NA24.no

- Frykter ikke boligboble

Foto: Åserud, Lise (NTB scanpix)
Sist oppdatert:
- Jeg tror renta vil ligge ganske flatt i hele 2014, sier Rune Bjerke.

DAVOS (NTB): Salget av nye boliger har falt. Men norske boligeiere trenger ikke frykte noen boligboble, mener DNB-sjef Rune Bjerke.

- Jeg tror renta vil ligge ganske flatt i hele 2014, og boligprisene vil stabilisere seg på et litt lavere nivå enn vi hadde i 2013. Men ikke nevneverdig lavere, sier Bjerke på Verdens økonomiske forums årlige møte i Davos.

- Det er definitivt ingen boligboble, sier Bjerke i en alpeby som også er kjent for stiv kvadratmeterpris.

Danske økonomer har sagt de frykter en slik boble i Norge, men de underliggende driverne i den norske økonomien er for gode, mener Bjerke.

- Det er lave renter, forholdsvis lav arbeidsledighet, vekst i reallønna, fortsatt bra befolkningstilvekst og i tillegg en ganske stram tilbudsside, sier han om utviklingen i den norske økonomien.

- Jeg tror ikke det er riktig å snakke om noen lavkonjunktur, for vi vil trolig ha en vekst i økonomien på et par prosent. Vi vokser noe tråere enn i 2012, men det er god fart fortsatt, sier han.

Kjendisene er også på plass i Davos:

Fall
For første gang siden 2009 falt boligprisene på årsbasis i fjor. Onsdag viste tall fra Boligprodusentenes Forening at salget av nye boliger falt med 34 prosent i fjorårets siste kvartal sammenlignet med samme kvartal året før.

- Siste halvdel av 2013 trekker salget kraftig ned. Spesielt i Oslo har det vært dårlig salg. Vi er bekymret for igangsettingen av boliger fremover dersom det dårlige boligsalget fortsetter, sier administrerende direktør Per Jæger.

Den totale nedgangen i nyboligsalget i 2013 var 11,8 prosent sammenlignet med året før.

Sprik
Ekspertenes forventninger til dette året spriker. Nordea Markets har anslått en boligprisnedgang på inntil 20 prosent de neste par årene.

Prisene vil falle 1-3 prosent i 2014, ifølge tall og prognoser fra Eiendomsmeglerforetakenes Forening, mens Samfunnsøkonomisk analyse og Huseiernes Landsforbund har lagt til grunn en vekst på henholdsvis 2,8 og 2– 4 prosent i år.

- Det at vi får en korreksjon på en kraftig prisvekst i år, det synes jeg er helt naturlig. Den korreksjonen tror jeg lander ganske mykt, sier konserndirektør Trond Bentestuen i DNB.

- Det vi bør være mest opptatt av, er om boliger omsettes eller ikke, sier han og viser til tre gode visningshelger.

Krisens arv på toppenes bord
Det er ikke lenger krisestemning på Verdens økonomiske forum. Nå er det arven etter krisen som preger dagsordenen.

Finanskrise og eurokrise har satt sitt tydelige preg på de siste årenes samlinger i Verdens økonomiske forum i den sveitsiske alpebyen Davos.

Når tidligere utenriksminister Espen Barth Eide denne uken har sin ilddåp som ny WEF-direktør, er det tegn til bedring – i hvert fall makroøkonomisk. Det er voksende forskjeller mellom verdens fattige og rike som nå bekymrer både næringsliv, politikere og eksperter.

- Den verden man arver, verden etter finanskrisen, er svært forskjellig fra den før krisen. Ett av de overordnede temaene her er bekymringen for en kraftig vekst i forskjellene, sier Eide til NTB fra Davos.

- Både myndigheter og næringsliv må skjønne risikoen med så store forskjeller og hva det kan bety for økonomiens bærekraft og det politiske systemet, sier Eide.

