- Bommert reddet forholdet til Russland

Dersom norske elitesoldater hadde bordet den russiske tråleren «Elektron» i desember, ville det kunne fått store konsekvenser for det norsk-russiske forholdet.

12.01.06 14:36

Det tror NUPI-forsker og ekspert på russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, Jacub Godzimirski.

- Dersom man hadde bordet «Elektron» og fått henne til Tromsø, ville det blitt et stort problem i det bilaterale forholdet til Russland. Norge ville ha sendt et signal som man trolig ville ha reagert svært sterkt på i Moskva, sier Godzimirski til TV 2 Nettavisen.

Ikke væpnet konflikt
Selv mener forskeren at det var heldig for Norge og Russland at elitestyrkene aldri kom seg ut til den russiske tråleren. Han mener en væpnet aksjon mot «Elektron» ville ha brakt saken opp på et høyere politisk nivå.

- Saken ville ha blitt politisert og det ville straks blitt et sikkerhetspolitisk spørsmål og motparten kunne ha reagert på samme måte.

- Tror du Russland ville ha rykket ut med væpnede styrker?

- Det ville nok ikke blitt tilfelle. Trolig ville en aksjon fått store politiske konsekvenser og forsuret forholdet mellom Norge og Russland. Et forhold som befinner seg i en veldig viktig fase akkurat nå, sier Godzimirski.

- Forsuret forhold
Han viser til arbeidet med å bestemme delelinjen mellom Norge og Russland nettopp er gjenopptatt og at man tror dette vil bli et viktig fellesprosjekt mellom våre to land.

- Og signalene en slik aksjon ville ha sendt, kunne ført til stor skade for forhandlingene, sier han.

- Ville en aksjon ha ført til brudd mellom Norge og Russland?

- Det ville forsuret, men jeg tror ikke det ville ha ført til et brudd. Nå ble saken heldigvis holdt på et regionalt nivå og ikke tatt opp på statsnivå. Samtidig må man være klar over at Norge har sendt et signal om at man ikke bare er villig, men også i stand til å håndheve reglene.

- Vilje, men ikke evne
Men Godzimirski tror ikke lekkasjen om de norske elitestyrkene utelukkende har vært positiv for Norges troverdighet. Ifølge VG måtte aksjonen avblåses fordi Norge har svært begrensede muligheter til å frakte mannskaper og utstyr over så store avstander det her var snakk om.

- Saken viser jo også at Norge ikke hadde kapasitet til å aksjonere. Det er den vanskeligste problemstillingen, at man har viljen, men ikke evnen. Dette er en kinkig sak på mange måter - hvis man mener at man bør gjøre noe, men ikke gjør det fordi man mangler evnen eller muligheten.

- Men vi vet ikke hva som er den egentlige årsaken til at aksjonen ikke ble gjennomført. Det kan ha ligget politiske beslutninger bak, men at det er vanskeligere å bortforklare dette ved å si at helikopteret ikke kunne fly så langt. Det er mange forskjellige informasjonsstrategier man legger seg på i slike situasjoner, sier NUPI-forskeren.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.