NA24.no

- I praksis går vi alle rundt som radiomerkede dyr

Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)
Sist oppdatert:
Møt forfatter og astrofysiker Eirik Newth (49) i Det store intervjuet.

BLINDERN (Nettavisen): Det er høst på Blindern. Gule blader faller fra trærne utenfor studenthuset Eika. Inn og ut av Universitetsbiblioteket går det unge studenter. De har startet sitt lange løp mot en akademisk karriere. Ruvende larvikittsøyler pryder inngangen til bygningen, Georg Sverdrups hus. Den blankskurte overflaten speiler aktiviteten utenfor og fanger også opp en tidligere student som treffer på sin gamle veileder, en professor i astronomi.

Zettabyte i Utah
- Dette er en fin tid, sier Eirik Newth litt senere når vi har satt oss ned i byggets store vestibyle for å snakke om katter, klodens bæreevne, vår digitale hverdag, «big data», overvåking, Edward Snowden og hvorfor i all verden USAs overvåkere trenger en ny serverpark på 5 zettabyte i Utah.

Den bebrillede supernerden ser seg rundt og smiler. Han vokste opp hos forfatterforeldre i Rykkinn i Bærum og bor nå med kone, en adoptivsønn på ti år og to katter på Tøyen i Oslo.

- Du kan merke at det er en optimistisk stemning her. Det er mange nye studenter som akkurat har tatt fatt - og ennå tror at dette skal de klare.

Han bryter ut i sin karakteristiske, smittende latter, en tirade med «he, he, he!» som starter nede i mellomgulvet et sted og bygger seg opp til en høylytt knegging. Det kommer mange slike utbrudd.

Spåmannen
Det er akkurat 30 år siden han selv startet sine realfagstudier på Blindern. Etter endt løp ved Institutt for teoretisk astrofysikk kunne han titulere seg som cand.scient. og astrofysiker. Men verdensrommet ble åpenbart et for smalt tema. Neste år fyller han 50 år. De siste tiårene har han skaffet seg et navn som foredragsholder, samfunnsdebattant, blogger og Twitter-kjendis. Han lever av foredragene og er en mann du ringer om du vil forstå den rivende digitale utviklingen eller hvor verden er på vei.

- Hvordan går det forresten med dansingen? Du uttalte etter «Skal vi danse?» i 2006 at dette fikk deg til å se bra ut og at du skulle fortsette?

- Jada, vi tok dansekurs og fortsatte. Dansing er kjempebra trening. Men så ble jeg forelder. Nå sykler jeg. Det er en treningsform jeg fint kan kombinere med alle mine gjøremål.

- Er det mange som vil ha deg til å se inn i spåkula?

- Ja, det er mye av det jeg foreleser om, framtidsbilder.

En handelsreisende i framtidsscenarier altså, men slett ingen dyster dommedagsprofet. Newth er teknologioptimist og økopragmatiker og dessuten en mann det er morsomt å lytte til, en som evner å formidle tung kunnskap på fengende vis. Og han har flere høner å plukke med dem som tror at dette går til helvete.

Teknologioptimisten
- Så langt har jo historien gitt oss teknologioptimister rett. I min barndom var det fullt av visjoner om at verden skulle gå under i vår tid. Advarselen var at det var grenser for vekst. Vi ville ikke greie å produsere nok mat, vi ville ikke ha nok olje, vi ville gå tom for metaller. Men faktum er at det er færre mennesker som sulter på jorda nå. Mye har gått i riktig retning. Spådommene er gjort til skamme. Men når det er sagt, så vet også jeg at det er grenser for fysisk vekst. Argumentene er ikke feil. Spørsmålet er bare når det slår inn og hva vi gjør med det. Hvor mange mennesker kan bo på jorda? Da jeg var barn var vi tre milliarder, nå er vi sju. Kan vi være tolv milliarder? Hva må vi i så fall gjøre? Kan vi være 30 milliarder? Nei, det tviler jeg på. Jeg tror det kommer et punkt der systemet knekker fordi vi blir for mange, sier han.

Kan vi være tolv milliarder? Hva må vi i så fall gjøre?

En av de tingene Newth studerte da han tok matte på universitetet var modeller for biologiske systemer.

- Du lærer at blir det for mange av en art, så kollapser økosystemet. Spørsmålet er om vi rekker å bremse, og om vi rekker å tilpasse oss. Jeg tror det.

Bare ståplasser om 1000 år
- Ja, hvor mange mennesker kan vi være på jorda?

- Fortsetter det som nå er det bare ståplasser på jorda om 1000 år, og da dør vi. Men jeg tror vi kan tåle både 10 og 12 milliarder, for eksempel om vi tar i bruk genmodifisert mat.

I Norge er vi kanskje mer bekymret for at oljen skal ta slutt enn om verden sulter. Newth mener vi har tid til å områ oss i oljelandet.

- Norge er på vei mot en situasjon der oljeinntektene faller, men de faller mye langsommere enn det man antok da jeg var barn. Da hadde oljealderen begynt, og vi trodde den skulle ta slutt i år 2000. Men den gjorde ikke det. Nå har vi prognoser som går langt ut i dette århundret. Vi går ikke mot et stup der alt plutselig blir borte. Vi får en gradvis nedtrapping. Samtidig øker utgiftene i samfunnet, vi får blant annet flere eldre. På et eller annet punkt krysser de to kurvene hverandre, vi slutter å gå med overskudd. Jeg kaller det for oljeskiftet. Det er ikke kollaps, men da vender det i norsk økonomi. Så er spørsmålet, klarer vi en grønn overgang samtidig? Kan vi få ny energiteknologi? Får vi tid til å stille om så landingen ikke blir hard?

Vil snakke om «plan B»
Når det gjelder klimautslippene mener Newth at tallenes tale ikke levner noen tvil. Der går det uten tvil i gal retning - fort.

- I fjor var det verste året for CO2-utslipp noensinne. Ikke noe tyder på at vi klarer å bremse den utviklingen. Jeg tror ikke vi rekker å gjøre noe med det. Så hva er plan B? Hvordan kan vi reparere skadene? Den største feilen miljøbevegelsen gjør er at den fortsatt befinner seg i endre-livsstilsmodus. Det rekker vi ikke. Vi må se på klimateknologien. Hvordan suge opp CO2, hvordan redde arter som nå er i ferd med å dø ut eller hvordan vekke utdødde arter til live? Miljøbevegelsen er skeptisk til storbyer. Det kan de bare glemme. Det er i storbyene folk kommer til å bo. Miljøbevegelsen er skeptisk til kjernekraft. Det er en katastrofe. Kjernekraft er - tross alt - et alternativ som kan tilby stabil kraft.

Fra oljeskiftet til overvåking, et tema Newth gjerne snakker om. I sommer presenterte aviser som The Guardian og Washington Post innholdet i lekkasjer fra den nå spionsiktede amerikanske datateknikeren Edvard Snowden tilknyttet National Security Agency (NSA). De avslørte et kolossalt overvåkingsprogram – PRISM - rettet mot utlandet. NSA og britiske GCHQ har sikret seg direkte adgang til din og min datainformasjon fra USAs største teknologiselskaper, slik som Microsoft, Google, Facebook, Skype og Apple. I tillegg tapper de seg inn på fiberkablene som utgjør pulsåren i det globale telefoni- og datanettverket. I avsløring etter avsløring har offentligheten blitt kjent med omfanget og detaljer i denne overvåkingen. Amerikanerne har pådratt seg Brasil, Mexico, Tyskland og Frankrikes vrede etter avsløringer om avlytting og hacking på statsledernivå. I Storbritannia har myndighetene stått last og brast med amerikanerne og i tillegg gått hardt til verks mot avisa The Guardian og journalistene bak avsløringene.

Snøballen fortsetter å rulle.

Det er 6,7 milliarder mennesker der ute som amerikanerne mener de kan overvåke

- Nå kommer avsløringene om overvåking av europeiske statsledere, og ingen bør være overrasket om det også vil dukke opp norske politikere som ofre i kjølvannet av disse avsløringene. Med sin «dragnet surveillance» tråler NSA gjennom datatrafikken og får med seg toppolitikere, næringsliv, alt mulig rart, stort og smått. Ifølge amerikansk lov er alt utenfor USA i praksis fritt vilt. Det er altså 6,7 milliarder mennesker der ute som amerikanerne mener de kan overvåke. Angela Merkel, du og jeg, det er ingen grenser, sier Newth.

Les også: Merkel kaller USAs ambassadør inn på teppet

Han tror det ennå er mye vi ikke vet om overvåkingens omfang.

- Snowden var ikke ansatt på et veldig høyt nivå. Det er rimelig å anta at det mye han ikke har fått med seg.

Etterlyser politisk handling
- Bør vi bekymre oss?

- Vel, for vanlige enkeltpersoner er det for det første veldig lite vi kan gjøre. Det er derfor jeg har etterlyst mer politisk handling. Men folk som Michael Tetzschner og Georg Apenes, som er veldig engasjert når det gjelder datalagringsdirektivet, blir veldig vasne når det kommer til Snowden og NSA. Jeg tror jeg vet hvorfor. Det er veldig vanskelig for USA-venner å innse at akkurat nå er USA den største skurken i dette spillet. Det er ingen som har kapasitet til og har gått lenger enn USA. Jeg tviler ikke på at kineserne og russerne kommer til å gjøre det når de kan, men det er ingenting som tyder på at de har den kapasiteten i dag. USA er i dag den ledende overvåkeren av helt vanlige mennesker på jorda, og det smerter en del mennesker som alltid har vært veldig glade i USA.

DLD på anabole steroider
- Noen har kalt PRISM-programmet for datalagringsdirektivet på anabole steroider?

- Ja, til de grader. Dette går mye lengre enn det datalagringsdirektivet noensinne gjorde. DLD er tross alt et EU-direktiv som skal nedfelles i norsk lov. Man kan være enig eller uenig i fullmaktene det gir PST og norske myndigheter, men om ikke annet så er det kontroll. Men i denne FISA-loven (Foreign Intelligence Surveillance Act), som nylig ble fornyet, så står det helt eksplisitt at utlendinger er holdt utenfor. Så amerikanerne har faktisk lovfestet at du og jeg kan overvåkes fritt. I tillegg har USA et budsjett på Gud veit hvor mange milliarder dollar. Jeg har hele tiden sagt at DLD er lavthengende frukt. Det er formuleringer vi ikke liker der, men den virkelige overvåkingen er den høythengende, og den er vanskelig å ta.

- En talsmann for amerikanske myndigheter forsikret nylig at de ikke er interessert i informasjon fra vanlige borgere. Hva tenker du om det?

- Vi har bare deres ord for det. Vi har flere enn 2000 registrerte tilfeller på at NSA-ansatte har brukt verktøyene i privat øyemed, for eksempel til å overvåke potensielle kjærester. Det er sjokkerende. Hvis du jobber i NSA, kan du få vite alt. Er du interesser i en dame, kan du ta rede på hele kreditthistorien hennes, alle hun har snakket med. Dette har vært et så stort problem at NSA har måttet gripe fatt i det.

Newth mener NSA-avsløringene gir god grunn til å frykte industrispionasje.

- Vi er jo alle sammen en del av den europeiske økonomien. Når NSA-ansatte kan overvåke Tysklands forbundskansler Angela Merkel, kan de også overvåke for eksempel Airbus, eller de store europeiske medisinselskapene.

Les også: Så lett kan NSA hacke din iPhone og Android-telefon

Tror nordmenn blir overvåket
Newth er blant dem som regner det som sikkert at nordmenns datatrafikk også har vært omfattet av den store amerikanske overvåkingstrålen.

- Det kan være stortingsrepresentanter. Tenk på alle partiene som bruker Gmail, noe jeg også gjør. Vi kan med stor sannsynlighet si at det er stortingsrepresentanter som har havnet i nettet. De er neppe blitt fanget opp, de har glidd gjennom maskene, tror vi. Vi vet jo ikke. Og tenk på kampflyprogrammet. Kanskje amerikanerne vil ha kontroll på det som skjer på norsk side, for eksempel at de som jobber i norske firmaer som er underleverandører ikke har utilbørlige kontakter. Det virker rimelig å tro at de er blitt overvåket.

- Storbritannias statsminister David Cameron har forsvart overvåkingen og gått hardt ut mot lekkasjene?

- Storbritannia er et mye mer gjennomovervåket samfunn, og det er også historiske årsaker. Britene har hatt alvorlige terrorangrep som islamister står bak. De har et stort problem med hatpredikanter. Og når vi snakker om at noen kan ha blitt rekruttert til jihad. Vel, det har de hatt i årevis. Det har nærmest vært skyttertrafikk mellom visse miljøer i Storbritannia og områdene mellom Pakistan og Afghanistan. Samtidig har britiske myndigheter vært utrolig klønete. Dette med å be Guardians journalister knuse harddisker ¿ «Nå skal vi vise disse journalistene!». Det er jo smart. Slik bygger du tillit!

Newth setter latterdøra på vidt gap igjen.

En gave til terroristene?
- MI5-sjef Andrew Parker beskrev 8. oktober lekkasjene som en gave til potensielle terrorister. Har han et poeng?

- Jeg tror ikke noe på det. Dette med overvåking av datatrafikken har terroristene gjettet seg til for lenge siden. Det var derfor Osama bin Laden bodde der han bodde, uten noen internettforbindelse, uten telefon. Det var derfor de brukte fysiske kurerer. Filmen «Zero Dark Thirty» virker troverdig. Den viser hvor mye manpower amerikanerne måtte sette inn. De måtte ha folk på hvert gatehjørne for å finne den kureren.

- Mangel på kontroll
- Hvor går grensen for hva som er akseptabel overvåking?

- Den grensen er flyttbar, og mye av det NSA har gjort kunne vært akseptabelt. Men i tillegg til omfanget, har det vært helt mangel på kontroll. NSA har fått og satt seg selv i en situasjon der de kan få direkte politisk og økonomisk innflytelse, hvis de ønsker det.

Eirik Newth sier han tror amerikanerne kommer til å rydde opp i eget hus, slik de gjorde det etter avsløringer av omfattende overvåking på 50- og 60-tallet.

- USA er tross alt et fungerende demokrati, selv om det ikke alltid ser sånn ut. Men vi trenger i tillegg et internasjonalt regime, en eller annen form for internasjonalt rammeverk. Vi lever i en global verden, våre data er over alt, og lovverket har slett ikke hengt med.

Og dette er hans kjepphest i Snowden-saken; det han oppfatter som norske myndigheter og politikeres stilltiende aksept. Den nå avgåtte justisminister Grete Faremo forsikret tidligere i høst at norske myndigheter er i kontakt med amerikanerne om saken og at de i juni uttrykte sin bekymring for de amerikanske overvåkingsprogrammene. Newth mener de har gått altfor stille i dørene.

- Det er trist. De fratar seg selv anledningen til å si at her må vi gjøre noe. Og det går an å si det uten å legge seg ut med USA, men de er ikke villige til å komme med så mye som et hint, sier han.

-Men EU er jo på banen?

- Ja, og det er de som kommer til å drive det gjennom hvis det skjer noe, men her er EU splittet. Vi har Storbritannia, og vi vet også at tysk og fransk etterretning er innblandet. Og jeg vil jo anta at også norsk etterretning har nytt godt av den informasjonen amerikanerne har samlet inn.

- Hva slags datamengder er det egentlig vi snakker om i dette PRISM-programmet?

- Skalaen er gigantisk. Tyske Der Spiegel forsøkte å visualisere det ved å vise til Stasiarkivene i det gamle DDR, arkivet som fylte et stort bygg i Berlin. Hvis du skulle samle og skrive ut alt det USA og NSA samler inn gjennom PRISM-programmet, ville du få et tilsvarende arkiv som dekker hele Europa og deler av Afrika, forklarer Newth.

I vår tid er det selvsagt snakk om lagring på dataservere, og Newth forteller om serverparkene som nå bygges i USA til dette formålet.

All verdens datatrafikk
Utenfor Salt Lake City i delstaten Utah bygges det nå en serverpark på nesten en halv million kvadratmeter. Den vil ha et kraftforbruk på 65 megawatt, nok til å forsyne 65.000 hjem. Varmen som datamaskinene skaper gjør det nødvendig med et kjøleanlegg som hver dag trenger 5,7 millioner liter med vann. Og lagringskapasiteten? For å tallfeste den må vi ty til en måleenhet som de fleste av oss ikke har noe forhold til, zettabyte.

- Med 5 zettabyte regner vi med at de har kapasitet til å lagre den samlede mengde data som skapes jorda rundt i løpet av et år, ikke bare på internett, men all datatrafikk og i tillegg samle på store mengder av kryptert datamateriale som de så langt ikke har klart å dekryptere. De samler det inn for å kunne knekke krypteringen en dag.

De samler det inn for å kunne knekke krypteringen en dag

Newth krypterer selv familiealbumet før han legger det ut i nettskya, neppe av frykt for hva NSA kan finne på, men som en generell forsiktighetsregel. Han synes norsk næringsliv bør skjerpe seg når det gjelder kryptering og blant annet vurdere om de skal fortsette å bruke amerikansk programvare og krypteringsverktøy der man kan anta at det finnes bakdører.

- En del open source-kryptering er trolig sikker, og vi trenger norske og europeiske skyløsninger, underlagt norske og europeiske lovreguleringer. Jeg håper det oppstår et større marked for det, sier han.

- Men amerikansk etterretning er én ting, vi etterlater oss jo villig vekk digitale fotavtrykk og deler informasjon som kommersielle aktører kan bruke og misbruke?

- Ja, den overvåkingen vi frivillig utsetter oss for er omfattende. Hvor mange apper har du for eksempel som vet hvor du befinner deg? Du kaster fugler på griser i Angry Birds og appen skal likevel vite hvor du befinner deg?!

Appen som vet hva du vil
Newth rister på hodet, men er selv ikke noe unntak. Han henter fram mobiltelefonen sin og viser oss at han har installert Google Now, en app som ved hjelp av avanserte algoritmer mer eller mindre kan fortelle deg hva du har lyst til å gjøre før du vet det selv. Den har stålkontroll på hvor du befinner deg, hvilke avtaler du har i kalenderen og hva du søker etter. Og den finner mønstre og meninger ved å koble denne informasjonen. NSA-kritikeren Eirik Newth vandrer selv rundt med en spion i lomma.

Han er forresten er overvåker selv. Newth elsker katter, men vil gjerne vite hvor de er. Derfor har han kastrert dem for å gjøre dem mer stedbundne, og han har utstyrt dem med radiosendere. Så hjemme i nabolaget på Tøyen går kattene Linus og Ada rundt under konstant overvåking.

- I praksis går vi alle rundt som radiomerkede dyr, sier Newth – med et smil.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere