NA24.no

- Høy innvandring gir ikke boligkrise

(Nordea)
Sist oppdatert:
Sjeføkonom med overraskende uttalelse.

Høy arbeidsinnvandring har vært brukt som forklaring på presset i boligmarkedet. Særlig har eurokrisen gitt en strøm av arbeidssøkende sørfra.

Nå kaster sjeføkonom Steinar Juel i Nordea ut en brannfakkel i den opphetede boligdebatten.

- Ut fra de tallene SSB publiserer for husleie og boligpriser, er det vanskelig å spore et uvanlig sterkt press i boligmarkedet drevet av høy befolkningsvekst, sier Juel i rapporten.

- Helt vanlig
Han mener - gitt at det ikke feil i tallene, vel og merke - at boligprisene drives av en kombinasjon av lav rente og høy inntektsvekst hos husholdningene. Dette har man sett flere ganger før, og det klassiske mønsteret er at etterspørselen vris i retning av å eie fremfor å leie.

Juel mener det ikke er noe mer ektsraordinært med boligmarkedet i dag, sammenlignet med tidligere.

Han mener høy innvandring først og fremst ville gitt et press på leieprisene, noe man ikke har sett tendenser til (se grafen nedenfor).

Mer fra Nettavisen:

- Krigsoverskriftene overdriver
- Den siste tiden har det vært skrevet mye om presset i boligmarkedet. Boligprisene fortsetter å stige i et bra tempo fra et allerede høyt nivå, og det gis inntrykk av at det er sterk oppgang i husleieprisene. Når en ser nærmere på tallene ser det imidlertid ut til at krigsoverskriftene overdriver.

I figuren gis prisstigningen på boliger slik Statistisk Sentralbyrå (SSB) måler dem (blå kurve) og økningen i husleieprisene målt med husleieindeksen i SSBs konsumprisindeks (rød kurve). I perioden figuren omfatter (1999-2012) har det vært en tendens til at bolig- og husleieprisene har gått i motfase. Det vil si at i perioder med fall eller svak utvikling i boligprisene har husleieprisene steget relativt mye og motsatt.

Leie fremfor eie
- Dette er ikke overraskende. Når det i en befolkning finner sted et skift i etterspørselen i retning av å eie egen bolig, er det logisk at etterspørsel etter å leie blir mindre. Det så vi klare tendenser til i 2006-07. Tilsvarende, når etterspørselen etter å eie avtar er det logisk å vente at etterspørselen etter å leie øker. Det synes å ha skjedd i 2001-2003 og i 2008-2009, sier Juel.

Rentenivået kombinert med prisnivået på boliger i annenhåndsmarkedet har sterk innflytelse på styrken i etterspørselen etter å eie.

Renten ble kjørt opp i 2002 for deretter å bli kuttet kraftig. Fra sommeren 2005 kom så renten gradvis opp igjen inntil den ble kuttet kraftig høsten 2008 og våren 2009. I kjølevannet av finanskrisen foretok bankene i tillegg i en periode en innstramning villigheten til å yte boliglån. Det bidro nok også til svakere boligpriser og høyere vekst i husleiene i 2009.

Husleiene avtatt
- Etter 2009 har boligprisene steget i et moderat høyt tempo, mens veksten i husleiene har avtatt gradvis, sier Juel.

- Hvis det var slik at det nå var en generell og uvanlig høy etterspørsel etter boligtjenester fordi befolkningen steg mye, burde vi ikke sett et fall i veksten i husleieprisene, heller tvert i mot. I utgangspunktet burde en vente at arbeidsinnvandrere i første omgang etterspurte leie boliger og ikke å eie. Det vil si at trykket skulle vært på leieprisene, fortsetter Juel.

Det er ikke spor av det i underindeksen for husleie i SSBs konsumprisindeks. Forholdet mellom vekst i boligpriser og husleiepriser ligner på slik det var i 2004-2005 da boligprisene steg med 7-8 prosent og husleiene med rundt 2 prosent. Også da var renten svært lav.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere