NA24.no

Valuta USD 8,08 EUR 9,62 GBP 10,93 SEK 91,28
Oslo Børs 0,90

- Den tomhetsfølelsen var helt grusom

Foto: Elin Reitan (Mediehuset Nettavisen)
Fant ikke noe å kjøpe - sa opp jobben.

GRÜNERLØKKA(NA24): Det er fredag, og Jon-Frede Engdahl står i en av Oslo Citys mange butikker og studerer vareutvalget.

Etter en lang uke, med mye jobbing, vil han gi seg selv en liten påskjønnelse, og for den travle mannen har den ukentlige handleturen blitt et ritual - et ritual som brått skal ta slutt.

- På denne tiden drev jeg et designbyrå som gikk ekstremt bra, og vi tjente gode penger, noe som gjorde at vi kunne ta ut store utbytter og jeg kunne kjøpe alt jeg ville ha. Men jeg jobbet også ekstremt mye, sier Engdahl, til Nettavisen NA24.

- Hele intensjonen
Fortsatt jobber Engdahl mye. Veldig mye.

Med økologiske suksesser som Kolonihagen på Frogner, stjernerestauranten Maaemo og nyåpnet spisested på Grünerløkka har gründeren utvilsomt mye å henge fingrene i - noe han heller ikke legger skjul på.

- Vi har jobbet og slitt i mange år for å få det til, men vi startet ikke Kolonihagen med det mål å bli rike, for da kunne vi gjort mange andre ting, sier Engdahl.

Ved flere anledninger har gründeren uttalt seg om hendelsen som skal ha inspirert han til å satse på økologiske råvarer.

Som barn gikk nemlig han og søsteren på epleslang i Kolonihagen på Solvang, da de syntes fruktene fra denne hagen smakte så mye bedre enn de man fikk kjøpt i butikken. Opplevelsen skal ha lagt grunnlaget for Engdahls økologiske suksesser, samt gitt spire til et engasjement utenom det vanlige.

- Vi mener folk spiser for mye industrialisert og kunstig mat her i landet, og det hadde vi lyst til å gjøre noe med. Hele intensjonen med restaurantsatsingen var at vi skulle skape noe, og være med på å forandre noe, fortsetter gründeren.

Negativ bunnlinje
Pengestrømmen vitner om at det har skjedd en forandring.

Selskapene under Engdahls paraply drar inn millioner, og det finnes flere eksempler på at omsetningen har fordoblet seg i 2012, sammenlignet med året før.

Maaemo er et slikt eksempel.

I 2010 åpnet han restauranten sammen med Esben Holmboe Bang og Pontus Dahlstrøm, og allerede i 2012 høstet de to Michelin-stjerner. Samme år ga The New York Times restauranten strålende kritikker, og omsetningen skjøt fart som en rakett og endte ved utgangen av året på nærmere 11,5 millioner kroner. Årsresultatet er derimot ikke like hyggelig lesning. Høye vare- og lønnskostnader gjorde at dette endte på minussiden, med 149.000 kroner.

I 2013 ligger imidlertid restauranten bedre an. Den eksklusive restauranten hadde i første halvår en inntjening som tilsier at omsetningen vil ende på 13,2 millioner kroner ved utgangen av året, noe som vil gi et årsresultat på marking 1 millioner kroner.

På Kolonihagen på Frogner er det også travle dager. I 2012 omsatte restauranten for knappe 11,3 millioner kroner, men årsresultat endte imidlertid på den negative siden også her, med i overkant av 450.000 kroner. Engdahl opplyser imidlertid at selskapet ligger an til en årsomsetning i 2013 på 12,5 millioner kroner, og et årsresultat på 150.000 kroner.

Også på det nyetablerte spisestedet på Grünerløkka melder gründeren om gode tider.

For drøye to uker siden åpnet han dørene til Kolonihagen-restaurant nummer to, og gründeren kan melde om at de omsetter for i snitt 30.000 kroner dagen - et tall Engdahl forventer vil stige slik at også dette selskapet vil ende på plussiden i 2013.

- Litt sær
Etter tallene å dømme må det da være dyrt å drive økologisk?

- Driftsmessig trenger det ikke å være mye dyrere. Prisene i restaurantene er heller ikke så veldig mye høyere, men vi sitter kanskje igjen med litt mindre. Men så handler det også om hva man serverer. Noen økologiske råvarer, som kylling for eksempel, er mye dyrere og slikt gjør at vi må tenke annerledes, sier Engdahl.

Selv spiser han, i all hovedsak, kun økologisk mat. Han er ikke fanatisk, forteller han, men han nekter barna sine å spise frukten som deles ut fra den felles fruktkurven i barnehagen og han styrer unna både oppdrettslaks og jordbær utenfor sesong.

- Hadde jeg møtt meg selv for ti år siden hadde jeg synes at jeg var litt sær, men jo mer kunnskap man får jo mer bevisst blir man, smiler Engdahl.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Helt grusomt
Det er derimot ikke bare i matveien gründeren er blitt bevisst.

Forbruket til familien Engdahl har nemlig blitt drastisk innskrenket de siste årene, og for gründeren selv fikk forbruket en bråstans.

For da Engdahl står, denne nevnte fredagen, på Oslo City, fast bestemt på å foreta seg nok et innkjøp, blir han brått overveldet av en følelse av tomhet.

Han innser at det er på tide med en endring.

- Jeg står der og jeg har pengene, men det er ingenting jeg ønsker meg. Den tomhetsfølelsen der var helt grusom, sier Engdahl.

- Moralsk spørsmålstegn
Grusomt synes han også det er at mange norske matvareprodusenter pumper varene sine med alskens stoffer.

- Hadde den norske forbrukerne visst hvor mye sprøytemidler det er på jordbær så hadde de ikke spist dem. Vanligvis er det mange uker sperrefrist fra en bonde sprøyter en frukt eller grønnsak, til man har lov til å spise varen. Fordi jordbærsesongen er så kort, så går det tre dager fra bonden står i fullt verneutstyr og sprøyter jordbærene til du kan servere barna dine dem - fulle av sprøytemidler.

Engdahl rister oppgitt på hodet.

Gründeren har sterke meninger om hvordan norske produsenter behandler maten vår. Og han ser ut til å gremmes over hvordan politikerne godtar at butikkhyllene fylles med det han kaller mat fylt til randen av giftige stoffer.

- Jeg stiller stort moralsk spørsmålstegn ved det de norske produsentene gjør. Jeg synes det er veldig rart at store selskaper som for eksempel Tine, som mange har vokst opp med og opplever som trygge produkter, fylle varene sine med e- og andre unødvendige stoffer. Du kan ikke forvente at forbrukerne leser det som står på pakningene, sier Engdahl, som mener forbrukerne selv er svært uvitende.

- Det tror jeg handler om at vi har enorm tilgitt til de store merkevarene.

- Norge er ikke som det bildet som tegnes på postkortene. Det er en grunn til at du ikke får se hvordan prior lager kyllingen sin. Og så er det rein spikk løgn når du ser en TV-reklame fra Tine med en ku som går sammen med kalven sin, og det ser så idyllisk og rent ut. Dette bildet er noe som ikke finnes i norsk landbruk. I det en ku får en kalv så blir den separert fra moren sin fordi kalven ikke får lov til å drikke melka. Så lager Tine en TV-reklame som får det til å se ut som om det er idyllens lykke, og forbrukerne stoler blindt på det, fnyser Engdahl.

- Kåte på å tjene den siste krona
Engasjementet er til å ta og føle på. Og han legger ikke skjul på at han er av den oppfatning at det er liten vits i å vente på at politikerne skal ta mer ansvar. Det tar for lang tid mener han.

- I og med at matpolitikken i stor grad er forbrukerstyrt, og ikke politikerstyrt, så er det dessverre slik at det kommer til å bli et klasseskille. Du får en del mennesker som spiser dårlig mat, fordi det ikke har kommet strenge nok krav fra myndighetene, og så er det dem som har tilegnet seg kunnskapen og har penger til det, som kjøper økologisk mat, mener Engdahl.

Gründeren rister nok en gang på hodet. Dette/Det er ikke første gang han har tatt bladet fra munnen og uttalt seg om norsk matpolitikk, og mye oppmerksomhet fikk han da han tidligere i år gikk ut og kritiserte oppdrettsnæringen i en kronikk i Dagbladet.