Dalende tillit
Da WEF før Davos-møtet ba over 700 næringslivsledere om å gradere de største farene verdensøkonomien står overfor, var det nettopp økende forskjeller i lønn og velstand som toppet bekymringslisten.

- Med veldig store forskjeller kan de sosiale kontraktene bryte sammen, og ett av tegnene på det er fallende tillit til politikerne, sier Eide.

Tilliten til den politiske ledelsen har stupt i land som Frankrike og Italia etter år med eurotrøbbel, viser en ny undersøkelse fra Edelman Trust Barometer. Det samme gjelder i USA etter mange økonomiske krumspring, og mer mistillit er trenden også i resten av verden.

I en undersøkelse Deloitte har gjort blant den såkalte Y-generasjonen av unge arbeidstakere, sier rundt halvparten at de ikke har tiltro til myndighetenes evne til å løse store samfunnsutfordringer som ledighet og lønnsforskjeller.

Kontroll
Forskjellene er blitt enorme, og de 85 rikeste personene i verden har nå like stor rikdom som den fattigste halvdelen av verdensbefolkningen til sammen, mener bistandsorganisasjonen Oxfam.

- Politikken som de rike har gjennomført de siste tiårene, inkluderer økonomisk deregulering, skatteparadiser og hemmelighold, konkurransehemmende praksis, lavere skatter på høy inntekt og investeringer og kutt eller underinvestering i offentlige tjenester for flertallet, skriver organisasjonen i en ny rapport og retter en anklagende finger mot rikfolk à la dem som nå samles i Davos.

Men Eide mener Davos-møtet nettopp er stedet å sette forskjellene på dagsordenen.

- Dette er et sted som bringer sammen folk med innflytelse, sier han om muligheten for å gjøre noe med problemet.

Rike og mektige
- En svær og spennende agenda, sier Eide om den nye jobben i WEF.

Det er som vanlig en stor samling næringslivsledere og politikere som har satt kursen for Verdens økonomiske forums årlige møte, som varer fra onsdag til lørdag. Alt fra Microsoft-gründer Bill Gates og IMF-sjef Christine Lagarde til en lang rekke stats- og regjeringssjefer legger turen innom alpebyen Davos.

Der skal også statsminister Erna Solberg (H), og hun har med seg blant andre utenriksminister og tidligere WEF-direktør Børge Brende (H). Han har gjort et rollebytte med tidligere utenriksminister Eide (Ap).

- Vi har allerede utvekslet tips og erfaringer, sier Eide idet de skal fylle hverandres sko.

Iran inntar Davos-scenen
Irans president Hassan Rouhani er den politiske lederen «alle» snakker om på årets Davos-møte.

Etter år med uvennskap og motsetninger har Rouhanis signaler om mer samarbeid om landets omstridte atomprogram ført med seg en liten lettelse i Vestens sanksjoner mot Iran. Denne uken deltar han på Verdens økonomiske forum.

Det er et lyspunkt, sier WEF-direktør Espen Barth Eide.

- Ser man på hele Midtøsten, er det generelt et ganske sørgelig bilde med Syria i sentrum. Ett av de små glimtene av håp er at det kanskje begynner å skje noe i Iran som gjør at landet kan bli en mer ansvarlig medspiller og ikke motspiller til alle andre, sier Eide til NTB.

- Så er det viktig å dømme ham på hva han etter hvert får til, og ikke bare hva han sier, understreker den tidligere utenriksministeren.

Rouhani jakter investeringer, men Davos-opptredenen hans vil preges av verdenssamfunnets forsøk på å få i gang en fredsprosess i Syria. Der blir Irans rolle viktig.

Davos-deltakerne kommer også til å følge nøye med på hvem Rouhani møter, og om han hilser på den amerikanske utenriksministeren John Kerry. Mindre sannsynlig er det nok at Rouhani tar de israelske lederne Shimon Peres og Benjamin Netanyahu i hånden, selv om han går på talerstolen samme dag som den israelske statsministeren.

Her får du med deg det aller siste fra Davos:

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere