- Jeg blir provosert av folk som ikke gidder å jobbe

- Det var for mye prat, for mye finsnakking og for lite handling med Jens Stoltenbergs regjering, sier Robert Eriksson.

- Det var for mye prat, for mye finsnakking og for lite handling med Jens Stoltenbergs regjering, sier Robert Eriksson. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

- Det er noe galt når personer som kan jobbe, men ikke vil, får støtte, mens foreldre med døende barn, ikke får det.

15.05.15 07:02

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson er en av få verdalinger som ikke har vunnet i lotto. Han har heller trukket loddet å styre den største budsjettposten i Norge, nærmere 420 milliarder trygdekroner.

Fremskrittspartiet blir skutt på fra alle bauger og kanter, og trolig er det kun rebeller som Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde som holder partiet over sperregrensen på meningsmålingene. Nå skal imidlertid grasrota i partiet få drahjelp fra ministerhold.

Snylterne skal tas.

- Jeg blir provosert av folk som ikke gidder å jobbe. Det er noe galt når personer som kan jobbe, men ikke vil, får støtte, mens foreldre med døende barn ikke får det, sier Robert Eriksson til Nettavisen.

Han sikter til en liten jente på tre år, og hennes mor og far, som opplevde alle foreldres mareritt da jentungen deres fikk en uhelbredelig sykdom.

- Jeg besøkte en jente på tre år med hjernekreft. Det gjorde et sterkt inntrykk på meg. Jeg så hvor privilegert jeg var, som hadde fire friske barn. Hennes foreldre var selvfølgelig like glad i sin jente som jeg er i mine barn. Så fikk de beskjed at barnet deres ikke var sykt nok til å få pleiepenger.

- Og det var døende?

- Ja, det var døende, men sykdommen ble definert som varig ustabil, og nådde ikke opp til de kriteriene som skal til for å få pleiepenger.

- Da er det noe galt med reglene, og da må jeg som politiker gjøre noe med dem. Det er jeg i gang med. Jeg ønsker blant annet å reformere pleiepengeordningen.

Nettavisens økonomiredaktør Ole Eikeland møter arbeids- og sosialminister Robert Eriksson i «Det store intervjuet».

(Saken fortsetter under bildet)

Nettavisens økonomiredaktør Ole Eikeland møter arbeids- og sosialminister Robert Eriksson i «Det store intervjuet». Foto: Paul Weaver (Nettavisen)


Noen mener at Robert Eriksson er tøffere enn toget, mens andre mener at da må det være snakk om Thomas-toget.

Han har til og med klart mester stykket, å hisse på seg det aller tøffeste toget på venstresiden, den legendariske LO-sjefen, Yngve Hågensen.

Fakta

Robert Eriksson om:

I går, på 1. mai, titulerte Hågensen arbeidsministeren som; «fadderen til jævelskapen», som følge av Erikssons sterke engasjement for midlertidige ansettelser.

Eriksson er ikke alene om å hisse på seg Hågensen, som i forbindelse med «Det store intervjuet», mente at hans etterfølger, Gerd-Liv Valla, hadde psykopatiske trekk.

«Litt svart arbeid er ok!»
At det var nettopp Eriksson, som nesten egenhendig klarte å irritere på seg en samlet fagbevegelse med sitt forslag om midlertidige ansettelser, er egentlig ikke så rart. For Eriksson har aldri vært redd for å si sin mening. Han nektet i sin tid å skrive under et opprop mot hjemmebrent og han har også sagt at «litt svart arbeid er ok!»

- Jeg er ikke for hjemmebrent, men at politikerne skal vedta moral, er jeg mot.

- Du har også uttalt at litt svart arbeid er ok?

- Det er en av de dummeste uttalelsene jeg noen gang har kommet med. Heldigvis er det lenge, lenge siden. Jeg er sterk motstander av svart arbeid.

Jeg er ikke mer katolsk enn paven

I ukesvis gikk debatten om midlertidige ansettelser. På TV, på nettet, i avisene og på sosiale medier. Mange mente at Eriksson kjørte et sololøp, og at han tok mest hensyn til sine personlige mening og ideologi enn hva fagmiljøene mente.

- Du kjørte hardt på. Ble det for ideologisk, for personlig?

- Nei. Det handler ikke om meg i det hele tatt. Jeg er ikke mer katolsk enn paven, når det gjelder midlertidige ansettelser. Jeg har en drøm om at de som står utenfor arbeidslivet, skal få muligheten til å bli selvforsørgende og da må de få muligheten til å vise frem sitt talent.

Eriksson brukte fotballspilleren Mats Møller Dæhli for å illustrere hvordan han tenkte. I en kronikk i VG skrev han:

«Sjansen er større for å få fast plass på laget om du først får noen innhopp som innbytter»

Det fikk Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, til å svare Eriksson på fotballspråket. Til VG sa han.

- Eriksson skyter over mål. Mats Møller Dæhli har kontrakt med klubben sin før han slipper innpå. Slik Eriksson skriver, virker det som han tas inn fra gata, får prøve seg i 20 minutter og sendes ut igjen. Bildet stemmer ikke med det han foreslår.

(Saken fortsetter under bildet)

- Ap og Jonas er så dårlige på analogier. Jonas kan ikke ha sett en eneste fotballkamp i sitt liv, han viser i hvert fall veldig dårlig forståelse for spillet, sier Robert Eriksson om Ap-leder Jonas Gahr Støre. Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)


Kanskje ikke så rart at Eriksson skyter over mål, for i sin aktive karriere som fotballspiller var han keeper. Arbeidsministeren mener imidlertid at Støre ikke bare skyter over mål, men også til innkast.

- Ap og Jonas er så dårlige på analogier. Jonas kan ikke ha sett en eneste fotballkamp i sitt liv, han viser i hvert fall veldig dårlig forståelse for spillet.

Fakta

Les andre «Det store intervjuet» her:

- Det er bedre å sitte på innbytterbenken og få vist seg frem 20 minutter, enn å sitte på tribunen. I dag er det alt for mange som sitter på tribunen. Jeg vil ha dem med på banen.

- Jonas store feil
- Jonas store feil, er at han tror at banen forblir like stor, men det er jo ikke tilfellet. Mitt poeng er at vi må gjøre spillerstallen større.

For å bildelegge hva han mener, trekker han frem en av de beste eliteseriespillerne i nyere tid, Rosenborgs Karl Petter Løken.

- Løken kom til Trondheim fra Askim for å studere på NTNU midten på 1980-tallet. Han hadde lyst til å spille fotball og den gangen kunne man bare gå på en RBK-trening og få vist seg fram, før oppkjøringen til sesongen startet.

- Hadde Karl Petter Løken hatt en kontrakt med en annen klubb, så er det ikke sikkert at han hadde fått en kontrakt med RBK, for da hadde han ikke fått lov til å vise seg frem. Rosenborg så at han hadde et talent, og han ble jo en av de største profilene i norsk fotball.

- Den samme kampen må vi spille i arbeidslivet.

- Du er ikke redd for at arbeidsgiver vil misbruke dette?

- Lovverket for å ta vare på arbeidernes rettigheter, er uavhengig av om du er midlertidig ansatt, eller ikke. Vi har laget begrensinger for å hindre misbruk. Skulle det vise seg at dette er et forslag som næringslivet velger å misbruke, så har jeg lagt feil verktøy i verktøykassa, og da er jeg villig til å bytte verktøyet.

(Saken fortsetter under bildet)

- Nå må du ikke ta bilder når jeg snuser. Da blir mormora mi så steikende sur. Hun blander seg alltid opp i ting hun ikke har noe med, men det skal jo en mormor gjøre, sier Robert Eriksson. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)


Eriksson brenner virkelig for midlertidige ansettelser. Faktisk så mye at han må ro seg ned med en snus midt i intervjuet.

- Nå må du ikke ta bilder når jeg snuser. Da blir mormora mi så steikende sur.

- Du har en fornuftig mormor.

- Hun er en fornuftig dame, ja.

- Litt snusfornuftig til tider, kanskje?

- Hun blander seg alltid opp i ting hun ikke har noe med, men det skal jo en mormor gjøre, sier arbeidsministeren med et smil rundt munnen.

Eriksson styrer over Norges største pengebinge, og muligens den pengebingen hvor behovet for reform er størst. Nesten 420 milliarder trygdekroner utbetales i 2015, altså rundt 35 prosent av statens totale kostnader.

Tilpass systemet til folket, ikke folket til systemet
For noen uker siden viste arbeidsministeren handlekraft da han ga NAV-sjefen sparken. De var ikke helt enige om veien fremover. Nå blir det reform.

- NAV har distansert seg fra tenkningen å inkludere folk i arbeidslivet og hatt alt for mye fokus på å betale ut trygd.

NAV har distansert seg fra tenkningen å inkludere folk i arbeidslivet og hatt alt for mye fokus på å betale ut trygd

- Folk må komme først. Reformen i NAV må bli en brukerreform og ikke en byråkratisk reform. NAV må bli mer opptatt av folk, fremfor system. I altfor stor grad har systemet kommet foran folket.

- Du blir foreldre for første gang og så får du et handikappet eller alvorlig sykt barn. Du har gått i ni måneder og gledet deg. Så blir hverdagen din snudd helt på hodet. Du som forelder er like glad i det barnet, har like stor kjærlighet, varme og omtanke, for det barnet. Men du trenger velferdssamfunnets hjelpende hånd, for å få hverdagen til å gå rundt.

- Disse menneskene har ulike behov. Frps motto har alltid vært, er og vil alltid være, at man må tilpasse systemet til folket, ikke folket til systemet.

- Og det var NAV-sjefen uenig i?

- Jeg mener i hvert fall at NAV har beveget seg i feil retning. Jeg som politiker må også levere nye verktøy i verktøykassa til NAV.

- Hva ser du etter i den nye NAV-sjefen?

- Jeg ser etter de rette egenskapene, og jeg leter innen både offentlig og privat sektor.

- Er du villig til å sprenge lønnsbudsjettet for å finne den rette?

- Offentlig sektor må gå foran med et godt eksempel og vise moderasjon når det kommer til lederlønninger.

(Saken fortsetter under bildet)

- Penger er ikke alt. Se på Patrick Thoresen som tjente to millioner i måneden borte i Russland, nå tjener han to millioner i året i Sverige. Penger er ikke alt, sier Robert Eriksson om at det er viktig å vise moderasjon når det gjelder lønningen til den nte NAV-sjefen. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)


Overproduksjon av ufaglærte
- Jeg leter etter en fremoverlent leder som er kreativ, har erfaring og skjønner offentlig forvaltning. NAV er Norges viktigste verktøy for at vi skal lykkes med arbeids- og sosialpolitikken. Det er den etaten folk flest har mest brukt for. Det utgjør over 35 prosent av statsbudsjettet og har 2,8 millioner brukere.

- Lederen må ha kjennskap og kunnskap fra privat sektor. Skal vi gjenreise A-en i NAV, må vi ha noen som kjenner arbeidsmarkedet og har forståelsen inn mot det private næringslivet, for det er der jobbene er.

- For å finne en sånn person, må du jo være villig til å sprenge lønnsbudsjettet. Nå får du jo bare de avdanka og neste beste lederne fra næringslivet?

- Vi må vise moderasjon. Jeg tror vi vil få gode kandidater. Penger er ikke alt. Se på Patrick Thoresen som tjente to millioner i måneden borte i Russland, nå tjener han to millioner i året i Sverige. Penger er ikke alt.

- Tenk på den utfordringen det er å få orden på NAV. Vi står foran et veiskille i Norges viktigste etat. Tenk å lykkes med det!

Ser vi ti år frem i tid, kan vi gå fra 5,1 millioner mennesker til 6,1 millioner i Norge. Vi kan i verste fall ha en overproduksjon av ufaglærte mennesker på 200.000

Befolkningen i Norge vokser kraftig. Innen 10 år kan vi bli en million flere, over seks millioner mennesker, ifølge Eriksson. Da blir spørsmålene «hvordan skal vi bygge fremtidens velferdssamfunn?» og «Hvem skal det være til for?».

- Ser vi ti år frem i tid, kan vi gå fra 5,1 millioner mennesker til 6,1 millioner i Norge. Vi kan i verste fall ha en overproduksjon av ufaglærte mennesker på 200.000. De ufaglærte jobbene vil i stor grad bli automatisert bort på grunn av teknologi.

- Hvordan skal vi kunne klare å kvalifisere disse 200.000 menneskene for arbeidslivet?

- Vi har to dører. Vi kan velge å sende dem enten inn trygdedører eller arbeidslivsdøra. Jeg vil sende dem inn i den siste.

Eriksson deler arbeidsstokken opp i fire kategorier:

  • De som vil arbeide og kan arbeide
  • De som kan arbeide, men vil ikke
  • De som vil arbeide, men kan ikke arbeide
  • De som ikke kan arbeide, og heller ikke vil


- Den første gruppen er den enkleste. De ordner stort sett opp selv.

- Så har du dem som kan, men ikke vil jobbe. Skal vi bygge et robust velferdssamfunn for de som trenger det mest, kan vi ikke akseptere at de som kan jobbe, men ikke vil, skal over på trygdeordninger. Da må man sette klare aktivitetskrav og forventinger.

- Det provoserer?

- Ja, den gruppen provoserer meg. Når foreldrene til den treårige jenta som var døende ikke var berettiget til å få en velferdsytelse, mens noen som kan jobbe, men ikke vil, får velferdsytelser, provoserer det meg. Et sånt velferdssamfunn vil jeg ikke ha.

- Så har du de som vil jobbe, men ikke kan. De ufaglærte, som arbeidsmarkedet ikke har bruk for. Mange innvandrere vil inn i arbeidslivet, men kan ikke og har ikke, de rette forutsetningene. De har ikke språket eller den rette kompetansen til å klare seg i arbeidslivet. Vi må gi dem nok kunnskap, til at de kan komme seg inn i arbeidslivet. Ta i bruk talentet i deres.

(Saken fortsetter under bildet)

- Vi kan alle sitte rundt kaffebordet og snakke om de fine ting. Den forrige regjeringen hadde mange gode intensjoner, men de la feil verktøy i verktøykassa, sier Robert Eriksson om Jens Stoltenberg regjeringstid. Foto: Rafael Marchante (Reuters)


- Vi har vedtatt en varig lønnstilskuddsordning, for de som står i fare for å havne på langtidsuføretrygd, noe som er en start. Vi er mye tettere på nå enn før, med et nytt inkluderings- og tilretteleggestilskudd.

- Under de rødgrønne var det slik at de mente at de hadde tilrettelagt ved å sende driftstilskudd til en bedrift som tok inn en fra NAV. Problemet var at få av bedriftene tilrettela på arbeidsplassen.

- Det jeg sier nå, er at bedriften får et tilretteleggingstilskudd, og at det skal gå direkte til investeringer som tilrettelegger slik at Per, Pål eller Lise klarer å jobbe.

- Så har du dem som ikke kan, og ikke vil. De er det størst utfordring med. Vi skal ikke gi opp, men de kreves det mye jobb med. Der har jeg mye mer tro på spiss og målrettet aktivitet inn mot den enkelte. Vi må også tørre å ta debatten om hvem som skal prioriteres først.

- Blant annet sier vi at alle som mottar sosialhjelp, spesielt ungdom, skal ha meningsfylt aktivitet. Skal du få skattebetalernes penger, da må du gi noe tilbake.

- Mye prat med Jens
Jens Stoltenberg styrte Norge i åtte strake år, før Erna & Co overtok. Arbeidsministeren mener at Stoltenberg viste dårlig handlekraft og at hans regjering burde gjort mye mer for å reformere blant annet NAV.

- Det var for mye prat og for lite handling med Jens Stoltenbergs regjering. For mye prat, for mye finsnakking og for lite handling.

- Vi kan alle sitte rundt kaffebordet og snakke om de fine ting. Den forrige regjeringen hadde mange gode intensjoner, men de la feil verktøy i verktøykassa.

(Saken fortsetter under bildet)

- Men hvilke fallskjermordninger har man ikke for ledere innen privatsektor? spør Robert Eriksson i et forsøk på å fosvare at NAV-sjefen han sparket, fortseetter å jobbe i det offentlige med samme lønnsbetingelser. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)


Å få sparken i det offentlige, i hvert fall hvis du er leder, er ikke det samme som å få sparken i det private. Da Eriksson sparket NAV-sjefen, fikk han bare en ny stilling et annet sted i staten, med samme lønnsbetingelser han hadde i NAV.

- Forstår du at meningmann blir provosert?

- Jeg kan ikke kommentere en enkeltstående personalsak. Arbeidskontrakten ble inngått med Hanne Bjurstrøm, så det må du ta med henne.

- Men generelt forstår jeg at folk flest hjemme i stua reiser det spørsmålet og at folk flest oppfatter dette som urimelig. Det har jeg forståelse for. Men hvilke fallskjermordninger har man ikke for ledere innen privatsektor?

- Men hva med en vanlig ansatt i staten?

- NAV-direktøren er ingen vanlig ansatt. Det er forskjell på saksbehandleren på NAVs kontor i Verdalen, og sjefen for NAV, akkurat som at det er forskjell på han som tar imot bestillinger hos Elkem og sjefen for Elkem. Vi snakker om to vidt forskjellige ansvarsområder og rekkevidden av de.

NAV-direktøren er ingen vanlig ansatt. Det er forskjell på saksbehandleren på NAVs kontor i Verdalen, og sjefen for NAV

- Hovedregelen må være innen det statlige, at når en sjef skal byttes bort, at vedkommende går tilbake til en anen stilling innen det offentlige, så må personen avlønnes etter jobben han eller henne, får. Det er min kollega i Kommunaldepartementet, som har ansvaret for dette, i gang med å se på.

- Øystein Stray Spetalen mener at mange sjefer innen det offentlige blir valgt på helt feil premisser. Blant annet tok han for seg fylkesmennene, hvor mange er pensjonerte politikere. At det rett og slett handler mer om kameraderi enn dyktighet. Har han ikke et poeng?

- Skal vi ha en bra og moderne offentlig sektor som leverer gode tjenester til folk flest, må vi ha dyktige ledere, noe jeg mener det er jevnt over, sier Eriksson og kaster snusen, sikkert med mormor i tankene.

Tybring-Gjedde holder Frp over sperregrensen
Fremskrittspartiet sliter stort på meningsmålingene. Ikke siden begynnelsen av 1980-tallet har partiet hatt så dårlig støtte hos det norske folk. At Fremskrittspartiet legger landsmøtet sitt til 1. mai-helgen, er ikke tilfeldig. Partiet må få med seg grasrota, for å gjenreise tilliten til partiet.

- Dere sliter på meningsmålingene. Kan dere takke Christian Tybring-Gjedde og Per Sandberg for at dere fortsatt er over sperregrensen?

- For å si det sånn: Meningsmålingene går mye opp og ned. Plutselig før landsmøtet kan det være at vi har en måling hvor vi har gått opp mange prosent. Jeg vil takke Per Sandberg, alle i stortingsgruppen og fotfolkene som står og steker vafler hver dag, og som markedsfører partiets politikk er med på å sikre oppslutningen vi har og oppslutningen vi får. Men jeg tror vi kan bli enda bedre til å gjøre det Frp er best på.

- Å være i opposisjon?

- Nei, det er å gjennomføre god og effektiv Frp-politikk. Å sette folk først.

(Saken fortsetter under bildet)

Jeg vil takke Per Sandberg, alle i stortingsgruppen og fotfolkene som står og steker vafler hver dag, og som markedsfører partiets politikk er med på å sikre oppslutningen vi har og oppslutningen vi får. Men jeg tror vi kan bli enda bedre til å gjøre det Frp er best på, sier Robert Eriksson. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)


- Men er ikke litt av problemet at nå som dere endelig har makt, så blir dere sett på som at dere egentlig fører en Høyre-politikk og ikke Frp-politikk?

- Nei. Vi har levert masse god Frp-politikk. Hvilket politisk parti og regjering fikk satt et verdig politisk punktum for et av etterkrigstidens største skampletter, nordsjødykkerne? Ingen regjering ville slippe dem inn på sitt kontor, men Frp sa at det var en viktig sak for oss å få et verdig punktum. Det leverte vi på etter et år i regjering.

- Før sommeren vil jeg levere et forslag om at barn av foreldre på sosialhjelp får beholde pengene de tjener på en helg- eller sommerjobb. Altså at foreldrene ikke skal få redusert sosialhjelp fordi barna jobber i fritiden. Det skal lønne seg å jobbe.

Denne 1. mai-langhelgen samler Frp-leder Siv Jensen Robert Eriksson og resten av troppene til landsmøte på Gardermoen. Det store samtaleemne vil være hvordan partiet kan snu det norsk folk og unngå at antall stortingsrepresentanter blir halvvert i 2017.

Robert Erikssons strategi er i hvert fall klar. NAV skal reformeres og snylterne skal tas.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.