NA24.no

Valuta USD 7,77 EUR 9,60 GBP 11,12 SEK 92,37
Oslo Børs 0,19%
(Privat)

- Det er en logisk svikt i Finansdepartementet

Sist oppdatert:
- Med denne «vedlikeholdskostnadslogikken» i sentrum er den beste løsningen at vi hadde vært analfabeter hele gjengen!

Professor Erik Reinert, som også er seniorrådgiver i Tenketanken Res Publica, er lite imponert over Finansdepartementets strateger og norske finanspolitikere i håndteringen av Norges enorme oljerikdom.

- Vi sparer oss til fant med en strategi som om nasjonen skulle gå av med pensjon, sier Reinert til Nettavisen NA24.

I 2001 vedtok Stortinget Handlingsregelen. Kort fortalt går den ut på at staten ikke skal «bruke» mer enn fire prosent i snitt av Oljefondet.

- Fulle sjøfolk

Reinert har vært en sterk kritiker til forvaltningen av den norske oljeformuen. Han etterlyser blant annet en definisjon av begrepet «bruk».

For et hovedproblem til handlingsregelen, er at den ikke tar høyde for et skille mellom investering og forbruk. Det mener Reinert er helt på jordet.

- Her har en del av høyresiden et poeng. Det er stor forskjell på investering i det norske produksjonsapparatet - i infrastruktur og kunnskap - og det å bruke penger som fulle sjøfolk, sier Reinert.

TAR INNPÅ. Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet går fram i VGs meningsmåling onsdag.

Flere økonomer mener imidlertid at økte investeringer betyr økte driftskostnader som igjen betyr økt inflasjon.

- Det er en logisk svikt i Finansdepartementet. Deres tenkning skiller seg totalt fra enhver bedriftsøkonomisk tenkning. Dersom oljeformuen investeres i realøkonomien, har nasjonen Norge byttet et aktivum mot et annet i nasjonens regnskap. Vi har for eksempel flyttet formue fra olje til formue i kunnskap eller infrastruktur. Dette kan ikke kalles for «bruk». Det kan virke som at en investering for departementet bare betyr en uendelig fremtidig strøm av vedlikeholdskostnader, sier Reinert.

På sett og vis har Finansdepartementet et poeng her, ifølge Reinert. For bygger man et hus eller en fabrikk utsetter man seg for fremtidige vedlikeholdskostnader.

- Men dette blir i virkeligheten brukt som er argument for å beholde pengene som «vedlikeholdsfri» finansformue, istedenfor å investere i norsk produksjonsliv. Problemet er bare at når det kommer en ny finanskrise, vil det vise seg at finansformuen også vil ha store vedlikeholdskostnader, fordi fondet vil tape penger. Allerede nå har fondet, så vidt jeg forstår, avkastninger til negativ rente i sveitserfranc. Alternativer hadde vært å bygge norsk infrastruktur for eksempel, sier Reinert.

- Kong Midas forbannelse over norsk oljepolitikk

Miljøet rundt Finansdepartementet undervurderer de realøkonomiske nytteaspektene med investeringer i teknologi, kunnskap og infrastruktur, ifølge professoren.

- Satt på spissen: Det å lære folk å lese bringer også med seg store vedlikeholdskostnader. Da kjøper de aviser og bøker som koster penger og som isteden kunne vært investert i de internasjonale finansmarkedene. Med denne «vedlikeholdskostnadslogikken» i sentrum er den beste løsningen at vi hadde vært analfabeter hele gjengen! sier Reinert.

- Det hviler et snev av Kong Midas forbannelse over norsk oljepolitikk, sier Reinert. Han refererer til kongen fra mytologien som var så glad i gull at han ønsket at alt han tok i skulle bli gull. Men angret da maten også ble til gull.

LES OGSÅ:

Oljefondet eier i dag nærmere to prosent av verdens børser og har flere tusen milliarder kroner plassert i obligasjoner og eiendom i utlandet. Lite brukes på realøkonomiinvesteringer i Norge. Her kan for eksempel Singapores nasjonale sparefond være et eksempel på en mer balansert portefølje der eget lands teknologinivå har høy prioritet, mener Reinert.

- På det siste statsbudsjettet bruker vi i overkant av 120 milliarder kroner. Samtidig svekkes fastlandsøkonomien og vi sparer oss til fant. De store nasjonale etterslepene i vedlikehold av bygningsmasse og veier er uttrykk for den samme Kong Midas tenkningen. Den dårligste investeringen man kan gjøre er jo å la være å vedlikeholde sitt eget hus, sier Reinert.

Olje en naturkatastrofe

Reinert mener tvert om at investeringer i realøkonomien som infrastruktur og kunnskap, ikke er inflasjonsdrivende, men deflasjonsdrivende (prissenkende) på sikt.

- Fordi det senker norske bedrifters og privatpersoners kostnadsnivå, og dermed også prisnivået på sikt, sier Reinert. Det er ikke bare finansinvesteringer som har nasjonal avkastning.

Som illustrerer dette med en eventuell utbygging av Trønderbanen.

- La oss si at vårt mål er at fremtidige generasjoner skal kunne ta toget på Trønderbanen.

Da har vi to alternativer, ifølge Reinert. Enten kan vi kjøpe inn billetter til Trønderbanen, for eksempel for 10 milliarder kroner, og legge disse i et trygt pengeskap for at de skal kunne bli delt ut til våre etterkommere i de neste 100 årene.

Alternativt kan vi investere 10 milliarder for å oppgradere Trønderbanen til samme teknologiske standard som Gardermobanen.

- Det første er et eksempel på finanssparing, det andre er et eksempel på sparing der nasjonen investerer i sitt eget produksjonsapparat.

- Oljen blir på sikt en naturkatastrofe, fordi vi i Norge gjør alt for meget av det første og altfor lite av det siste.

Fakta om Erik Reinert:

Erik Reinert er ikke hvem som helst. Han er professor ved universitetene i Tallinn og Ekaterinburg hvor han blant annet arbeider med nasjonale økonomiske strategier.

Erik Reinerts siste bok «How Rich Countries Got Rich....... and Why Poor Countries Stay Poor» kom på Financial Times bestselgerliste. Boken er kommet ut på, eller er under oversettelse til, til sammen 17 språk, inkludert arabisk, kinesisk, russisk og koreansk.

Han er også seniorrådgiver i Tenketanken Res Publica.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere