NA24.no

- Dette ligner krakk-året

Sist oppdatert:
Vi låner tre ganger så mye som i kriseåret 1987. - Det lukter åttitall, mener sjeføkonom.

- Det er nærmest utenkelig at vi havner i samme situasjon som på begynnelsen av 90-tallet, sier sjeføkonom i Terra Securities, Jan Andreassen, overfor NA24.

NA24 - din næringslivsavis

I dag har hver norske husholdning i snitt 1,5 millioner kroner i gjeld. I krakkåret 1987 hadde vi rett under 0,5 millioner kroner i gjeld per husholdning.

- I lånemarkedet lukter det nå av åttitall, hevder sjeføkonom Øystein Dørum i en artikkel i DnB NORs eiendomsmagasin.

Naturligvis har det vært inflasjon siden den gang, men når man sammenlikner gjeldsutviklingen med lønnsutviklingen er spriket overraskende.

Lønnen har bare doblet seg på den samme tiden.

I 1987 var årslønnen per normalårsverk i snitt 161.700 kroner. Detter viser tall fra SSB. Ifølge NA24s beregninger er denne lønnen i 2007 på 382.600 kroner, basert på 4 prosents lønnsvekst i fjor og 5 prosents lønnsvekst i år. Lønnen er bare rett over en dobling på de samme 20 årene.

Advarsel
Kredittilsynet og Norges Bank har begge uttrykt bekymring for nordmenns eksplosive gjeldsvekst. Sentralbanksjef Svein Gjedrem brukte årstalen i februar til å varsle boligkjøpere.

- Den økte gjelden vil etter hvert som renten øker tynge økonomien til mange husholdninger og begrense betalingsviljen i boligmarkedet, sa Gjedrem i talen.

Skylder det dobbelte av inntekten
Norske husholdninger har nå nær 1600 milliarder kroner i gjeld. Det er ifølge Dørum to ganger inntekten. Det lukter svidd.

19. oktober 1987 var det krakk på New York-børsen. Dagen fikk navnet «Black Monday». Det smalt så det sang for mange med høye lån. Lukten av åttitallet er emmen for flere. Men skal vi tro Jan Andreassen er det bare minnene som vil vifte i neseborene.

Les også: Påviser likheter med 1987

- Man må ikke være overdrevent bekymret fordi husholdningene tilpasser seg en verden der vi har blitt rikere og renten er lavere, sier sjeføkonom i Terra Securities Jan Andreassen til NA24.

Sentralbanksjefen har varslet en rentetopp på 5 prosent i 2010. Det er ikke urovekkende, og en rente de fleste klarer å betjene mener sjeføkonomen.

Høy rente og dårlige tider
- Hele regnestykket er basert på at vi ikke får en kombinasjon av dårlige tider og høye renter slik vi hadde i 1992. Det er nærmest utenkelig at vi havner i samme situasjon som på begynnelsen av 1990-tallet. Det som knekker folk er kombinasjonen av dårlige tider og høye renter, mener Andreassen.

Samtidig er Norges suverene utenlandsformue stabiliserende.

- I Norge har vi lav rente og ekstremt gode statsfinanser. Jeg tror ikke vi får noe tilbakefall med det første, sier Andreassen.

Han mener dagens pengepolitikk holder makroøkonomien i ro. Det er andre ting som bør bekymre.

- Det som er urovekkende er at mennesker som aldri burde fått lån får låne så mye penger at de faktisk gjør skade for seg selv. Dette vil føre til store personlige tragedier. Det er et problem for sosialpolitikken, men ikke noen makroøkonomisk bekymring. Politikerne bør gripe fatt i denne saken, for eksempel er et forslag at det er enklere å gå fra gjelden sin. Dersom du har lånt penger etter midnatt på internett bør det være mulig å gå fra denne gjelden, mener Andreassen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere