, så er det åpenbart at systemet ikke virker etter hensikten, sier Jensen.

Les: Dette grepet gjør underverker for økonomien din

- Høyt på agendaen

Veksten i forbruksgjeld og den aggressive markedsføringen av slik gjeld er noe Finans Norge har høyt på agendaen, ifølge direktør kommunikasjon og samfunn i Finans Norge, Jan Erik Fåne.

- Forbrukslån og kreditt er i utgangspunktet nyttige produkter, men forbrukerne skal ikke lokkes til å ta opp gjeld man ikke trenger. Folk skal heller ikke ta opp mer gjeld enn man kan betjene og tilbakebetale innen rimelig tid. Dette er dyr kreditt, og du må derfor være helt sikker på at du kan betale den raskt tilbake, før dette er et godt alternativ, sier Fåne.

Les: Finanstilsynet vil gjøre det vanskeligere å få boliglån

Han understreker at forbrukeren selv har et ansvar for å ikke ta opp mer gjeld enn de kan betjene, og et ansvar for å være kritiske til de tilbudene de mottar.

Som et svar på utfordringene har Finans Norge igangsatt et arbeid med å utarbeide bransjeregler for markedsføring av forbruksgjeld. Det kan omfatte både reklamen, reklamekanalene, men også informasjonskrav i forbindelse med å bli tilbudt kreditt i butikkene.

- I tillegg får vi forhåpentligvis snart et gjeldsregister på plass, som gjør det enklere å sjekke forbrukernes gjeldssituasjon før man innvilger ytterligere kreditt, sier Fåne.

Les: Luksusfellen: Tok opp lån med 414 prosent effektiv rente

Departementet: - Bekymringsfullt

Det er Barne- og likestillingsdepartementet som har det øverste ansvaret for forbrukersaker i Norge.

Politisk rådgiver Ronny Røste (FrP) har følgende kommentarer til utspillet fra Reite og Jensen:

- Den store og økende gjeldsbyrden, spesielt blant unge mennesker, er bekymringsfull. Høy gjeld, særlig forbrukskreditter, skaper en rekke problemer for den det gjelder. I tillegg bruker det offentlige store summer på å avhjelpe problemet, sier Røste.

Les: - Eksplosiv økning i forbrukslån

Vil regulere markedet

Han opplyser at departementet er i gang med et arbeid som ser på tilgangen til kreditt og hvordan forbrukslån markedsføres.

- Vi har nettopp fått utredet hvilket handlingsrom norske myndigheter har for å regulere markedsføring av kreditt. Utredningen er nå til behandling i departementet. Dersom utredningen viser at det er adgang til å regulere markedsføring av kreditt, vil vi vurdere å igangsette et lovarbeid rundt dette, sier han.

Gjeldsregister fra høsten 2017

I løpet av høsten sender departementet ut et høringsnotat med forslag til regler om et gjeldsregister.

Les: Denne «sparingen» slår alt

- Vi tar sikte på å legge frem et lovforslag som Stortinget kan behandle våren 2017, slik at vi kan få et gjeldsregister på plass allerede høsten 2017, sier Røste.

Et gjeldsregister kan være et betydelig bidrag til å redusere omfanget av gjeldsproblemer, ved at informasjon om den enkeltes totale gjeldsbyrde kan inngå i utlånernes vurdering av hvem som kan få lån, og hvor mye. Dermed blir kredittvurderingen mer presis.

Les: Forbrukslån er en snarvei til økonomiske problemer

- Forebygging av gjeldsproblemer er viktig, og her er skolen en viktig arena. Barn og unge må få god opplæring og kunnskap om personlig økonomi. Departementet har bidratt med støtte til en rekke ulike verktøy innen økonomiopplæring, rettet både mot lærere og direkte mot barn og unge, slik som skolemeny.no som ble lansert nå i høst, sier Røste.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.