NA24.no

- Dette kan bli et praktbygg

Foto: Ole Eikeland (Mediehuset Nettavisen)
Byantikvaren sammenligner Tøyensenteret med Londons styggeste bygg.

Byantikvaren i Oslo har satt Tøyensenteret på den Gule listen, noe som i realiteten betyr null, eller begrensede muligheter for store inngrep i bygningsmassen.

Tirsdag gikk investor og eiendomsutvikler, Øystein Tvenge, ut i Nettavisen NA24. Han forstår ikke hvorfor akkurat Tøyensenteret passer på listen.

- Hva er det ved denne arkitekturen som er så spesiell at denne klossen skal vernes? spør Tvenge.

Kan ikke bevare alt

Antikvar Marte Sæther hos Byantikvaren i Oslo, forklarer at de har ført opp Tøyensenteret på den Gule listen for å være i forkant.

- Tøyensenteret et av de få senterne som vi har valgt ut. Vi kan ikke bevare alt, det er vi klar over, sier Sæther til Nettavisen NA24.

- Når bygninger blir 30 til 50 år, så er det for unge til å være antikvariske, men for gamle til å være moderne. Nå har vi valgt å være i forkant, fortsetter hun.

Hun er ikke redd for at de kommer til å angre på avgjørelsen.

- Vi må ikke glemme at på slutten av 1970-tallet var Tøyensenteret sett på som et hypermoderne anlegg, sier Sæther.

Stort potensial

- Er Tøyensenteret fint?

- Hvis jeg skal trekke en parallell, må det være til Barbican Centre i London. Det ble kåret til Londons styggeste bygg i 2003, men er i dag en veldig populær turistattraksjon, sier Sæther.

- Det er helt klart potensial for å gjøre Tøyensenteret til et praktanlegg, men da må det skje på bebyggelsens premisser, fortsetter hun.

Øystein Tvenge menter at Byantikvaren ofte tar for lett på å sette bygg på den gule listen.

- Jeg opplever at det er mye som er på den gule listen som ikke behøver å være der, især nyere arkitektur, sier Tvenge til Nettavisen NA24, og trekker fram eksempler på bygninger fra funkisperioden på 1930-tallet.

Senter som er fallert

Når det gjelder Tøyensenteret har det slitt i mange år og mye av lokalene står tomme.

- Dette er et senter som har fallert. Skal man lage noe som er levekraftig, så må eierne ha en mulighet til å ta grep, sa Tvenge.

Partnerne i advokatfirmaet Ba-hr, Stig Bech og Sam Harris, er blant Norges fremste advokater på offentlig forvaltningsrett og især på eiendomssaker. De mener at en plassering på den gule liste som et negativt element ved en eiendom.

- Dette gjelder også den enkleste listingen, der man blant annet må samarbeide med antikvarmyndigheter, sa Bech til Nettavisen NA24.

Sam Harris opplyste at det i prinsippet er tre måter å havne på byantikvarens gule liste.

  • Er bygget eller ruinen gammel, eldre enn 1500/1600-tallet, så blir den automatisk fredet og havner på den gule listen.
  • Bygget kan bli vedtatt fredet av riksantikvaren, eventuelt etter initiativ fra byantikvaren.
  • Byantikvaren trenger ikke frede hele bygget, men ønsker å ta vare på det eller enkelte elementer av det, for eksempel fordi en ønsker å ta vare på tidstypiske bygg fra en bestemt tidsepoke.

- I realiteten har de oftest begrensede muligheter i de første to tilfellene, mens i det siste kan det være større mulighet for endringer forutsatt at dette skjer i samråd med Byantikvaren og Plan- og bygningsetaten, sa Harris.

LES HELE SAKEN: Denne klossen kan aldri bli revet

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere