*Nettavisen* Økonomi.

- Du må betale lånet

Forbrukerøkonomene tror ikke på rådet om å la være å betale avdrag.

– Ja, det er jo også en måte å gjøre det på, sier forbrukerøkonom Liv Irene Haug i Nordea om rådet til investor Riulf Rustad.

NA24 - Din næringslivsavis

Rustad sa onsdag til NA24 at han anbefalte folk til å ikke betale ned avdragene på lånet, men å sette pengene til siden for å ha kontanter hvis økonomien skulle stramme seg ytterligere.

Les Rustads råd her: - Ikke betal ned lånet ditt

– Rådet er greit, men erfaringen sier at de færreste greier å sette av pengene. Det skal sterk vilje og selvkontroll til. Men hvis du har det kan du bruke avdragene til å sette de til side til senere.

Så lenge man har økonomisk mulighet til det ser ikke Haug noe problem i å sette av de månedlige avdragene til buffer for tøffere tider.

De som sliter mest er unge i etableringsfasen med opptil 100 prosent finansiering av boligen.

– Det kan komme tøffere tider, men kan også hende at de tøffe tidene er nå. Det vet ikke vi, det vet bare lommeboken til den enkelte, sier Haug.

Det viktigste er og hele tiden passe på å betale regningene. Pass på at de ikke havner til inkasso. Det er der problemene kommer. Alle de små regningene kan fort bli mye å forholde seg til for mange, forteller Haug.

En månedslønn ekstra
Hun er enig i at alle bør ha en buffer. Hun anbefaler at man minst har en netto månedslønn i reserve for uforutsette utgifter og trangere tider.

Hun anerkjenner at det kan være tøft å bygge opp denne bufferen når økonomien allerede er stram. Bruker man avdragsfrihet i en kort periode for å fylle denne, må man ha selvkontroll nok til ikke å bruke av den.

– Vi vet at det ikke er så lett når man allerede har en trang økonomi. Har du det trangt i utgangspunktet og i tillegg skal opparbeide en buffer, er det fort å bruke mer av de pengene enn man hadde tenkt, sier Haug.

Hun er usikker på hvor lenge usikkerheten i markedet vil vedvare, men at det uansett vil komme andre tider etter dette.

– Vi vet ikke hvor lang tid dette vil ta. Det behøver ikke bli en langvarig depresjon, men vi har fått en korreksjon i markedet, så får vi se hvor lenge den varer.

Egenkapital først
Aud Helen Rasmussen i DnB NOR vil ikke anbefale å sette av avdragene som en regel, men å se på andre poster i regnskapet først. Hun råder til å nedbetale på lånet inntil man har en egenkapital på boligen på 20 til 30 prosent av verdien.

– Da kan man eventuelt vurdere den typen grep, sier hun.

Hennes beste råd for en likviditetsbuffer er å spare seg til en ved å kutte i forbruket, og tvinge seg selv til å spare. Hvis det skulle være ekstremt trangt økonomisk en måned mener Rasmussen at det er greit å ikke betale avdraget, men understreker at det ikke er særlig smart å gjøre det i lengden.

Ta opp fleksilån
– Det er ikke direkte dumt det Rustad sier, men man kan spare på andre måter slik at man taper renten. Hvis du ikke kan spare noe i dag har du for mye lån

Klikk på bildet for å forstørre.

. Da tåler du ikke renteoppgangen, sier Magne Gundersen i Sparebank1.

Sparing bør gjøres så lenge man har mulighet, og når det blir trangere bør man heller kutte i beløpet man setter av hver måned. Det er sparing i seg selv å betale på boligen, mener Gundersen.

Forutenom sparing mener Gundersen at fleksilån er den smarteste måten å skaffe seg ekstra likviditet på.

– Løsningen er et fleksilån. Det er smartere. Med et fleksilån nedbetaler man etter eget ønske og tempo så har man penger ekstra om man trenger, sier han.

– Er det en periode hvor det er stramt kan man midlertidig ha avdragsfri betaling av lånet, men det er et viktig poeng at hvis pengene går til forbruk så sitter man der med samme lån som for 10 år siden.

Gundersen mener rådet til Rustad ikke passer for alle.

– Det passer kanskje for en mangemillionær, det passer ikke for meg.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.