- Høyre ødela boligpolitikken på 1980-tallet

Foto: Arne Ristesund (Bergensavisen)

Boligprisene har steget 8,5 ganger på 28 år.

- Da Kåre Willoch akket seg på TV fordi unge familier ikke kommer inn på boligmarkedet, ble jeg forbannet.

Det sier Vigdis Ravnøy. Den tidligere distriktssekretæren i LO, er tilbake i blokken i Prestestien i Åsane hvor hun kjøpte sin første leilighet i 1975.

Leiligheten kostet 22.000 kroner.

Hun forsørget en studerende mann og felles barn på lønnen som kontordame i AOF. Selv om det var trangt, gikk det bra. Da Ravnøy solgte leiligheten gjennom borettslaget tre år senere, fikk hun tilbake det hun ga justert for prisøkning.

Ble rike i en fei
I 1981 vant Kåre Willoch og Høyre valget, de gikk blant annet til valg på at borettslagsleiligheter skulle kunne omsettes som vanlige boliger.

I 1979, forteller Ravnøy, flyttet det inn et ungt par i etasjen over dem som betalte i underkant av 40 000 kroner for husværet.

Like etter at borettslagsleilighetene var deregulert i 1982, solgte paret leiligheten for 180 000 kroner. Fire ganger mer enn de ga.

- Og deretter fortsatte prisene å stige, til den situasjonen vi har i dag der unge ikke har nubbesjans til å komme inn på boligmarkedet uten hjelp, sier Ravnøy.

BA omtalte i fredag at boligprisene i Bergen har steget 8,5 ganger siden 1985, mens pris- og lønnsveksten har vært langt, langt lavere.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Lars Brock Nilsen

Til utpå 1970-tallet var det et politisk mål at en husholdnings boutgifter ikke skulle overstige mer enn 20 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Vil bygge i det grønne
Dereguleringen av borettslagene var et ledd i et grunnleggende oppgjør med det «sosialdemokratiske reguleringssamfunnet», står det i Jardar Sørvolls Nova-rapport om boligpolitikken i Norge fra 1970 til 2010.

Det var på NRK i sommer at Willoch beklaget seg over at barnefamilier har fått svekket sin kjøpekraft, og dermed ikke har råd til boliger som faktisk passer til barn.

Hans forslag er, for Oslos del, å flytte markagrensen for å frigjøre areal til å bygge mer. Ravnøy mener Willoch kan klandre seg selv for boligmarkedssituasjonen vi har i 2013.

- Det som tar år å bygge opp ble endret med et pennestrøk. Dereguleringen de gjennomførte den gangen kan tjene som et eksempel på hvor vanskelig det er å gjeninnføre en ordning som er tatt bort. Nå ser jeg ikke en modell for sosial boligbygging lenger.

- Ville sett verre ut
- Hadde man beholdt prisreguleringen, ville ingen bygget boliger i dag. Det hadde blitt en enda større knapphet på boliger enn vi har i dag, sier tidligere statsminister Kåre Willoch (H).

Han mener at det var helt nødvendig å deregulere boligmarkedet, og tror ikke grepene som ble tatt på 1980-tallet er bakgrunnen for dagens voldsomme priser.

- Prisene falt jo på 1990-tallet.

Willoch mener Vigdis Ravnøy bommer og sier at reguleringen av borettslagsboliger gjorde det nesten umulig for folk å komme over i andre boliger.

- Noen kalte det for bopliktslag.

Han mener det må en langt sterkere offentlig innsats til for å skaffe mer areal til boligbygging, slik at tomteprisene går ned.

- Dette er et politisk problem som regjeringen ikke har vist handlekraft overfor, sier Kåre Willoch.

Ravnøy mener Willoch legger til grunn at boliger skal være et investeringsobjekt. Det burde ikke være en selvfølge, mener hun.

- Jeg meldte meg inn i et boligbyggelag for å skaffe meg en rimelig bolig fordi jeg trengte et sted å bo. Hvorfor skulle jeg tjene på det hvis jeg valgte å flytte, spør hun.

Les flere saker fra Bergensavisen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.