NA24.no

- Det finnes ingen gratis lunsj lenger

Foto: Andreas Mathismoen / Bellona
Nå må du betale mer. - Hvem har sagt at strøm skal være billig og skitten?

Det er ingen hvem som helst som sier dette til NA24. Philippe Joubert var tidligere sjef for Alstom Power, viseadministrerende i Alstom-konsernet og er i dag miljørådgiver til toppsjefen i Alstom, et av verdens største industrikonsern.

FØLG NA24 PÅ FACEBOOK

Joubert er også rådgiver til «World Business Council for Sustainable Development» i Sveits og er en nestor innen energi og miljø.

- Ingen gratis lunsj

Industriens miljøforkjemper var på lynvisit i Oslo i forbindelse med Bellonas årskonferanse.

- Det finnes ingen gratis lunsj lenger. Vi er ni milliarder mennesker snart, vi kan ikke fortsette å leve som om vi var tre milliarder, sier Joubert til NA24.

- Vi snakker ikke om å redusere utslippene med 10 prosent, men med 90 prosent innen 2050, og da må noe drastisk begynne å skje raskt, fortsetter Joubert.

En tommelfingerregel er at 40 prosent av CO2-utslippene i verden kommer fra kraftprodusentene, 40 prosent fra industrien og 20 prosent fra transportsektoren.

Alstom, som er en av de største leverandørene i verden av turbiner til kraftprodusentene, sitter dermed på førstehåndskunnskap om hvor mye som vil bli investert

- Utslippene vil gå ned, men langt i fra nok, sier Joubert.

- Problemet er at alternativet til mange bedrifter er å slippe ut CO2-gassen gratis, fortsetter han.

Hvert år bygges det nye 200 til 300 gigawatt kapasitet i verden, mot rundt 100 gigawatt på 1980-tallet. Det betyr igjen at vi har enorme CO2-utslipputfordringer.

- Asiaterne kan ikke stoppe å bruke kull

Hovedveksten kommer fra Asia.

- Vi kan ikke be asiaterne stoppe å bruke kull, for de trenger denne kraften til å nå opp til levestandard, sier Joubert.

- Har dere løsningen?

- Ja, men det er jo slik med all ny teknologi, at i starten er den dyr før mange nok tar den i bruk. Da er det viktig at myndighetene stimulerer til nyinvesteringer.

- Men hva med kvotehandelssystemet Emision Trading Scheem (ETS) for CO2-utslipp? Fungerer ikke det?

- Det var en god ide, men problemet er at man var alt for spandabel med å gi ut utslippssertifikater i starten, slik at det nå er et overskudd av sertifikater i markedet og prisen forblir alt for lav, sier Joubert.

- Sertifikatene for billige

I dag koster et sertifikat rundt syv euro, eller rundt 56 kroner.

- Mange mener at prisen burde vært mye høyere, fra 40 euro og opp. Enig?

- Hva prisen bør være er jeg usikker på, i hvert fall mye mer enn syv euro. Det må være på et nivå som får bedrifter til å tenke miljø og klima.

- Hvem må betale for dette?

- Du og jeg. Hvem har sagt at strøm skal være billig og skitten?

Venter mye av «Rio-20»

Joubert mener at hovedproblemet i miljødebatten i dag, er at alt for mange tenker lokalt, når det er globalt man må tenke.

- Det er mange som snakker om hva som bør gjøres på et lokalt plan, men skal vi løse miljøutfordringen, må man få det opp på en global arena fordi CO2-utslipp har ingen landegrenser.

- Jeg håper Rio-samlingen i slutten av juni vil bidra til dette.

Joubert sikter til «Rio-20» om tre ukers tid, hvor verdens ledere skal møtes for å diskutere klimautfordringen. Det er 20 år siden i år at vår egen landsmoder, Gro Harlem Brundtland, snakket varmt om å stoppe veksten av CO2-utslippene, slik at de ikke oversteg 1990-nivå. Det skjedde nettopp i Rio og var begynnelsen på Kyoto-avtalen.

- Sol - og vindkraft subsidieres, men det er kull- og gasskraftverk som bygges og de har en levetid på opptil 40 år. Det er lite miljøvennlig, hvis man ikke parallelt tenker på hvordan man kan fange CO2-gassen på, sier Joubert.

At Norge og Brasil ligger langt fremme, hjelper lite da Russland, Kina, store deler av Europa og USA henger etter

- Når ikke alle er med, betyr det at man favoriserer de som ikke ansvarlige.

- Da hjelper tiltakene til de land som prøver å redusere utslippene lite, i hvert fall globalt.

- Hvor galt det kan gå

Han mener også at det er viktig med forutsigbarhet.

- Ingen vil investere milliarder av euro uten klare og langsiktige rammer.

- Myndighetene må legge til rette for en god og forutsigbar CO2-pris, slik at det blir lettere å regne milliardprosjektene hjem, samt lettere å skaffe finansiering.

Myndighetene må gå foran og sette standarden.

- De private aktørene forholder seg til lover og regler, ikke motsatt.

Til slutt må det drives opplæring blant folk flest.

- Folk flest er ikke klar over hvor galt det kan gå hvis vi ikke tar tak nå. En forandring må til, og det betyr at hverdagen blir annerledes, ikke bare for industrien, men også for du og jeg.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere