- Hundre ganger dyrere enn nødhjelpen

Foto: STR (REUTERS)

Haiti trenger en 15 år lang «Marshallplan», mener tidligere FN-nødhjelpskoordinator.

22.01.10 14:14

Kaos, desperasjon, frustrasjon og masseflukt preger det katastroferammede Haiti. Døde mennesker lempes i massegraver, bander plyndrer barnehjem og likstanken ligger som et teppe over det jordskjelvrammede området.

Hovedstaden Port-au-Prince er totalskadd, og sykehus, skoler og regjeringsbygninger er jevnet med jorden.

For mange kan det se ut som en håpløs jobb å gjenoppbygge det allerede sårbare landet.

Men Jan Egeland, som har bred erfaring på området i kraft av sin tidligere stilling som FNs nødhjelpskoordinator, mener det er håp for den kriserammede nasjonen.

- For det første må man forstå at det blir en enorm stor og en veldig langvarig investering. Den oppbyggingen vil jo være hundre ganger dyrere enn nødhjelpsfasen. Man kan gi mat til haitiske barn for en dollar per dag, men skal man skape arbeidsplasser og katastrofesikre hjem, skoler og sykehus, så er det en 15 års «Marshallplan» vi snakker om, sier direktør i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), Jan Egeland, til Nettavisen.

Omfattende investering
Denne omfattende investeringen vil trolig først og fremst komme fra andre land i regionen.

- Jeg tror kanskje at USA, Canada, Brasil og Mexico vil være interessert for første gang å kunne tenke seg å satse på å bygge en stat og en selvstendig økonomi i Haiti. Og grunnen til det er fordi de ikke er interessert i å ha ni millioner haitiere som bare er interessert i én ting: Å flykte fra Haiti til Nord-Amerika og andre deler av regionen, sier Egeland.

Tone Faret er en av Norges fremste Haiti-eksperter. Hun har selv bodd i Haiti og har mange venner i det katastroferammede landet.

- Det blir jo helt nødvendig med sterk engasjement fra internasjonale aktører, særlig nå som den haitiske staten er svakere enn noensinne. Det første som kommer til å skje, er at det vil inviteres til en stor giverkonferanse med fokus på rekonstruksjon og oppbygging av Haiti, sier Tone Faret, seniorrådgiver ved Norsk ressurssenter for fredsbygging, til Nettavisen.

Faret mener det er helt avgjørende å gjenoppbygge infrastrukturen, reise nye sykehus, regjeringsbygg, få på plass nye vannsystemer, samt tilrettelegge for nye arbeidsplasser.

- Men man skal være veldig opptatt av ikke bare å konsentrere seg om hovedstaden, men også være bevisst på å bygge kapasitet i andre områder som er blitt rammet av jordskjelvet, som har mottatt tusenvis av fordrevne som har forlatt hovedstaden, sier hun.

Viktig med nabohjelp
Haiti og Den dominikanske republikk deler på øya Hispaniola, og forholdet har vært mildt sagt anspent. Men denne uken har Den dominikanske republikk åpnet grensene til Haiti. Et styrket naboforhold kan være avgjørende for gjenoppbygningen av Haiti.

- Man må se på øya som en helhet. Den dominikanske republikk kan bli et lokomotiv, også for Haiti, med en felles turistindustri, felles helsevesen, et felles marked, samordnet jordbruk og så videre, sier Egeland.

- Når det er dårlige tider i Sverige, så jobber svensker her i Norge - og motsatt. Når grensene mellom Haiti og Den dominikanske republikk har vært stengt, og forholdet har vært i fryseboksen, så skaper det isolering, sier han.

USA har satt i gang en storstilt nødhjelpskampanje i Haiti. De har tatt over flyplassen og havnene og sørger for ro og orden i jordskjelvområdet. Opp mot 16.000 amerikanske soldater vil etter hvert bli utplassert i landet. USAs tilstedeværelse har generert kritikk fra ulike hold, og kritiske røster har antydet at amerikanerne har baktanker med sitt voldsomme engasjement.

Egeland mener denne kritikken er basert på manglende kunnskap.

- USAs rolle i nødhjelpen er selvsagt helt nødvendig. Hadde de ikke tatt over flyplassen, ville bare halvparten av flyene kommet inn første uken. Det er ikke kontroversielt med militærstyrker i et katastrofeområde, understreker Egeland.

Må ikke få et amerikansk stempel
Derimot mener han USA bør tone ned sin rolle når den første nødhjelpsfasen er over.

- Men jeg ville være meget forsiktig med å ha et amerikansk stempel over gjenoppbyggingen. Den bør være i regi av Verdensbanken, FN og CARICOM, som er den karibiske samarbeidsorganisasjonen, et slags EU i Karibia, sier han.

- Jeg tror det er USA som har den største muligheten og kapasiteten til å reagere raskt og komme på banen i stor nok grad til å få ting til å skje i gatene, så det er positivt at de engasjerer seg så sterkt som de gjør. Men når det er sagt, så trenger man å klargjøre mandat og lengde på opphold. Og det vil vi få klaret i ukene som kommer, sier Faret.

Egeland var FNs nødhjelpskoordinator under tsunamien i 2005. Tidligere erfaringer med katastrofer tilsier at nødhjelpsfasen i Haiti vil ennå vare i måneder fremover i tid.

- De første to månedene er det rett og slett å sette på bandasjer, amputere lemmer, få ut nødhjelp og vannrasjoner. Erfaringsmessig så kommer man til å prosjektere gjenoppbyggingen i andre halvdel i år. Gjenoppbyggingen vil starte neste år og pågå i ti år fremover, sier han.

- Hvis man ser på tsunamien, så bodde de i telt i ett år, mens etter to år bodde de i prefabrikkerte hus, og etter tre år bodde de i permanente hus, sier Egeland.

Urovekkende høyt dødstall
Jordskjelvet i Haiti har krevd titusener av menneskeliv. Noen anslag tyder på at et sted mellom 100.000 og 200.000 menneskeliv kan ha gått tapt. Sammenlignet med andre katastrofer er dette et urovekkende høyt tall.

- Det er mindre enn tsunamien hvor 227.0000 ble drept. I jordskjelvet i Kina i 1976, så døde enda mange flere, mellom en kvart og en halv million. Så katastrofen i Haiti ligger et sted mellom jordskjelvet i Pakistan i 2005 (hvor rundt 80.000 omkom) og tsunamien, sier Egeland.

Et av hovedproblemene med katastrofen i Haiti er at landet ikke har de nødvendige institusjonene som kreves for å gjenoppbygge landet selv. Derfor er de helt avhengig av internasjonal hjelp. I tillegg vil en av de store utfordringene være å skape et visst håp hos haitierne.

- Haitierne har gitt opp Haiti helt, men gjør en stor jobb som fremmedarbeidere i andre land. Vi må få dem til å tro på sitt eget land, slik at leger og professorer drar tilbake. Det er ikke nok å reise bygninger. Man må utdanne lokal arbeidskraft for å starte gjenoppbyggingen og sysselsette haitisk ungdom, sier han.

Solidaritet og stahet
Faret har jevnlig kontakt med sine haitiske venner. Og de forteller om at det finnes en gnist av håp blant haitierne.

- Jeg snakker med venner, selv om det kanskje ikke er helt representativt, men de uttrykker alle sammen at det er en solidaritet og en bølge av stahet som har skyldt over deres venner og nettverk. Dette har overrasket alle. Det er en utstrakt vilje til å reise seg igjen, og man skal huske at det haitiske folk er vant til ekstreme problemer, sier hun.

Videre blir det viktig å jordskjelvsikre Haiti, som er det fattigste landet på den vestlige halvkule, slik at de bedre kan stå imot fremtidige katastrofer. Landet ligger i et jordskjelvbelte og er i tillegg svært utsatt for stormer og orkaner.

Andre fattige nasjoner i regionen er i motsetning til Haiti blitt jordskjelvsikret.

- Det er ikke umulig å gjøre Haiti i stand til å forsvare seg selv. Cuba er like robust for naturkatastrofer som Florida og California. Og Den dominikanske republikk, som er på samme øy som Haiti, har en voksende økonomi og økt levealder. Så det er mulig, påpeker Egeland.

Les også: «Redd meg i dag, se meg dø i morgen»

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.