- I Norge er adgangen til sosiale goder og trygdeytelser veldig enkel

Siv Jensen

Siv Jensen Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

- Norsk innvandringspolitikk er for snill, og vi stiller altfor få krav.

Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen, mener at nok er nok i norsk innvandringspolitikk. I alle år har Norge vært alt for snille.

- Norsk innvandringspolitikk er for snill. Vi stiller altfor få krav, sier Siv Jensen til Nettavisen NA24.

- Det er legitimt å søke seg til et nytt land for å få et bedre liv, men det er også legitimt for et land å stille krav til hvem de tar imot, fortsetter Frp-lederen.

Vil koste 50 mrd. årlig

Hun mener at adgangen til sosiale goder og trygdeytelser er altfor enkelt her hjemme i Norge.

- Hvis dagens innvandringspolitikk fortsetter vil det koste mellom 40 og 50 milliarder kroner årlig. Det sier seg selv at dette ikke kan fortsette, sier Jensen.

- Da må vi stramme inn og stille krav. Det er mange innvandrere som kommer til Norge som ønsker å delta i arbeidslivet og gjør det. Det er bra, fortsetter hun.

- Hvordan vil Frp stramme inn?

Les også: Fernando Ramirez: - Norsk innvandringspolitikk er for snill

- For det første må vi ha sterkere fokus på integrering av dem som skal være her. Vi må få opp språk- og kulturforståelsen, vi må legge til rette for bedre yrkesdeltakelse og vi må bli enda tøffere når det gjelder ukulturer som kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, sier Jensen.

- Vi må også stramme enda mer inn på hvem som skal få lov til å bli en del av Norge, fortsetter Frp-lederen.

Fremskrittspartiet mener også at saksbehandlingstiden for asylsøkere er alt for lang.

- Saksbehandlingstiden må ned. Det tar altfor lang tid for både Norge og dem det gjelder, sier Jensen.

Kan anke i det uendelige

Et av problemene, ifølge Frp-lederen, er ankesystemet.

- Det at man skal ha muligheten å anke er et rettssikkerhetsprinsipp vi i Frp også er for, men det er forskjell på det å kunne anke, og det å anke i det uendelig, sier Jensen.

Nå er det slik at det er UDI som behandler saken, så kan du anke til UNE, for så å kunne anke til alle rettsinstansene og deretter kan du levere begjæring

- Med andre ord, er det ingen ende på det. Det er tidkrevende og skaper falske forhåpninger og det skaper disse debattene om asylbarna. Den er ikke ny og det blir heller ikke den siste, med mindre vi kan stramme til, sier Jensen.

- Målet til Frp er å få behandlingstiden ned til maks seks måneder, fortsetter hun.

Skaper unødvendig kriminalitet

Fremskrittspartiet har tatt opp forslaget om lukkede mottak som følge av at mange som kommer til Norge ikke har riktig ID.

- Vi vet ikke hvem de er, vi vet ikke hvor de kommer fra og vi vet ikke hvilken bakgrunn de har, sier Jensen

- PST advarer mot dette, politiet advarer mot dette, mens norske myndigheter fortsetter som ingenting har skjedd. Antallet som ikke har lovlig opphold i Norge er høyt, de har ingen form for forvaring, de beveger seg fritt, og vi vet ikke hvor de er. Det er ikke særlig smart og skaper mye unødvendig kriminalitet, fortsetter hun.

Det er ikke bare asylsøkerpolitikken Jensen er bekymret over. Også fremveksten av gettoer liker hun dårlig.

- Det vokser fram gettoer flere steder i Norge især i Oslo. Grønland, Tøyen, Holmenkollen osv. Er det noe myndighetene kan gjøre med det, eller er det et tapt slag?

- Jeg tror ikke det nødvendigvis er et tapt slag, men det er et stort lerret å bleke. Vi har tatt dette opp gjennom mange år, vi er blitt latterliggjort, stigmatisert og anklaget for det aller meste, når vi har pekt på disse tingene.

- En ting er at man bor klumpet sammen på den måten. Men hva gjør det med læringskurven til barn på de solene hvor det er 100 prosent fremmedspråklige i klassen? spør Jensen.

Ville ikke sendt barnet på en «getto skole»

Som svarer selv.

- Det går ut over læringskvaliteten og i hvert fall når ideen om morsmålsundervisning står så sterkt opp i dette. Norsk skal være hovedmål i læringsgrunnlaget. Det er også den beste måten å lære norsk på, sier Jensen.

- Hvis du hadde hatt barn, ville du sendt dem til en «getto skole»?

- Det ville jeg vært veldig skeptisk til. Som de fleste foreldre ville jeg vært opptatt av at mine barn får best mulig læring på skolen. Da må skolen ha mulighet til å legge til rette for det og det blir mer krevende når man ikke har en felles plattform, sier Jensen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.