- Problemet med oppdrettsnæringen i Norge er at vi kunne gjort det bedre, mer miljøvennlig, mer bærekraftig og bedre helsemessig, men så er vi så kåte på å tjene den siste krona at vi ikke er villig til å ta den kostnaden.

Engdahl tar en tenkepause før han fortsetter. Like engasjert.

- For eksempel så inneholder mye av laksefôret giftige metaller som man ikke gidder å rense ut. Dette er ting vi kunne gjort noe med, men vi er ikke villig til å ta kostnaden, sier Engdahl, som opplevde massiv motstand både fra myndigheter og næringen da han tidligere uttalte seg om denne saken.

- Vi hadde mange diskusjoner i familien om det var viktig, og riktig, av oss å være med i den politiske debatten, avslører han.

- Jeg sa opp jobben
En familiediskusjon ble det også etter at Engdahl, denne fredagen, for mange år siden, reiste tomhendt hjem fra kjøpesenteret.

- Hendelsen gjorde at jeg bestemte meg for å si opp jobben, sier Engdahl.

Kona hadde på et tidligere tidspunkt sluttet å arbeide som eiendomsmegler, og jobbet fulltid med det som den gang var den spede begynnelsen av et repertoire av selskaper som Engdahl i dag driver og eier.

Den gang var hovedbeskjeftigelsene en abonnementsordning med hjemkjøring av økologiske råvarer, samt et økologisk bakeri, men det kunne visstnok få store konsekvenser for Engdahl og familien om de ikke maktet å lykkes med de økologiske konseptene.

- En av konsekvensene kunne være at vi måtte vi selge huset. Og så måtte vi bruke mindre penge enn det vi gjorde da.

(Artikkelen fortsetter under huset)

- Vi har friheten
Engdahl har imidlertid ikke måtte selge huset. Forretningene går nemlig som aldri før.

Foruten å ligge an til gode årsresultater i sine restauranter som ligger Kolonihagen abonnement an til å nå en årsomsetning på cirka 17 millioner kroner i 2013, mens Kolonihagen Bakeri som i år ligger an til å omsette for ti millioner kroner.

Men det har kostet å komme hit.

- Det er ikke så veldig lenge siden et av barna mine som spurte om jeg kom til å være hjemme på julaften. Den stikker, sier gründeren tankefullt.

All jobbingen til tross, Engdahl mener det er mange fordeler med å drive slik han gjør.

- Vi har friheten, og jeg er glad for å få lov til å holde på med noe som jeg kan ha veldig god samvittighet for, sier restaurantgründeren.

Han medgir også at han er blitt rik.

- Men ikke i penger, ler han.

Men pengene må vel bety noe, også for ham?

- Det gjør det definitivt. Tjener du ikke penger kan du ikke drive selskapet videre og vokse. Privat er det et personlig valg å sitte igjen med litt mindre.

- Vi må hente inn kapital
Et personlig valg var det også å si opp jobben i designbyrået etter å ha innsett at kjøperitual, hver fredag, ikke lenger gjorde han spesielt lykkelig.

Først, sier han, visste han ikke hva han skulle ta seg til. Men med åpningen av hans selskaps første økologiske spisested på trappene, endte han opp som daglig leder for restauranten i Frognerveien.

- Jeg så for meg rolige dager på Frogner hvor jeg skulle pusle litt i bakgården og ta livet med ro, smiler Engdahl.

Slik å be det altså ikke.

For siden den gang har beskjeftigelsen hans vokst, og forgreinet seg. Og når vi sitter her, på den nyåpnede Kolonihagen-restauranten på Oslos østkant, opplyser Engdahl at det nå planlegges ytterligere utvidelser.

- Hvis vi skal vokse videre og gjøre de tingene vi har lyst til å gjøre så må vi ut å hente kapital, og vi må hente inn fra noen som ikke bare ser på finansene, men som også har interessen. Det er da også mulig vi konsoliderer selskapene i ett større selskap, forteller Engdahl, som ikke har noen ambisjoner om å lage en stor Kolonihagen-kjede.

- Nei, vi ønsker overhodet ikke å lage en kjede. I utgangspunktet så hadde vi bestemt oss for å ikke åpne flere restauranter, men så forelsket vi oss i dette stedet, smiler Engdahl.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere