NA24.no

- Børsfallet betyr lite

Foto: Jørgen Berge (TV 2 Nettavsien)
Sist oppdatert:
Aksjemarkedet har rast over 15 prosent de siste dagene. Sentralbanksjefen mener det ikke får konsekvenser for norsk økonomi.

Det har gått nedover på Oslo Børs siden 11. mai. Sist fredag var markedsverdien på samtlige selskaper på Oslo Børs 1685 milliarder kroner, det er mer enn 15 prosent lavere enn toppen for en drøy uke siden, da Oslo Børs hadde en markedsverdi på drøyt 1940 milliarder kroner.

Børsfallet har ennå ikke stoppet opp, og i ettermiddag er hovedindeksen ned om lag 3 prosent.

NA24 - din nye næringslivsavis.

Den gjennomsnittlige aksjespareren har tapt over 13.000 kroner siden børsfallet startet forrige fredag. Totalt har norske aksje- og fondseiere tapt rundt 6,6 milliarder kroner på den siste ukens børsfall.

Oslo Børs har falt seks dager på rad og mange analytikere mener børsen skal ned rundt 20 prosent, men sentralbanksjef Svein Gjedrem er ikke bekymret for den utviklingen Oslo Børs har hatt den siste tiden.

Statseid aksjemarked
- Det norske aksjemarkedet er i stor grad eid av den norske stat og utenlandske investorer. De direkte formuesvirkningene for norske husholdninger er relativt moderate, mener Svein Gjedrem som mener utviklingen i boligprisene har mye mer å si for husholdningenes forumer.

Med en dominerende eierposter i selskap som Statoil, Hydro og Telenor er statens eierandel på Oslo Børs på rundt 35 prosent, mens utenlandske investorer eier mer enn 37 prosent av aksjene på Oslo Børs. Private eier kun 4,6 prosent av aksjene på Oslo Børs. I tillegg kommer aksjefond som utgjør 3,9 prosent.

- Selv om det har falt den siste uken, er norske bedrifter fortsatt godt priset og mulighetene for å emittere er gode. Det er stadig muligheter for å hente ny kapital, uttalte sentralbanksjefen til pressen etter at han hadde finanskomiteen om utfordringene for norsk økonomi.

- Det fallet som har vært den siste tiden vil ikke ha noen virkning på norsk økonomi, sier han.

Svein Gjedrem er mer bekymret for gjeldsveksten til husholdningene og tror den på sikt kan ha mye større innvirkning på norske økonomien. Han advarte mot at mange kan komme til å merke en renteøkning på kroppen.

Isbad for husholdningene
Sentralbanksjefen viser til at gjelden for husholdningene er oppe i 180 prosent. I 1990 var den på 160 prosent. Da var det mange med høy inntekt som hadde høy gjeld og renten var allerede høy. Nå er det flere med middels eller lav inntekt som har høy gjeld, mens renten er på et lavt nivå, men med mulighet for å bli ganske mye høyere.

- Virkningene av en renteøkning vil være ganske annerledes. Det vil kunne være det rene isbad for store deler av husholdningene, advarte han finanskomiteen om.

- En større vekst i boligprisen og høyere gjeld vil kunne få betydning for norsk økonomi, uttalte han og advarte mot negativ realøkonomisk virkning.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere