- Du kan bare glemme rentekutt

Foto: (Ny Analyse)

Og det kan bli trøbbel i lønnsoppgjøret.

19.09.13 10:51

Torsdag ble det klart at sentralbanksjef Øystein Olsen og Norges Bank holder styringsrenten uendret på 1,5 prosent.

Samtidig kom de også med en ny rentebane, som indikerer at rentene skal settes opp rundt neste sommer, og at de så gradvis skal økes til et mer normalt nivå.

Et historisk normalnivå tilsier en styringsrente i området rundt fem prosent.

Etter avgjørelsen mener sjeføkonom Terje Strøm i NyAnalyse at et eventuelt rentekutt bare er å glemme.

- Det er ikke lenger sannsynlig med rentekutt i høst eller tidlig neste år. En viktig årsak til dette er at underliggende prisvekst for august lå på 2,5 % som er målet. Flere måneder med høyere prisvekst skaper usikkerhet når norsk økonomi samtidig bremser ned, ifølge Regionalt nettverk til Norges Bank, sier Strøm til Nettavisen NA24.

Inflasjonen kom inn på 2,5 prosent i august, som var et prosentpoeng over Norges Banks forventninger.

- Norges Bank tror ikke på prisveksten slik de ser den i dag. Det skyldes lavere lønnsvekst enn tidligere forventet, og forventet moderate priseffekter fra import, sier Strøm.

Det er like sannsynlig at renten går opp som ned i neste runde, sier visesentralbanksjefen

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Alexander Winger (Mediehuset Nettavisen)

- Kan påvirke lønnsoppgjøret
Og han peker på at sentralbanken kan komme i en lei knipe.

- Hvis økende inflasjon går hånd i hånd med lavere vekst i økonomien, vil dette bli et stort dilemma for Norges Bank fremover. Usikkerhetsmomenter utover dette er tilgang på arbeidskraft fra utlandet, renter ute og selvsagt andre sjokk på norsk økonomi som oljeprisen.

Det kan komme noe høyere lønnsvekst i skjermet sektor som følge av høyere prisvekst for å sikre reallønn, men det er behov for lav lønn i en utsatt k-sektor utenom oljeklyngen.

- Dermed vil det komme mye spekulasjon om lønnsoppgjøret i 2014. Todelingen i norsk økonomi vil utfordre utformingen av frontfaget som Holden 3-utvalget er i ferd med å vurdere, sier Strøm.

Sentralbankens begrunnelse
- Konsumprisveksten har vært høyere enn ventet. Samtidig har kronen svekket seg. På den andre siden har veksten i norsk økonomi vært lavere enn tidligere antatt. Derfor holdes styringsrenten uendret på dette møtet, sier visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad.

Sentralbanken begrunner den lave styringsrenten med at rentene ute er svært lave, og fordi det lenge har vært utsikter til fortsatt lav prisvekst. I tillegg peker de også på at bankene krever mer for å låne ut penger til publikum, altså at avviket mellom sentralbankens rente og markedsrentene har steget.

I mange industriland har veksten tiltatt og renteforventningene steget. Her hjemme er utsiktene for produksjon og sysselsetting litt svekket, men kapasitetsutnyttingen ventes fortsatt å holde seg nær et normalt nivå fremover. Det er utsikter til at prisveksten vil være i underkant av 2½ prosent også de neste årene.

- Analysene tilsier at styringsrenten holdes på dagens nivå fram mot sommeren neste år, og at den deretter økes gradvis mot et mer normalt nivå, sier visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad.

Folk har mye gjeld
Samtidig er sentralbanken også bekymret over nordmenns høye gjeldsnivå.

I forbindelse med bankenes soliditet er det et ønske om at de skal bygge mer egenkapital, slik at de er sterkere dersom det skulle bli en økonomisk nedtur.

- Sårbarheten i norsk økonomi tilsier at bankene nå bør bygge en motsyklisk kapitalbuffer, sier visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad.

Det er spesielt den årelange utviklingen i boligpriser som har sendt gjelden til husholdningene til rekordhøye nivåer. Norges Bank peker på at selv om veksten i boligprisene er kommet ned, har husholdningenes gjeld vokser fortsatt raskere enn inntektene.

Det er imidlertid ingen som enda vet hva denne bufferen i praksis vil være, og sentralbanken utsetter sine råd til møtet i desember.

- Vi venter at forskriften om motsyklisk kapitalbuffer vil komme på plass i løpet av høsten, slik at vi kan gi et konkret råd i desember, sier Qvigstad.

Var spenning
På forhånd var det usikkert hvilken vei renten skulle gå.

- Det er liten tvil om at dette rentemøtet blir et av de mest spennende på lenge. Inflasjonen har vært klart sterkere enn ventet; avviket i forhold til Norges Banks prognose er nok det største på mange år, skriver Marius Nyborg Hov i Handelsbanken Capital Markets sin morgenrapport.

Samtidig har kronekursen vært svakere enn ventet. Dette er faktorer som er med på å øke sannsynligheten for et rentehopp.

Men samtidig har det også kommet signaler om at økonomien går tregere enn ventet, noe som går mot renteøkninger.

Samlet ser Handelsbanken Capital Markets for seg at neste renteøkning er et stykke unna.

- Vi tror på uendret rente, og at første renteheving kommer i juni neste år, skriver Hov.

- Kutt renten
En som derimot mener at sentralbanken er for treig i responsen og bør kutte er Eikas sjeføkonom.

Jan Ludvig Andreassen sa nylig til Nettavisen NA24 at det nå bør komme saftige skatte- og rentekutt. Bakgrunnen var at Norges Banks spørreundersøkelse blant norske bedrifter var svakere enn ventet.

- Jeg har vært rundt omkring i Norge nå. Dette blir en mørk høst og jeg tror den neste rapporten blir verre enn denne, fordi denne har ikke plukket opp alle endringene som har skjedd ved overgangen fra august til september.

Han peker på at det spesielt er enkelte bransjer som sliter i motvind.

- Det jeg er helt sikker på er at byggebransjen går mot store problemer. Man kan alltids snakke om at pluss/minus fem prosent på boligprisene har mye å si for husholdningene. Men for boligbyggerne er dette himmel eller helvete. I Norge utgjør boligbyggingen 100 milliarder årlig og et fall på 10-20 prosent neste år er nå bankers, fordi det som kommer til å skje er at mye av det som er igangsatt vil stoppe. Igangsatte boliger vil ikke si at spaden er i jorden, men bare at det er godkjent.

Han mener at det nå er rom for saftige skatte- og rentekutt. Og til de som peker på høy inflasjon har han følgende å si:

- Det er helt misforstått. Sommerens hopp i matvarepriser har i praksis fungert som en skatt som har redusert folks kjøpekraft. Og det gir nå rom for skattekutt og rentekutt. Det mange ikke er klar over er at regjeringen brukte nesten null oljepenger i 2007 og at vi nå er på finanskrisenivå. Siden den gangen har vi brukt cirka 120 milliarder kroner årlig, så vi holder bare Jens skjema.

Les mer: - Nå blir det saftige skatte- og rentekutt

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.