NA24.no

Penger sedler kroner krone seddel
Penger sedler kroner krone seddel (DNB)

- Du må betale 740.000 kroner, det er ikke mye

Den tidligere daglige lederen får ikke mye sympati etter erstatningskrav.

I august 2008 hadde finanskrisen gjort så mye skade på det norske meglerhuset CAR ASA. Selskapet hadde over tid gått med betydelig tap, og det var ikke akkurat noen stor fordel at Kredittilsynet rett før jul året før nektet å godkjenne styresammensetningen i allmennaksjeselskapet, grunnet mangel på kompetanse. Da var nettopp Cecilie Ditlev-Simonsen og Karita Bekkemellem foreslått som styremedlemmer for å oppfylle kravene om minst 40 prosent kvinner i styret.

Grunnet negativ egenkapital og underskudd uten utsikt til å redde selskapet, leverte selskapet tilbake alle sine konsesjoner til Kredittilsynet, og begjærte konkurs.

Les også:

Der kunne historien ha sluttet, men selskapet hadde ikke overført skattetrekk fra de ansatte til skattetrekkontoen for juli. Der skulle selskapet ha overført 1.683.080 kroner. Etter å ha trukket fra fradragsberettigede utgifter, mente kemneren at de hadde 981.124 kroner utestående fra selskapet.

Les også: Dundrende konkurs i meglerhus

Kemneren mente at styreleder Per Christian Greter Hoel og daglig leder Gunnar Holen personlig skulle stilles til ansvar for beløpet, fordi de ikke hadde opptrådt aktsomt, slik allmennaksjeloven krever. I tingretten ble de to dømt til å stå solidarisk ansvarlig for beløpet, samt å betale saksomkostninger.

Daglig leder Gunnar Holen valgte å anke denne dommen.

Da saken kom opp for lagmannsretten, hadde kemneren i Oslo revidert kravet sitt. Etter å ha sett nærmere på saken ble erstatningsbeløpet nedjustert fra 981.124 til 740.105 kroner, men sto på at Holen var erstatningspliktig.

- Ikke reell daglig leder

I tillegg til å være daglig leder, eide Holen halvparten av selskapet og satt i styret. Han hevdet i retten at han derimot ikke var den reelle daglige lederen i selskapet. Han fremførte at det reelt sett var den arbeidende styrelederen som hadde ansvaret for de fleste oppgavene daglig leder vanligvis her, blant annet lønn og skattetrekk. Holen var på ferie da lønnsutbetalingen skjedde i juli, og mener han reelt sett var fratatt ansvaret. Han mente også at han ikke visste at selskapets økonomi var dårlig, og «hadde ikke foranledning til å etterprøve arbeidende styreleder».

Det er tidligere høyesterettsdommer som slår fast at det er personers reelle ansvar, ikke formelle ansvar, som skal legges til grunn.

- Skjerper kravene til hans aktsomhet

Kemneren er overhodet ikke enig i beskrivelsen, som fremhevet følgende i retten:

«Daglig leder kan ikke fraskrive seg ansvaret selv om oppgaver delegeres eller overlates til andre. Han har en kontrollplikt. En rent faktisk, ikke formalisert arbeidsfordeling mellom de to eierne i selskapet, er ikke tilstrekkelig til at daglig leder kan fritas for sitt ansvar for forskuddstrekket.

Holen var ikke i aktsom god tro sommeren 2008. Som eier, styremedlem og daglig leder hadde han inngående innsikt i selskapet, og kjente til den vanskelige økonomiske situasjonen. Dette skjerper kravene til hans aktsomhet.»

Knusende dom

Lagmannsrettens dom over Holen er krystallklar.

Retten mener det ikke er noen grunn til å hevde at Holen ikke var den reelle daglige lederen i selskapet, og at det ikke var noen formalia som skulle tilsi dette. Retten vedgår at styreleder har vært vesentlig involvert i den daglige driften, men at det «ikke [er] holdepunkter for at Holen formelt eller reelt var fratatt ansvaret som daglig leder i selskapet», og at han dermed hadde inngående innsikt i selskapets situasjon.

Det vektlegges også at han var eier og styremedlem.

«Ved aktsomhetsvurderingen tar lagmannsretten etter dette utgangspunkt i at Holen som daglig leder hadde et overordnet ansvar for å sørge for at forskuddstrekk ble gjennomført på lovlig måte selv om oppgaven ble overlatt til andre.»

«Lagmannsretten legger videre vekt på Holens sentrale rolle og inngående innsikt i selskapets virksomhet. Holen hadde ikke bare et oppfølgings- og kontrollansvar i kraft av sin formelle posisjon, men etter lagmannsrettens syn også en slik faktisk posisjon og innsikt at det ga ham konkret foranledning til å gripe inn. Lagmannsretten er ikke i tvil om at Holen fullt ut kjente selskapets vanskelige likviditetssituasjon våren 2008, og anser det også som overveiende sannsynlig at han kjente til at forskuddstrekk ikke ble avsatt og innbetalt ved forfall i samsvar med lovens krav i denne perioden.»

Synes ikke beløpet er stort
Subsidiært anførte Holen at erstatningsbeløpet var så stort, at det måtte reduseres, grunnet blant annet Holens dårlige økonomi og mangel på ansvarsforsikring.

Heller ikke dette tok lagmannsretten hensyn til.

«Beløpets størrelse er ikke i seg selv spesielt stort. Holens økonomiske situasjon er vanskelig på grunn av stor gjeldsbyrde og lave inntekter de siste årene. Han er imidlertid omtalt som en svært dyktig og anerkjent analytiker, og det må legges til grunn at han har et betydelig inntektspotensial. Han eier også egen bolig.»

Holen ble dermed dømt til å betale staten 740.105 kroner, samt forsinkelsesrente, for det retten mener er uaktsomhet i forbindelse med at skattetrekk ikke ble overført på egen konto.

Fordi kemneren nedjusterte erstatningskravet med rundt 200.000 kroner i ankesaken, slipper han derimot å betale saksomkostninger, fordi «han hadde god grunn til å prøve saken».

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere