NA24.no

- Fjern tollmuren helt!

LIVLIG: Tirsdag møttes Frp, Sp og en forsker til debatt om norsk landbruk.
LIVLIG: Tirsdag møttes Frp, Sp og en forsker til debatt om norsk landbruk. Foto: Heidi Schei Lilleås/Nettavisen
Sist oppdatert:
Forsker fyrer løs og kler av norsk landbruk i beste sendetid.

CIVITA (Nettavisen): Denne våren har norsk landbruk stått i fokus, som aldri før.

Og - det ble en livlig debatt da Civita inviterte til temaet: «Trenger vi en ny landbrukspolitikk?», samme dag som den åpne høringen i Stortinget.

Du kan følge den åpne høringen her klokken 12.

- Kommunistisk-stalinistisk
- Dette systemet har vi mekket på siden 1930-tallet. Det er ikke bare kommunistisk, slik landbruksminister Sylvi Listhaug har antydet. Det er også stalinistisk, sa landbruksforsker Ivar Gaasland, som jobber på institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen (UiB).

Dermed var tonen satt.

Landbruks- og matminister Syvli Listhaug (Frp) og leder i næringskomiteen Geir Pollestad (Sp) har vært mye fremme i diskusjonen - og ingen av dem har endret standpunkt.

Les også: Ap: - Her er beviset

- Selv dispril er dødbringende
Gaasland beskrev debatten rundt årets oppgjør slik:

- Debatten har vist at enhver medisin som foreslås, selv den minste dispril, oppfattes som dødbringende. Så det er tydeligvis ikke lett å få gjort noe her.

- Fjern luften i tollsatsen
Og - det er en ting han mener er viktigere enn noe annet:

- Det aller viktigste er å fjerne luften i tollsatsen: Det betyr at importpris pluss tollsats er skyhøyt over norsk pris. Derfor er det helt utenkelig å importere en del varer. 

GAASLAND: - Det aller viktigste er å fjerne luften i tollsatsen.


277 prosent toll
Gaasland, som har skrevet sin doktoroppgave om «bondedød» er ivrig nå:

- La oss se på ostetollsaken, mange tror det ikke har vært toll på ost. Men den var på 27 kroner. Da begynte importpris pluss toll å nærme seg norske priser. Vi fikk import, gud forby, på vanlig måte. Så gikk man over til prosentsats – på 277 prosent – hvilket tilsvarer en toll på 90 kroner. Det å ikke ha reelle importmuligheter, bortsett fra kvoter, gir liten reell konkurranse, sier han.

Gaasland mener det beste ville være å fjerne tollmuren helt:

- Den må i alle fall reduseres. Det vil gi en helt annen dynamikk og konkurranse i en kjede som dypt trenger det. Vi ser en bransje med altfor mye proteksjonisme, noe som støttes av alt fra Nortura, Tine, i stor grad Orkla - og også Norgesgruppen, har kastet seg på den siste tiden, mener forskeren.

- Fisk er også mat. Jeg er oppvokst på Sunnmøre og er veldig glad i fisk, sa Listhaug.


- Ekstremt ulønnsomt
- Jeg er ingen tilhenger av å telle kalorier, men det er politikerne: Så sats mer på større enheter på de beste områdene i Norge, som Jæren. Når det gjelder distriktsjordbruket, er det så ekstremt ulønnsomt, at der bør man satse på nisjeprodukter og turisme - og ikke kapitalintensiv volumproduksjon i hele landet, fyrer han løs.

Ifølge Gaasland, har norske forbrukere lite makt.

- Forbrukerne bestemmer ikke
- Det er ikke forbrukerne som bestemmer hva vi skal spise, det er jordbrukspolitikken; hvor mye subsidier de enkelte produkt får og det relative forholdet mellom rødt og hvitt kjøtt, sier han - og følger opp med et eksempel:

- For å illustrere saken: La oss se på selvforsyning, talt i kalorier: Rødt kjøtt står for kun 5 prosent av energiproduksjonen, målt i kalorier, får 40 prosent av subsidiene til norsk landbruk og står for 5 prosent av Norges totale drivstoffutslippet. 

– Er det en plikt for Norge å bruke milliarder av kroner som nesten ikke har energiinnhold og står for 5 prosent av utslippene? Det er fint for kulturlandskapet, men er det lurt?

- Rødt kjøtt må bli mye dyrere
- Vi skal ikke slutte å spise rødt kjøtt, men det bør være mye dyrere. Det bør ilegges en konsumavgift på rødt kjøtt, rett og slett.

Gaasland gjør et poeng av at budsjettstøtte til norsk landbruk ikke er gratis:

- Det er dine og mine skattepenger vi snakker om.
«Global matsikkerhet» var også et tema, hvor partene var uenige:

- Hva med fisken?
- Vi bør produsere mat der det bruker minst ressurser. Hvis man ønsker høyest mulig norsk matproduksjon, bør det skje i mer fleksible enheter, av mer motiverte bønder. Det er ikke bra for Norge å ha en næring som snakker så mye om proteksjonisme, det er koblinger, formelle og uformelle, med EU. Der trenger vi goodwill. Hva med fisken? spør Gaasland.

- Vi burde forhandle fisk mot landbruk i enkelte tilfeller.

Forskeren stiller også spørsmål ved den mye omtalte «kortreiste norske maten».

- Kortreist, sa du?
- Mye av den er forbundet med lange transportetapper: Eksempelvis sender vi soya fra sør til Finnmark, for å produsere gresk yoghurt og kesam i Tana - for å så sende produktene sørover - for der er etterspørselen, sier han oppgitt.

For lederen i næringskomiteen Geir Pollestad er tollvernet viktig:

- Det er sterkt og effektivt. Du legger også det til grunn i ditt tilbud fra staten, sa han - med et spark til Listhaug.

Ulikt verdensbilde
Pollestad er opptatt av økt norsk matproduksjon og «ren mat»:

- Det er ikke mye som kan måle seg med et bløtkokt egg, garantert fritt for salmonella. Det finner du ikke i Danmark

Statsråd Listhaug uttrykte glede over at vi ikke lenger bare debatterer skole, helse og eldre:

Før ferien
- Nå har vi fått en nytt tema rundt middagsbordet, sa hun.

Du kan lese mer om statens tilbud til bøndene her.

Det ble lagt frem 6. mai og kontant avvist 13. mai.

Målet er å komme til enighet innen 17. juni.

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere