- Ikke blås opp oljefondproblemet

Frp advarer mot at oljefondet skal bli for stort. SSBs Ådne Cappelen mener frykten er ubegrunnet.

18.04.06 16:29

Med oljepriser som har ligget langt over det selv de mest optimistiske hadde håpet på, har Statens pensjonsfond – Utland, som oljefondet er kjent som nå, vokst til størrelser få hadde sett for seg.

I 2001 anslo regjeringen Stoltenberg at nvi ville bruke 30 år på å spare 3000 milliarder kroner i oljefondet. På fem år har det vokst til 1500 milliarder og Finansdepartementet har beregninger som viser at det kan nå 5000 milliarder kroner innen 2017.

Uhåndterlig
Det får Fremskrittspartiets Gjermund Hagesæter til å ville trekke i nødbremsen. Partiet har lenge stått alene på barrikadene for å bruke mer av fondet og nå frykter Hagesæter at fondet kan bli for stort.

- Om ti år vil oljefondet utgjøre 5000 milliarder kroner. På mange måter kan det bli for uhåndterlig for norsk økonomi, sier partiets medlem av finanskomiteen.

- Oljeprisen har tatt helt av. Ingen hadde forutsatt at prisen kunne ligge så høyt så lenge, uten at det fikk konsekvenser for verdensøkonomien. Men det har den gjort og vi er i ferd med å overføre alt for mye penger til fremtidige generasjoner. De får fond som er så alt for stort, sier han.

Hagesæter frykter en norsk variant av hollandsk syke. Nederland fikk på 1960-tallet store inntekter fra gassproduksjon. Det førte til oppblåst offentlig pengebruk og endte med en økonomi med svært lav produktivitet i privat næringsliv.

Frps oppskrift har vi hørt mange ganger før: bruk pengene til skatte- og avgiftsletter og investeringer infrastruktur.

Konstruert
Statistisk sentralbyrås sjeføkonom, Ådne Cappelen, mener det er en konstruert problemstilling.

- Det er realistisk at oljefondet kan bli veldig stort. Hvis vi tar det for gitt at det vokser med 300 milliarder kroner i året når det altså 5000 milliarder kroner om ti år. Det innebærer at oljepengebruken ifølge handlingsreglen skal vokse med 12 milliarder kroner hvert år. Det er i underkant av en prosent av BNP i fastlandsnorge, og ikke uhåndterlig for norsk økonomi, mener Cappelen.

- Det blir en litt konstruert problemstilling. Man må ikke uten videre blåse dette for mye opp til å bli et problem, mener SSB-økonomen

Han mener det som vil være mye verre hvis vi forlater handlingsreglen, eller mister krittstreken, som han kaller det.

- Da snakker vi ikke om 12 milliarder mer i året. Da snakker vi om mye mer, sier han til NA24.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.