NA24.no

- Hadde ikke kontroll

Sist oppdatert:
Banksjef Stein A. Hannevik sier regjeringen og Norges Bank ikke hadde kontroll dagene før krisepakken ble lagt fram.

- Når de ikke hadde kontroll på fredag, hadde de heller ikke kontroll på torsdag, sier Stein A. Hannevik, administrerende direktør i Sparebanken Pluss til NA24.

NA24 – din næringslivsavis

På dagens høring i finanskomiteen beskrev Hannevik tilstanden i bankmarkedet dager før krisepakken for banknæringen på 350 milliarder kroner ble lagt fram søndag 12. oktober.

- Det rådet full panikk. Vi ble nedringt av banker vi aldri har kontakt med og som var fullstendig panikkslagne for å ikke ha nok penger til uken etter, forteller Hannevik.

Desperate banker
Banksjefen i kristiansandsbanken mener dette forteller to ting, både at kredittmarkedet var i ferd med å tørke fullstendig inn, og det fortalte om utfordringene til de bankene som desperat henvendte seg til Sørlandets nest største bank.

- Begge deler er ille, mener Hannevik.

Han er klar på at det var disse signalene som virkelig fikk sparket i gang regjeringen, og mener både Norges Bank og regjeringen sov i timen og ikke skjønte hvor ille det sto til blant bankene i Norge den skjebnesvangre fredagen.

- Hjelper ikke å ha rett
- Men dagen før, torsdag, forsikret både finansminister Kristin Halvorsen og statsminister Jens Stoltenberg at norske banker var solide, og at det ikke var noen problemer for banknæringen. Samtidig vet vi at banksjef Rune Bjerke lobbet aktivt mot NHO og LO for å få dem til å presse regjeringen. Hadde de kontroll på torsdag?

- Når de ikke hadde kontroll fredag, hadde de det heller ikke torsdag. Selv om det var riktig at norske banker var solide, hjelper det ikke å ha rett når alle får panikk og pengene forsvinner. Det var derfor redningspakken kom på plass så raskt på søndag, mener Hannevik.

- Snakket de usant?

- Nei. Bankene er veldig solide i Norge, men når det er en internasjonal krise som kommer rullende, og du har nesten en kollaps i internasjonale finanssystemer, får ikke det virkninger på soliditeten, men på likviditeten. Men da stopper det hele opp. Det hadde muligens ikke det sentrale miljøet i tilstrekkelig grad tatt innover seg, fremholder Hannevik.

Hastverksarbeid
Banksjefen mener at et klart tegn på at regjeringen og sentralbanken ble tatt på sengen er hvordan redningspakken er utformet. Den passer aller best for storbankene som DnB Nor og for de minste bankene, ifølge Hannevik, som krever overgangsordninger slik at også regionbanker som Sparebanken Pluss kan få utnytte bankgarantien som regjeringen har stilt opp.

- Det er uakseptabelt at de 20 selvstendige regionbankene faller utenfor redningspakken. Jeg tror ikke det er tilsiktet fra Norges Bank og regjeringens side, men det bare ble sånn fordi pakken var altfor dårlig forberedt. Dette burde ha blitt tenkt på tidligere, er den krasse kritikken fra Hannevik.

Flyttet penger ut av Norge
Banksjefen peker også på at flere investorer denne fredagen var ute i media og sa at de flyttet pengene ut av Norge fordi de ikke regnet norske banker som sikre. Dette var blant annet motivert av at Danmark hadde innført en full innskuddsgaranti. I Norge stopper garantien på to millioner kroner.

- Bankene så at penger begynte å bli flyttet ut av landet. Da brøt panikken løs, forklarer Hannevik, som mener at man på høyt hold i Norge ikke forsto at kollapsen i de internasjonale finansmarkedene ville ha så stor betydning for banknæringen i Norge.

- Norge som nasjon er ekstremt likvid. Men det hjelper ikke når bankene ender opp i en situasjon der kunder flytter penger til utlandet. Den situasjonen har denne pakken nå stabilisert. Derfor er pakken bra, sier Hannevik.

Ikke tilpasset regionbankene
Årsaken til at Hannevik mener at redningspakken ikke er tilpasset de selvstendige regionbankene er følgende:

- Det som har skjedd at de tre bank sammenslutningene, DnB Nor, Sparebank 1-gruppen og Terra har laget sine egne kredittforetak. De forskriftene er såpass ferske, at vi ikke har fått gjort det, for vi er mindre av størrelse. Og når pakken som legges opp forutsetter bruk av kredittforetak for å bytte boliglån mot statsobligasjoner, har ikke regionbankene det instrumentet, forklarer Hannevik

Hannevik sier at for at regionbankene skal kunne nyttiggjøre seg verdiene i boliglånene, må bankene bruke kredittforetak. Når de ikke har et slik instrument, kommer bankene ingen vei.

- Liten verdi for oss
- Da må de lages overgangsordninger for oss. Vi må få anledning til å utstede obligasjoner på egen balanse i bytte mot statsobligasjoner vi også. Vi må også kunne få opp et kredittforetak med raskere konsesjonsbehandling. Og at vi får gjennomslag at vi får vår del av denne potten, at ikke noen andre stikker av med vår del underveis. Ellers er det ikke noe poeng med denne pakken, sier Hannevik.

Når det gjelder f-lånene som også er tilbudt, mener Hannevik ikke vil hjelpe.

F-lånene er ikke friske penger, det er penger mot allerede etablerte kredittrettigheter regionbankene har i Norges Bank. Det er reserver som regionbankene allerede har etablert. Derfor er dette av liten verdi for oss, fastslår Hannevik.

- Vektla alvoret
NA24 rettet spørsmål til finansdepartementet om Kristin Halvorsen torsdag 9. oktober talte mot bedre vitende, da hun forsikret om at norske banker var solide, all den tid DnB Nor-sjef Rune Bjerke ifølge DN drev aktivt lobbyarbeid mot blant annet NHO og LO og der han «understreket alvoret i situasjonen».

Kommunikasjonssjef Runar Malkenes ga i dag følgende svar på vegne av finansministeren:

«Finansministeren har i en rekke tilfeller understreket at norske banker er gjennomgående solide, både 9 oktober så vel som på pressekonferansen 12. oktober da regjeringens tiltak ble presentert. Samtidig vektla hun at tiltakenes hensikt var å løse norske bankers vanskeligheter med finansiering. I pressemeldingen het det derfor:

" Bakgrunnen for tiltakene er den internasjonale krisen i finansmarkedene. I noen land har soliditeten i banksystemet blitt satt under press, forsterket av store vanskeligheter i det internasjonale kredittmarkedet. Veksten i internasjonal økonomi bremser kraftig opp.

Selv om norske banker de siste årene har hatt god inntjening og små tap, smitter problemene i internasjonale kredittmarkeder også over på det norske markedet. Både i pengemarkedet og obligasjonsmarkedet er det uvanlig høye påslag for risiko, og finansiering er vanskelig tilgjengelig. Norges Bank har iverksatt en rekke tiltak for å bedre likviditetstilførselen til bankene.

Den nye ordningen, der obligasjoner med fortrinnsrett kan byttes mot statsobligasjoner, tar sikte på å bedre bankenes finansieringssituasjon."

Finansministeren vektla dermed nettopp den alvorlige situasjonen som banker hadde med hensyn til refinansiering.»

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere