- Hellas-hjelpen er en vits

Foto: Johnny Syversen (NORCAP)

Krisepakken løser fint lite, tror eksperter.

21.02.12 21:32

Natt til tirsdag ble Hellas enige med troikaen Det internasjonale pengefondet IMF, Den europeiske sentralbanken (ESB) og de 16 andre landene som utgjør eurosonen.

Etter langstrakte forhandlinger ble de enige om at den greske gjelden skal reduseres til 120,5 prosent av landet bruttonasjonalprodukt (BNP) innen 2020. Tidligere har EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) hatt som krav at gjelden skal ned til 120 prosent av BNP. I belønning får grekerne langsiktig tilgang på 130 milliarder euro, noe som kan medføre at landet får mulighet til å betjene den neste store lånenedbetalingen på 14,5 milliarder euro som forfaller 20. mars.

- Instinktet mitt sier at dette virker som en Pyrrhosseier for den greske regjeringen. Det er bare å se på opprørene, hvor mye de må kutte og hvor stor skade dette gir på deres interne økonomi, sier Lars H. Mikelsen, analysesjef i Norcap til NA24.

Pyrrhosseier er et uttrykk for en dyrekjøpt seier.

Teknisk konkurs
Han mener at selv om gjelden kommer ned på vel 120 prosent av BNP er den ikke bærekraftig.

- På lenger sikt så er det ikke mulig å overleve med så høy gjeldsgrad som de vil få med 120,5 prosent av BNP, det er fortsatt bare et annet ord for insolvens. Det er ikke et troverdig nivå, og i hvert fall ikke for Hellas. Kampen for å holde Hellas unna konkurs er et sisyfosarbeid.

Sisyfos var konge og skrekkeksempel i gresk mytologi. Han er kjent for at han fikk en evig straff med å rulle en stein opp på et fjell.

- Hvorfor tror du da de inngår denne avtalen?

- Det er primært en kombinasjon av politiske prinsipper, som å bevare prestisjeprosjektet og et forent Europa, sier Mikelsen.

- Virker som en vits
I troikaens nedsideanslag anslås det at Hellas BNP vil falle med 1 prosent til neste år. Det står ikke til troende, mener han.

- Det virker nesten som en vits. Når man allerede har tatt så mange kutt i BNP gjennom denne pakken og den greske økonomien ser ut til å være inne i en klassisk nedadgående spiral. Nedsiden er langt under det.

Selv om det meldes overalt at pakken er ferdig, er den ikke det.

- Til tross for enigheten i Brussel er man ikke helt i mål. Først må man sikre den endelige godkjenningen fra de private kreditorene for enda større tap enn de hadde sett for seg. I tillegg må hjelpepakken stemmes over i de ulike nasjonalforsamlingene i eurosonelandene. Og til slutt avhenger avtalen av at Hellas i løpet av februar setter i gang med gjennomføringen av harde kutt. Skulle alt dette falle på plass, har man antakelig kjøpt seg litt tid, og Hellas er reddet fra nært forestående konkurs, skriver seniorøkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets sin morgenrapport.

- Men det betyr ikke at siste ord er sagt i den greske tragedien. Vi regner med at nye problemer vil dukke opp som følge av en stadig forverring av Hellas’ økonomiske situasjon. Landet som ikke har sterke tradisjoner for verken skatteinnkreving eller rydding omgang med data vil antakelig komme med flere overraskelser om ikke lenge, skriver hun.

- Dette kan skape uro
I den nye pakken øker kravene til tap som de private kreditorene av gresk gjeld må akseptere. Det nye nå er at disse stiger fra 50 prosent til 53,5 prosent, og kupongrenten de får skal starte på kun 2 prosent og øke til 4,2 prosent over tid. Den nye gjelden som Hellas har bygd seg opp gjennom krisepakker av troikaen røres imidlertid ikke av dette.

- De private kreditorene måttet skrive ned over halvparten av gjelda, 53 prosent. Men det er mye gjeld igjen, og frykten for at Hellas ikke vil kunne klare å betjene denne, er fremdeles stor. Derfor har man omgjort den resterende gjelden til «soft gjeld» altså at rentene på disse pengene vil komme til å bli veldig lav, så i realiteten har man fått nedskrevet gjeld med 72-75 prosent. Det gir kreditorene bedre sikkerhet for lånene sine, men det innebærer tap, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank First Securities til NA24.

- Den totale nedskrivningen av gresk gjeld er nå mellom 80-90 000 kroner per greker. Det sier litt om hvor store beløp det er snakk om, sier han.

Et element her er et obskurt, og for folk flest ukjent, men allikevel et stort og viktig marked. Såkalte CDS-er, «credit default swaps», er en forsikring mot mislighold av gjeld. I likhet med vanlige forsikringer betaler man en premie for å kunne få erstatning dersom ulykken inntreffer. En tradisjonell beskrivelse av CDS er at det kan sees på som en forsikring dersom huset ditt skal brenne, men man kan også forsikre seg mot at naboen din sitt hus skal begynne å brenne, da CDSer er løsrevet fra det finansielt underliggende papiret.

Det er en egen kommite som avgjør når CDSene skal utløses. I utgangspunktet vil dette normalt blant annet skje dersom långiverne blir tvunget til å ta altfor store tap, eller dersom de utsettes for utilbørlig press. Flere mener at dette har skjedd, men at eurolederne, som frykter at det kan gi nye store utslag i markedene, bruker ren makt for å få det slik de vil.

- CDSene burde bli løst ut, men de greier sikkert å unngå at de blir det. Men det er det som kan skape opprør i markedet nå. Virker ikke som markedet i det hele tatt er opptatt av Hellas som sådan.

- Hva tror du vil skje med obligasjonene til de andre perifære landene i så fall?

- De vil mest sannsynlig gå ned, da man implisitt slipper å ta offisielle defaults på de.

Sikret seg?
Drakampen om å unngå et gresk mislighold har nå pågått i flere år. Denne tiden har blitt benyttet til å konstruere en brannmur rundt de andre utsatte eurosonelandene og bankvesenet. Spørsmålet er om man egentlig kan gardere seg mot ringvirkningene av en konkurs, eller om det kan komme et nytt finanssjokk som da Lehman Brothers gikk under.

Foto: Louisa Gouliamaki

- Når det gjelder brannmurene kaller jeg det «defaultonaut». Det kan sammenlignes med de første astronautene som skulle på romferd. Men har skissert ferden opp på tegnebrettet, men det er ikke testet i praksis. Man kan regne på det opp og ned på det, men man har ikke testet disse brannmurene. Man vet ikke om det virker før de blir testet, sier Mikelsen.

Handelsbanken tviler på at brannmurene er sikre nok.

- Vi stiller oss derimot tvilende til om brannmurene vil være høye nok rundt de mest utsatte landene i eurosonen, som Portugal og Spania, som sliter stadig tyngre i de økonomiske nedgangstidene, skriver Due-Andersen.

- Vil gå konkurs
Flere har kritisert at mesteparten av krisepengene som kommer nå går til å betjene gammel moro i stedet for at pengene kanaliseres direkte inn i den greske økonomien - som i en ny «Marshall-hjelp».

- Jeg tror det hadde vært best for Hellas om de gikk ut av euroen, men det er den greske regjeringen åpenbart ikke enig med meg i, sier Mikelsen.

- Mulighetene for konkurs er der, og mye avhenger av hvor lave renter de vil få på pengene som landet skylder til det private markedet, sier Andreassen.

Seniorøkonom Kari Due- Andresen tror alt vil kulminere i en konkurs.

- Vi spår at Hellas før dette året er omme på nytt vil komme i sentrum av begivenhetene når det blir klart at man ikke klarer å overholde de svært strenge kravene troikaen har pålagt landet. Det er rett og slett ikke vilje i folket og antakelig heller ikke evne i systemet. Med den smuldrende solidariteten i eurosonen, samt god tro på egne brannmurer som etter hvert vil være på plass og valg for døren i flere europeiske land tipper vi det gode selskap med de AAA-ratede landene i spissen lar Hellas gå konkurs og forlate euroen neste gang problemene melder seg.

Frem til da er det valg i Aten.

- Det spennende blir å se hva som skjer når valget kommer i april og hva de vil gjøre da, sier Mikelsen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Økonomi

Annonsebilag