NA24.no

- Det er din skyld at fastrentelån er dyrere

Foto: Kallestad, Gorm (SCANPIX NORGE)
Sist oppdatert:
Ja, fastrentelån er litt dyrere. Og det er, litt, din skyld.

Dersom flere nordmenn etterspør fastrente på boliglånet, vil prisen gå ned. Det er konklusjonen etter en het debatt om fastrente på Nettavisen.

En debatt som startet etter at ansvarlig redaktør i Mediehuset Nettavisen Gunnar Stavrum skrev artikkelen: «Dyrt å binde renten» 18 mai.

Hvorfor er fastrentelån dyrere?
Stavrum peker på at andelen nordmenn som binder renten på lånet, er mye lavere enn i andre land og at dette skyldes at norske banker tar seg for fett betalt for fastrentelån, samt at konkurransen er lavere på markedet for fastrentelån.

- En gjennomgåelse av rentene i pengemarkedet kan tyde på at fastrentelån er mer lukrative for bankene enn lån med flytende rente. Bankene tar normalt ikke en renterisiko, men det kan se ut som om rentemarginen er større på fastrentelån enn lån med flytende rente, skriver Stavrum.

Ifølge Finansportalens boliglånskalkulator (tall innhentet 18. mai 2010) krevde de beste bankene 3,2 prosent effektiv rente for et boliglån på en million kroner med flytende rente. De beste fastrentelånene lå samtidig på 5,1 prosent - med ti års rentebinding.

- Fastrente er altså 1,9 prosentpoeng dyrere når bankene låner ut penger til sine kunder, og dette harmonerer dårlig med prisen banken selv må betale for å låne inn de samme pengene, skriver Stavrum.

Ikke alle enig
Dette har fått mange lesere til å reagere, noen støtter Stavrum, mens andre mener at analysen hans er feil.

Nettavisen-leser «Stian» skriver følgende i en kommentar:

«Her er du på dypt vann Stavrum...10-års statsobligasjonsrente er ikke relevant målestokk på bankenes fundingkostnad for lange penger...»

Kommentatoren «Ale» følger opp med :

«...Stavrum, som flere andre her har kommentert; Du bommer når du fokuserer på kortsiktig nibor versus lange statsobligasjoner...bankenes margin er faktisk relativt sammenfallende på fast versus flytende rente...,» skriver «Ale».

Delvis rett - og helt rett
NA24 har snakket med flere eksperter og mye tyder på at Stavrum har delvis rett at bankene tar mer betalt for fastrentelån og at han har helt rett i at liten konkurranse på fastrentemarkedet bidrar til at prisen er høyere enn den kunne vært.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities sier følgende:

- Jeg er ikke helt enig i Stavrums første forklaring. Det er nemlig ikke nok å se på forskjellen i swaprenten, sier Andreassen til NA24. (Se forklaring av swaprente nederst i artikkelen).

Ifølge Andreassen må bankene betale mer enn swaprenten for lang funding.

- Spreaden er rundt 100 basispunkter over swaprenten, og en fastrente på 5,1 prosent på ett boliglån er ikke spesielt høy når renten på 10 år swap er på 4,3 prosent. Nå er det også en premie på kort funding, men den er langt lavere, sier Andreassen.

Han gir Stavrum uansett rett i at bankene tar seg for godt betalt for fastrentelån.

- Renteforskjellen mellom fast og flytende rente til kunder er trolig i største laget, fordi konkurransen kanskje ikke er tøff nok. Det er synd, når de lange rentene i markedet er så lave som nå, sier Andreassen.

For liten konkurranse
Daglig leder i Finansportalen Elisabeth Realfsen støtter Andreassens teori og forstår også resonnementet til Stavrum.

- Det er vanlig å anta at en viktig innsatsfaktor i bankenes fastrentetilbud til forbrukerne er obligasjoner i pengemarkedet med 10 års løpetid. Rentene her viser en klar forventning om økte renter fremover, og kan forklare noe av det store spriket mellom dagens flytende renter og prisen på fastrentelån med lange avtaleperioder, sier Realfsen.

Hun understreker i likhet med Andreassen at det er flere faktorer enn obligasjonsrentene som påvirker prisene til forbruker.

- Vi har imidlertid ikke full innsikt i hvordan bankene priser sine tjenester til forbrukerne. Uansett har jeg lenge ment at konkurransen om fastrentekundene bør bli større. Det kan virke svekkende på konkurransen når eksperter anbefaler fastrenteprodukter på generelt grunnlag, og gir råd av typen «bind renten», eller «vurdér fastrentelån», uten å ta med at man i så fall også må sikre seg at man binder renten til en lavest mulig pris, sier Realfsen og minner om at prisene på 10-årige fastrentetilbud spriker med cirka 0,5 prosentpoeng fra billigste til dyreste tilbud på Finansportalen.no.

Både Andreassen og Realfsen peker altså på liten konkurranse som hovedårsak til at fastrentelån er litt dyrere enn de kunne ha vært.

Informasjonssjef Aud-Helen Rasmussen underbygger forklaringen:

- Når det gjelder fastrentelån på ti år så er det et produkt som er helt marginalt og som svært få kjøper. Nordmenn har tradisjon for å ha boliglånet sitt på flytende rente, og de få som velger å binde renten havner som regel på tre fem eller ti år, sier Rasmussen til NA24.

- Hvordan priser DnB NOR fastrentelån?

- Informasjon om innlånskostnader på produktnivå er noe vi ikke går ut med, sier Rasmussen.

Hva er swaprente?
Når banker finansierer utlån med fast rente med innlån til pengemarkedsrente for deretter å inngå en rentebytteavtale der de mottar pengemarkedsrenten og betaler en fast swaprente. Dette innebærer at swaprenter med løpetid på henholdsvis 3 år, 5 år og 10 år kan benyttes som finansieringsrenter ved beregningen av priser på fastrentelån med tilsvarende løpetider. Siden bankene også legger på en margin (premie) på sine finansieringsrenter, er det ikke tilstrekkelig å sammenligne swaprenter med gjennomsnittet av tre måneders NIBOR-rente for å gi en vurdering i ettertid av om prisen på fastrente har vært lavere enn prisen på lån med flytende rente i en gitt periode.

Kilde: Norges Banks Penger og Kreditt 3 / 2006.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere