- Derfor lever rike folk lenger enn de fattige

Milliardær og invester Warren Buffett (bildet) er godt oppi årene, men vil ifølge statistikken kunne leve en stund til. Han er USAs nest rikeste person.

Milliardær og invester Warren Buffett (bildet) er godt oppi årene, men vil ifølge statistikken kunne leve en stund til. Han er USAs nest rikeste person. Foto: Bill Pugliano (Afp)

En ny Stanford-studie viser at de rikeste mennene kan leve 15 år lenger enn de aller fattigste mennene.

De rikeste mennene i USA lever i snitt 15 år lenger enn den fattige delen av befolkningen, viser en studie utført av forskere ved Universitetet Stanford. Studien er basert på skatteopplysninger og offisielle statistikker over avdøde innbyggeres levetid.

Det er Stanford-økonomen Rai Chetty som har funnet en kobling mellom inntekt og forventet levealder.

Forskerne har sett på 1,4 milliarder individuelle skatteopplysninger i tidsperioden 1999 til 2014. Dette skal være den mest detaljerte studien som er gjennomført på feltet noensinne.

«Gapet mellom de én prosent rikeste og de én prosent fattigste i landet var kolossal. Ved fylte 40, kan de rikeste mennene forvente å leve til 87, mens den ene prosenten på bunnen hadde en forventet levealder på 72, noe som tilsvarer gjennomsnittet i et utviklingsland som Sudan,» skriver Stanford News.

Det tilsvarer 15 års forskjell på fattig og rik blant menn. Gapet er noe mindre blant kvinner.

«Kvinner på toppen av inntektsfordelingen kan forvente å bli opp mot 89 år. Forventet levealder for kvinner på bunnen, er 79 år - et gap på ti år som tilsvarer fallet i levetid forbundet med røyking et helt liv.»

- Ja, rike lever lenger
Professor ved Høyskolen i Oslo og Akershus, Espen Dahl, har forsket på sosioøkonomiske ulikheter i Helse-Norge.

- Er det sånn at rike nordmenn lever lenger enn fattige nordmenn?

- Svaret på det er ja, sier Dahl til Nettavisen.

- Hvorfor er det sånn?

- Det skyldes mange ting. Det er en opphopning av utsatthet for helsebelastning, samtidig som at lavt utdannede folk også har færre ressurser til å takle disse helsebelastningene. Dette kan skyldes faktorer som arbeidsmiljø, dårlige boliger og forurensning der en bor. Når dette akkumuleres over livets løp, så gir det seg sånne utslag, sier Dahl.

- Det er vanskelig å peke på én enkel årsak. Det er mange årsaker til at de med lav sosioøkonomisk status lever kortere enn dem med høy sosioøkonomisk status. Men jo høyere utdanning, yrkesstatus og inntekt man har, jo lenger lever man. De som har en doktorgrad lever lenger enn dem med mastergrad. Dette gjelder alle trinn i det sosioøkonomiske hierarkiet, sier Dahl.

- Større forskjeller i USA
Dahl sier at forskjellen på inntektsfordelingen er veldig mye større i USA enn i Norge, og sånn sett er det naturlig å vente seg større sosioøkonomiske ulikheter i helse-USA.

- Jeg kan trygt si at sammenlignet med norske, nordiske og europeiske forhold, så er 15 år veldig mye. Vi har det samme mønsteret i Norge og Europa, men avstanden er ikke så stor som i studien du henviser til, sier professoren.

Dahl har ikke vært borti tilsvarende studier som kobler inntekt mot forventet levealder i Norge, men sier at gapet i forventet levealder mellom dem med lav og høy utdanning, er om lag fem år.

Dahl, som henviser til regjeringens folkehelsemelding, mener dagens helsepolitikk ikke bidrar spesielt mye til å viske ut de sosiale forskjellene innenfor helse.

- I alle land man har undersøkt dette, finner man det samme mønsteret. Så dette er veldig godt dokumentert. Vi vet veldig godt hvordan terrenget ser ut. Det er på politisk område vi trenger en ny utvikling, at man tar tak i dette gradient-fenomenet. Det er ikke bare de som er dårlig stilt, som har elendig helse.

- Hvis man bare reduserer dødeligheten til de dårligst stilte, så har ikke det så mye å si for folkehelsen. Men hvis man gjør det for alle inntektsgrupper, vil det ha en god effekt for folkehelsen, understreker Dahl.

Stanford-økonomen Rai Chetty FOTO: Stanford News.

Gapet øker
Stanford-studien, som er publisert i Journal of the American Medical Association, viser også at gapet for forventet levealder mellom fattig og rik, økte i løpet av 2000-tallet. Personer med høy inntekt fikk i snitt tre år mer i forventet levealder fra 2000 til 2014, mens det i snitt var lite endring å spore blant den fattigste delen av befolkningen.

Studien avdekker også store lokale forskjeller. I for eksempel Birmingham i Alabama økte levealderen hos de fattige like mye som hos de rike (tre års økning siden 2000). Mens i Tampa i Florida har levealderen blant de fattige vært avtagende.

- Vi har funnet veldig store forskjeller over diverse områder blant de fattige, men veldig små forskjeller blant de rike. Hvor du bor er langt viktigere om du er fattig enn om du er rik, sier Chetty i en uttalelse.

Studien konkluderer med at den amerikanske Midtvesten, som har mye industri, har lavest forventet levealder blant de fattige. Dette gjelder delstater som Ohio, Indiana, Kentucky, Tennessee, Arkansasog Kansas . Mens i delstater som New York, California og Vermont, har de fattige betydelig lenger forventet levealder.

Studien antyder at forventet levealder kan kobles mer til helseatferd enn til tilgang på helsetjenester

- De stedene med kortere forventet levealder ser ut til å være steder med større grad av røyking, overvekt og mindre trening, sier Chetty.

- Lever lenger i dyre storbyer
Velstand, større andel høyt utdannende, større andel innvandring og mer statlig utgifter ser ut til å være faktorer som kobles til lenger forventet levealder blant de fattige. Studien konkluderer med at fattige folk ser ut til å leve lenger i byer som San Francisco og New York City, som har høye bokostnader og en høyt utdannet befolkning.

- Vi vet ikke nøyaktig hvorfor det er sånn, men det jeg synes er slående, er at resultatet går imot synet om at fattige har det bedre i byer som er rimeligere og har mindre ulikheter, sier Chetty.

«Det er mulig at folk blir påvirket av andres gode vaner. Hvis det er mer folk rundt deg som trener og spiser sunt, vil du kanskje tilbringe mindre tid på sofaen og spise hurtigmat,» skriver Stanford News.

Nordmenn blir stadig eldre
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), viser at den forventede levealderen for nordmenn øker hvert år. For menn har den økt med 0,3 år fra 2014 til 2015, mens for kvinner har økningen kun vært på 0,05 år.

Norske kvinner har imidlertid noe lenger forventede levealder enn norske menn. Mens forskjellen lå på syv år på begynnelsen av 1980-tallet, er forskjellen nå 3,8 år, ifølge SSB.

Også i Norge er det lokale variasjoner på forventet levealder. Best ut kommer jentene som blir født i Sogn og Fjordane. De har en forventet levealder på 85,2 år. Mens guttene i Møre og Romsdal kommer best ut med en forventet levealder på 80,6 år.

Nyfødte gutter og jenter i Finnmark kommer aller dårligst ut med en forventet levealder på henholdsvis 77,2 og 82,3 år.

For jenter er det fordelaktig å bli født i Japan. Der hadde nyfødte jenter i 2013 en forventet levealder på86,6 år , som er det høyeste snittet i verden, viser japansk statistikk.

For guttene er det imidlertid Sveits som tilbyr best utsikter til et langt liv. Der har nyfødte gutter en forventet levealder på 80,7 år.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.