*Nettavisen* Økonomi.

- Dette bør få konsekvenser

Foto: Maria Sivertsen (NA24)

Riksrevisjonen hudfletter departementets slepphendte praksis.

10.06.08 17:17

GRATIS OPPSETT: Les NA24 på mobil

Riksrevisor Jørgen Kosmo langet ut mot kommunal-og regionaldepartementets behandling av foranledningen til Terra-saken.

NA24 - din næringslivsavis

- Kommunestrukturen er slik at kommunene er avhengig av lovfortolkninger. Da må man regne med at det departementet kommer frem til blir oppfattet som den riktige rettskilde, sa Jørgen Korsmo, under pressekonferansen tirsdag ettermiddag.

Men når det gjaldt departementets behandling av det såkalte Vik-brevet fra 2002, gikk alt slett ikke riktig for seg i departementet.

Les mer:Slakter regjeringens Terra-håndtering

Skremmende bilde
Riksrevisjonen la frem et skremmende bilde av hvordan selv prinsipielt viktige saker har blitt delegert nedover i systemet i Kommunal- og Regionaldepartementet.

Ledelsen i departementet visste ikke engang om Vik-brevet, som ga kommunene klarsignal til å gamble med fremtidige kraftinntekter i Terra-saken. Årsaken er ifølge riksrevisjonen følgende:

Saker der kommuner som spør om noe får «ja», blir automatisk delegert ned til laveste enhetsnivå.

Dette skjedde også da Vik kommune spurte departementet om det var greit å ikke karakterisere deres finansielle investeringsavtale som et lån for å unngå å komme på kant med kommuneloven.

Kommunen fikk «ja», og dermed ble det en nestleder i en seksjon, og ikke den høytstående ekspedisjonssjefen, som fattet den fatale konklusjonen.

Skjønte ikke forskjellen på brutto og netto
Riksrevisor Jørgen Kosmo kunne også fremlegge dokumentasjon på at departementets saksbehandlere åpenbart hadde problemer med å skjønne forskjellen på brutto og netto

Ved en gjennomgang av saksopplysningene i 2006 oppdaget departementet nemlig at bare 31 millioner kroner av lånekostnadene på 102 millioner var dekt inn av netto konsesjonskraftinntekter. Dette fremgikk av at vedlegg sendt til departementet, uten at det ble lagt merke til.

- Opplysningen forskjellen mellom brutto og netto burde kanskje vært grei å ha med seg her, humret Jørgen Kosmo under pressekonferansen.

- Kommunene bærer risikoen
Han var likevel snar med å tillegge kommunene skyld:

- Uansett departementets lovfortolkning, så er det kommune selv som bærer risikoen for de investeringene de gjør. Det går ikke an å si at det er departementets skyld, presiserte riksrevisor Jørgen Kosmo.

Åtte kommuner kan ha tapt til sammen nærmere milliarden på skandalen.

Dersom departementet hadde gjort jobben sin, og kvalitetssikret arbeidet med Vik-brevet, mener han det kunne ha gjort omfanget av Terra-skandalen mindre.

Mindre skade
- Konklusjonen ville ha blitt en helt annen, men Vik kommune var likevel inne i suppa med begge bena. En annen konklusjon kunne likevel vært effektiv for en del andre kommuner som kom til etterpå.

Departementet varslet allerede i 2002 at det ville gjennomgå Vik-brevet, og det fikk stadige henvendelser om temaet fra andre kommuner.

- Allikevel så velger man å la det gå fem år og gjør ikke noen ting før det kommer frem i pressen. Det er kritikkverdig, sukket Korsmo, og la til at det var totalt mangel på ledelse i beslutningene i denne saksgangen.

- Kritisk til departementet
Han omtalte saken som en tragedie for de rammede kommunene, men vil ikke gi ny giv til kommunenes søksmålsstrategi:

- Vi er kritisk til departementets behandling av denne saken. Departementet bærer et ansvar for informasjon og feiltolkning av regelverk. Men kommunen må ta sitt ansvar, presiserte han.

Likevel mener han saken bør få konsekvenser for saksbehandlingsrutinene i departementet.

- Det bør det absolutt, sa han.

Korsmo var heller ikke fornøyd med hvordan det var å få informasjon fra departementet til riksrevisjonens arbeid:

- Departementet mente vi ikke kunne søke fritt i arkvinene, noe vi mener er utilfredsstillende, sa han.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.