NA24.no

Valuta USD 8,08 EUR 9,62 GBP 10,93 SEK 91,28
Oslo Børs 0,76%

Anders Magnus: NRK-reporter uten fotformsko

- Jeg er for ytringsfrihet


Anders Magnus flyttet til Bergen i studietida, og kom seg aldri derifra. Møt ham i Det store intervjuet i Nettavisen.
Anders Magnus flyttet til Bergen i studietida, og kom seg aldri derifra. Møt ham i Det store intervjuet i Nettavisen. Foto: Erik Stephansen (Mediehuset Nettavisen)
Sist oppdatert:
Ingen skal beskylde NRK-reporter Anders Magnus for å sky offentligheten.  Denne uka havnet han på topp i Dagsrevyen og i de fleste norske medier for å ha blitt steinet i Sverige.

Ja, ja. Steinet og steinet. Uttrykket har blitt brukt, antakelig for å gi de rette assosiasjonene til islam og knallhard muslimsk selvjustis i enkelte bydeler i Stockholm. Men de fikk kastet stein etter seg, og situasjonen som kom fram i Dagsrevy-reportasjen var alvorlig nok:

- Det var ubehagelig. Jeg har opplevd lignende truende mobb i Afrika og i Kina, men det er skremmende at det skjer i vårt eget naboland. Jeg var ikke redd, men vi hadde all grunn til å trekke oss ut i tide.

-Var du overrasket?

- Jeg hadde lest mye på forhånd, og også snakket med mange på telefon. Men likevel var det overraskende å se i hvor liten grad politiet hadde kontroll. De var for få, og ungdomsgjengene hadde ingen respekt for øvrigheten.

Anders Magnus er forsiktig med å mene for mye om hendelsene i Sverige. Det er ikke hans oppgave, mener han.

Anders Magnus flyttet til Bergen i studietida, og kom seg aldri derifra.

- Det viktigste vi journalister kan gjøre er å legge fakta på bordet, så får folk dømme selv. Men noe av problemet med offentligheten i dag er en slags redsel for å undersøke ting, kanskje er det derfor det vekker slik oppsikt når noen gjør det.

En kortversjon av reportasjen fra Husby er delt 1,8 millioner ganger på Facebook. Det er ny rekord av alle NRKs videosnutter på nett. (Innlenket video er en oppdatert utgave)

30 års bryllupsdag

Akkurat i dag sitter vi i fred og ro i idylliske Fjellsiden i Bergen, der Anders Magnus har bodd med sin legekone Guri og to barn siden tidlig 80-tall. Det vil si, nå har «barna» blitt 28 og 29 – og har  produsert barnebarn på 4 og 7.

Anders Magnus som debattleder i TV 2s debattprogram PS, med karakteristisk vest. Foto: TV 2

Og i dag er Anders og Guri trøtte. De er nettopp kommet hjem fra feiring av sin 30 års bryllupsdag i Thailand. Rinkeby og Husby er kommet på avstand. Nå serverer de kaffe på kjøkkenbordet.

- Og snart skal vi på hytta. Det er der jeg helst vil være, på Hjellestad, sør for Flesland. Det er et øyparadis der ute som veldig få kjenner til. Heldigvis. Der kommer jeg meg ut, jobber i skogen, bygger murer, planter. I fjor plantet jeg over 30 busker og trær!

Anders Magnus som en av de aller første nyhetsankerne i TV 2.

- Så du har behov for å bygge noe, noe konkret? Ikke bare beskrive det alle andre gjør?

- Akkurat. Og så fisker jeg. I vinter har vi hatt fryseren full av fisk.

Anders Magnus har vært journalist lenge. Unggutten fra Bestun i Oslo (ikke Bestum, som det heter lenger oppe i åsen) dro til Bergen for å studere sosialøkonomi, og kom seg aldri derifra.

Etter noen år i Bergens Tidende og NRK Hordaland havnet han plutselig som en av de aller første nyhetsankerne i TV 2 ved oppstarten i 1992 – sammen med Kari Birkeland.

Eget debattprogram

Ganske raskt fikk han sitt eget debattprogram, PS, der horder av meningsbærere ble fløyet over fra Oslo til Bergen for å stå til rette for mannen med den karakteristiske vesten.

- Akkurat den klesstilen gjorde at enkelte oppfattet deg nærmest som ur-SV’eren i skinnvest og fotformsko?

- Gjorde de det?

Han nøler, later som om han ble overrasket over spørsmålet, flirer.

- Ja, men jeg var jo det. Ikke fotformsko, akkurat, for det har jeg aldri hatt. Men jeg var jo SV’er da, jeg kom jo derfra - som så mange journalister på den tida. SV er det eneste partiet jeg har vært medlem av. 


- Hvordan er det da å bli kalt rasist av den «norske» riksdagspolitikeren Ali Esbati etter reportasjene i Sverige?

- Jeg synes det er fint at folk sier det de mener. Jeg har ikke noe behov for å gå i dialog med Esbati eller andre politikere om det. Jeg er for ytringsfrihet, jeg. Om han mener at jeg er rasist - ja, så blir jo ikke jeg noe mer rasist for det. Jeg vet at jeg ikke er rasist.

Bedrøvelig journalistikk

- Men hva synes du om et debattklima der folk får seg til å si noe slikt?

Han blir alvorlig:

- Jeg sa til dere i Nettavisen tidligere denne uka at svensk journalistikk på dette området er noen av det mest bedrøvelige jeg har opplevd. Den uttalelsen har vakt en viss oppsikt i Sverige, men jeg mener det: Det virker som om svenske journalister ikke vil skrive om den negative situasjonen i forstedene, siden innvandrere er involvert. Det er tabu.

- Men det virker jo bare mot sin hensikt. Tilliten til mediene er lav. Og de folkelige historiene om hvordan det «egentlig» er, blir alltid mye større når de ikke kontres med fakta, sier han.

NRK-reporteren forteller at han snakket med flere muslimske kvinner som var engstelige for islamiseringen av de utsatte bydelene. Det går særlig ut over kvinnene, som blir utsatt for moralpoliti og frykt for å bevege seg ute alene om kvelden.

Svikter kvinnene

- En av dem var så redd for represalier fra menn i nabolaget at hun ikke turte stille til intervju. Og flere av dem mente at venstresidepartiene svikter kvinnene i forstedene. Fordi de ikke tar til motmæle mot de islamistiske "mennenes diktatur" som de kalte det.

Se intervju med Nalin Pekgul her:

Anders Magnus tar den berømte selfien med Krekar. Krekars kone fikk ikke være med. Foto: Scanpix


Noe av det Anders Magnus er mest stolt av fra tida i PS, er intervjuet han fikk med Nelson Mandela i forbindelse med fredsprisutdelingen i 1993.

- Jeg spurte Mandela hva han syntes om sin med-fredsprismottaker Fredrick deKlerk. Det var det ingen som hadde spurt ham om før, og Mandela sa akkurat hva han mente – han sa at han betraktet ham som en "politisk kriminell". Det skapte rabalder.

Einar Førde ringte

Men etter hvert ble det for tungvint å frakte hele «the chattering classes» i hovedstaden over til Bergen hver eneste uke, så PS på TV 2 ble lagt ned. Da var det tid for dokumentarprogrammet «M», der undertegnede hadde ham som sjef et års tid.

Han var en god sjef. Selvbevisst, men det skal jo programledere på tv være.

Så, I 1998, skiftet han brått beite. Det var Einar Førde som ringte, forteller han, og ville ha ham over til NRK.

Anders Magnus fikk jobben som NRKs korrespondent i Afrika, en avgjørelse som slett ikke var ukontroversiell. At man kunne komme fra TV 2 og kapre en av de mest prestisjefylte jobbene i NRK-systemet var mer enn enkelte kunne svelge.

- Ja, det var en tung tid, særlig i starten. Noen så på meg nærmest som om hovedkonkurrenten hadde fått utplassert en spion.

Halvnaken stand-up

Så vakte det også oppsikt blant de mer politisk korrekte damene på Marienlyst da en av hans første «stand-ups» fra et luksustog mellom Pretoria og Victoria Falls ble gjort liggende i et badekar, med badeskum vakkert dandert rundt korrespondentens halvnakne kropp.

Slikt var ikke helt vanlig i NRK på den tida, for å si det slik, og sånn kan nok Anders Magnus smykke seg med å ha bidratt til nødvendig nytenkning i statskanalen.

I Afrika fikk han også møte en verden som var preget av fattigdom og nød, kriger – og vold:

- I Zimbabe var det noen som forsøkte å skyte på oss med gevær. Heldigvis hadde vi en veldig god sjåfør, som klarte å klarte å stikke av fra dem. Og i Sierra Leone var det en gjeng unggutter rusa på kokain som plutselig omringet bilen vår.

Har mareritt fremdeles

Akkurat den episoden kan Anders Magnus ha mareritt om enda. Ungguttene var barnesoldater, med skarpladde våpen, og så rusa at de knapt fikk kontakt med dem. Fullstendig tomme i øynene, uberegnelige, sinte.

- Det er den verste episoden jeg har opplevd. Heldigvis fikk jeg etter hvert øyekontakt med han som så ut til å være sjefen, fikk roet ham ned, forsikret om at de skulle få alle pengene vi hadde. Så vi kom oss unna. Men kameramannen som satt ved siden av meg i bilen den gangen ble drept i en skuddveksling uka etterpå. Da var jeg sendt videre til en krig på den andre siden av kontinentet.

Vel hjemme i Oslo ble han jammen angrepet her også, av illsinte norske blitzere foran den danske ambassaden i Oslo. Den gangen røk en fortann.

- He he. Det kan ikke sammenliknes. Men det er interessant å se hvordan arbeidsgiversiden har forandret seg på disse årene. Nå etter episoden i Sverige kom bedriftshelsetjenesten med tilbud om psykolog. Etter episoden i Sierra Leone, etter at jeg skjelvende hadde skrevet og sendt inn en rapport, fikk jeg beskjed av vakthavende hjemme: «Ja, ja, Magnus, husk på at du aldri er bedre enn din neste reportasje!»

Selfie med Krekar

Mange vil nok huske Anders Magnus også fra tida som NRKs korrespondent i Asia. Men ellers er det nok selfien med Krekar i forfjor de fleste har bitt seg merke i.

Krekar sto tiltalt for alvorlige trusler, og i forbindelse med rettssaken frant Anders Magnus det plutselig for godt å stille seg opp sammen med hovedpersonen for en idyllisk kjendis-selfie.

LES OGSÅ: Når Dagsrevyen blir groupie

- Jeg har jo på en måte tatt selvkritikk for det, og sagt at det ikke var det lureste jeg har gjort. Men det fungerte. Han visste hvem jeg var. Vi sto og pratet litt, og fikk fortrolighet.

Dermed fikk Anders Magnus et lengre intervju, der Krekar sa masse om saker og ting - som han så ble tiltalt for igjen.

Ingen godslig bestefar

- Jeg hadde jo ikke trodd at han skulle bli arrestert for det intervjuet. Men jeg syntes det var viktig å få fram hans egentlige holdninger, både når det gjelder IS og det som skjedde i Paris. Det hadde vært noen tendenser til å betrakte Krekar som en slags godslig bestefar. Det fikk vi klart fram at han ikke var.

- Hva synes du om at han seinere ble frikjent?

- Jeg har ikke noe synspunkt på det. Jeg er ikke noen jurist. Jeg synes det er viktig å få fram det jeg kan av fakta, så får rettsvesenet ta stilling til resten. Kommentatorer kan gjøre mene, men ikke jeg. Jeg er nyhetsjournalist.

I april fylte Anders Magnus 64 år. I nesten halve livet har han altså vært gift med sin Guri.

Anders Magnus med sin kone Guri Elvebakk på fjelltur i Kina, da han var NRK-korrepondent i Asia. Foto: privat.


- Hvordan er det mulig å bevare et ekteskap gjennom så mange år med pendling og korrespondent-tilværelse?

- Det er fordi jeg har en sånn fantastisk kone. Vi har det veldig mye moro sammen. Guri var med både til Afrika og Asia, og dro sammen med meg på mange turer så lenge det ikke var til krigsområder. Guri har nesten vært en slags gratisassistent for NRK.

- Her i Bergen har jeg alt jeg trenger, sier NRK-korrespondent Anders Magnus, med utsikt over Vågen, fjord og fjell. Foto:

Liker ikke fokus på stil

Guri bryter inn:

- Å være korrespondent blir jo på mange måter en familiegreie. Til Afrika var vi med hele familien, til Asia bare jeg. Jeg blir selvsagt redd og bekymret når han kommer ut for farlige ting, som i Afrika. Men jeg var vel mest bekymret i Japan, under atomulykken ved Fukushima. Da ringte jeg og forlangte at de skulle dra lenger unna.

- Hva synes du når ektemannen din blir kritisert for å være frekk og avbryte intervju-objektene sine da, som nå sist under valgutspørringene?

- Tja. Jeg liker ikke hvis fokuset blir på stilen hans. Når det blir masse diskusjon om programlederen, i stedet for innhold, så har programmet fungert dårlig.

Anders Magnus er enig i det. Men holder fast på at når politikere stiller opp til intervju, og tida er knapp, så må de finne seg i å bli avbrutt om de begynner på lange utlegninger i stedet for å svare på spørsmålet.

- Det kuleste han hadde sett!

- Men det er jo litt morsomt: jeg fikk masse kritikk for intervjuet med Lan Marie (i MDG, min anmerkning), fordi jeg hadde vært så uhøflig og ikke latt henne få snakke ut. Men så kom en kollega av meg og sa at tenåringssønnen hennes hadde funnet et klipp på Youtube. Han var ikke særlig politisk interessert, men dette var det kuleste han hadde sett!

- Og når skal du pensjoneres?

-Tja. Stortinget har jo akkurat utvidet pensjonsalderen, så jeg kan vel jobbe i alle fall til jeg blir 70, tenker jeg. Hvorfor ikke? Jeg har jo fått masse ferie etter hvert. Jeg fikk en ekstra ferieuke da jeg ble 60. Og enda en ekstra da jeg ble 62. Så jeg blir nok en stund til.

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere