NA24.no

- Jeg er ingen gåselever-sosialist

FASCINERT: Jonas Gahr Støre er fascinert av det nye stjerneskuddet på økonomstammen, franske Thomas Piketty, som ønsker å innføre en kapitalskatt på 15 prosent samt en inntektsskatt på 80 prosent for de rike.
FASCINERT: Jonas Gahr Støre er fascinert av det nye stjerneskuddet på økonomstammen, franske Thomas Piketty, som ønsker å innføre en kapitalskatt på 15 prosent samt en inntektsskatt på 80 prosent for de rike. Foto: Tommy H. S. Brakstad (Nettavisen)
Sist oppdatert:
- Dere kan drikke så mye champagne og spise så mye gåselever dere bare vil. Jeg vil ha brødskive med geitost.

Det ble i mange år spekulert i hvem som skulle overta etter Jens som leder for Det «Kongelige» Norske Arbeiderpartiet, som visse partimedlemmer kaller det.

De heteste kandidatene var vestkantgutten Jonas Gahr Støre eller trøndergutten Trond Giske. Det lå lenge an til at det skulle bli en ordentlig duell dem to imellom.

Men det viste seg raskt, da Stoltenberg kastet inn håndkleet for å bli Nato-sjef, at det ble lett match for Super-Jonas. Lørdag blir han kåret til Arbeiderpartiets nye ubestridte leder og dermed sjef over 53.000 sosialdemokrater.

Det er kun 19 år siden han meldte seg inn i partiet. En stund var han også aktuell for en jobb i Høyres stortingsgruppe, men valget falt til slutt på Arbeiderpartiet.

Som personlig rådgiver for landsmoderen og tidligere Ap-statsmininister, Gro Harlem Brundtland, og med bestekompiser som Jens Stoltenberg og Gros sønn, Knut Brundtland, ble presset for stort. Skulle han få til noe, måtte det bli Arbeiderpartiet.

Mange i næringslivet mener Jonas Gahr Støre vil være et frisk pust for Arbeiderpartiet, akkurat det landets største parti trenger, for å vinne næringslivet tilbake og igjen innta regjeringskvartalet i 2017.

Nettavisens økonomiredaktør Ole Eikeland møter Jonas Gahr Støre til «Det store intervjuet».

Støre forteller om hvordan han skal bli statsminister, om sin fascinasjon for en økonom som vil ha 15 prosent kapitalskatt og skattlegge de rike hardt, hvordan han vil tette skattesmutthullene for næringslivet, om offentlig sektor har blitt for stor og ineffektiv og om Ernas håndtering av Kina og Dalai Lama.

LITT SPISS: - For å være litt spiss: Det må nesten være et større problem for deg, at du også føler at det er dette du må ta opp, sier Jonas Gahr Støre til Nettavisens økonomiredaktør Ole Eikeland på spørsmål om det plager ham at han er en gåselever-sosialist.

- Mange nordmenn sitter igjen med en følelse av at du er en skoleflink arving som har fått til alt i livet. Hva skal du gjøre for å endre nordmenns inntrykk og gå fra Super-Jonas til Folke-Jonas?

- Jeg må først si at jeg ikke deler den vurderingen du formidler. Noen har kanskje den …

- … men du har vært flink og fått til mye. Alt har gått perfekt, og du har vært Gros høyre hånd …

- … jeg har ikke tenkt å gjøre noe med hva jeg har gjort og hvem jeg er. Det er ganske grundig belyst. De kan like det og de kan mislike det.

«Så pleier jeg alltid å si, at ingen er bare det du ser, jeg har også mitt. Alle mennesker har sine lyse og mørke sider. Det gjelder også meg. Politikere, journalister og andre bør mest mulig være den de er. Å tukle med skaperverket, blir ofte feil, og jeg har ikke tenkt til å drive med det.»

- Så pleier jeg alltid å si, at ingen er bare det du ser, jeg har også mitt. Alle mennesker har sine lyse og mørke sider. Det gjelder også meg.

- Politikere, journalister og andre bør mest mulig være den de er. Å tukle med skaperverket, blir ofte feil, og jeg har ikke tenkt til å drive med det.

- Så har det du sier vært noe av det som er gjengitt om meg. Noe annet har vært tilbakemeldinger om tillit, et ønske om at jeg skal påta meg oppgaver. Og det mest omfattende er at jeg er enstemmig innstilt til å lede Norges største parti.

- Jeg ser på det som en anerkjennelse av det jeg har gjort og en forventning om hva jeg skal gjøre i politikken. Jeg ønsker mest mulig å være meg selv.

- Du blir ofte kalt en champagne-sosialist fordi du har arvet mye penger og kommer fra vestkanten. Jeg liker å kalle deg en Foie Gras-sosialist. Sliter det på deg, at du har slike karikastikker hengende over deg?

- For å være litt spiss: Jeg tenker, når jeg hører dette her, at det nesten må være et større problem for deg, at du også føler at det er dette du må ta opp. Jeg er den jeg er, jeg står for det jeg står for og det jeg har gjort.

- I Arbeiderpartiet kjenner de meg ut og inn. Vi har 53.000 medlemmer i dette partiet. De kunne gått til en av dem, men de kom enstemmig til meg. Nå er det avgjort, så nå kan dere drikke så mye champagne og spise så mye gåselever dere bare vil, jeg har ikke tid til det. Jeg vil ha brødskive med geitost!

OVERTAR: Jonas Gahr Støre overtar etter sine nære venn Jens Stoltenberg som Ap-leder.

Men det er ikke bare Arbeiderpartiets 53.000 medlemmer som har store forventninger til Jonas Gahr Støre. Også næringslivet har troen. Mange mener at i motsetning til økonomen Jens Stoltenberg, forstår den nye Arbeiderparti-sjefen mer mekanismene i mikroøkonomien.

En av de økonomene som fascinerer Jonas Gahr Støre mest, er fransk og heter Thomas Piketty. Hans bok, «Capital in the 21st Century», har tatt den akademiske verden med storm og blitt en bestselger på kort tid.

Kort fortalt mener han at verdens aller rikeste bare blir rikere, mens de fattige blir enda fattigere og at det skyldes blant annet måten man beskatter de rike på, eller rettere sagt, ikke beskatter dem.

Har sans for Piketty
Piketty taler varmt for en samordnet internasjonal beskatning på kapital, slik at man får slutt på de rikes skattetilpasning i ulike land.

Dette liker Jonas, og tidligere i år besøkte han Piketty på franskmannens kontor i Paris.

- Jeg dro til Piketty og hans kontor i Paris i januar i år. Veggene var tapetsert med bøker og han hadde regneark og serverte sterk kaffe, men vi kom ikke ned på et detaljert nivå.

«Det belyser et voksende problem, at ulikhetene i økonomien og samfunnet blir bare større og større, og de aller rikeste stikker stadig av med enda mer.»

- Men hva diskuterte dere?

- Vi snakket om boken som var på vei ut, og et land som Norge, som har klart å holde forskjellene små. Han er også opptatt av akkumulering av formue, ikke bare blant individer i et land, men også land i forhold til land, hvor Norge er et ekstremt interessant eksempel, hvor vi er i ferd med å få en formue på to ganger BNP.

- Jeg har invitert ham til Norge, noe andre også har gjort. Han kommer i november og da får vi sjansen til å diskutere dette nærmere.

- Thomas Pikettys «Capital in the 21st Century», har blitt en bestselger. Hvorfor tror du det?

- Det er et stort og interessant spørsmål. For det første, er det et stort og nyskapende akademisk arbeid for å kartlegge et universelt fenomen, nemlig formuesutviklingen til den rikeste én-prosenteren i verden.

- Vi har lest anekdoter om at de rikeste bare blir rikere, men hvor vi nå har fått en ganske oppsiktsvekkende historisk ramme for å forstå det.

- For det andre, er det politisk interessant. Det belyser et voksende problem, at ulikhetene i økonomien og samfunnet blir bare større og større, og de aller rikeste stikker stadig av med enda mer.

TIL NORGE: Den franske økonomen Thomas Piketty har tatt verden med storm, også Jonas Gahr Støre, som har invitert økonomen til Norge i november.

- Når vi mister øye for hverandre, at man mister synet av hverandre, for å bruke et bilde, da svekkes limet og omstillingsevnen, og dermed tilliten. Det er Pikettys studie med på å få belyst.

- For det tredje tror jeg, at her kommer et innspill i den økonomiske forståelsen internasjonalt, som kan sette en ny tone etter at vi har hatt 30 år med et nykonservativt liberalistisk mantra, som startet med (Ronald) Reagan og (Margaret) Thatcher, og som vi kan forklare med 1970-årenes krise, økonomiene kom i store problemer med voksende ledighet og høy inflasjon.

«Da kom «løsningen»: «Staten er ikke løsningen, staten er problemet». Privatisering, kommersialisering, redusert fagbevegelse med økte ulikheter som konsekvens. Piketty er med på å sette dette inn i en ny forståelse.»

- Da kom «løsningen»: «Staten er ikke løsningen, staten er problemet». Privatisering, kommersialisering, redusert fagbevegelse med økte ulikheter som konsekvens.

- Piketty er med på å sette dette inn i en ny forståelse som jeg har inntrykk av at politikere over hele verden synes er interessant. Så er det en debatt om metoder og så videre, men hovedbildet hans er riktig.

- Hvis man ikke skattlegger de rike nok, vil de bare bli rikere og rikere, og forskjellene bli større i samfunnet. De vil begynne å jobbe i pappas bank og så videre, er noe av det Piketty drar frem. Dere reduserte arveavgiften og nå har Erna fjernet den helt. Arveavgiften må vel være en av de beste måtene å få redusert forskjellene i samfunnet på?

- Vi må se helheten i dette. Arveavgiften som regjeringen fjernet innbrakte ikke veldig stort til fellesskapet, under to milliarder, slik at den kunne tas i en runde, uten at det smertet statsbudsjettet mye.

- Og det er en realitet, at arv ble overført på andre måter, som unnslapp arvebeskatning.

KUN TO LAND: - Hvis man fjernet arveavgiften, som regjeringen har gjort, og hvis de fjerner formuesskatten, som de sier de skal gjøre, så er det kun to land i OECD med gunstigere formuesbeskatning enn Norge, sier Jonas Gahr Støre.

Formuesbeskatning
- Jeg skal ikke sitte og varsle hvordan vårt forslag til skattesystem, også i forhold til formue, skal se ut når vi nærmer oss 2017. Men det jeg vil si, er at økonomene på Norges Handelshøyskole, som jeg satt og snakket med for noen uker siden, sa at hvis man fjernet arveavgiften, som regjeringen har gjort, og hvis de fjerner formuesskatten, som de sier de skal gjøre, så er det kun to land i OECD med gunstigere formuesbeskatning enn Norge.

- Det mener jeg er en unaturlig vei å gå for et samfunn som vårt, som har klart å opprettholde små forskjeller med store resultater.

- Hvis vi skal opprettholde prinsippet om rettferdig beskatning, at de som har mest, betaler mest, samtidig som vi har et effektivt skattesystem som oppfordrer til arbeid og nyskapning og produktive investeringer, vel, da tenker vi annerledes.

- Ser du på formuesskatten, så betaler egentlig de aller rikeste i Norge veldig lite i forhold til sin reelle formue. De som egentlig betaler formuesskatt i dag, er de som ligger rett under de aller rikeste. Mange av dem driver egne bedrifter, som i noen år ikke går like bra og kanskje med underskudd. Er ikke dagens formuesskatt feil, og bør man ikke heller gjøre noe med hvordan man beregner formuesgrunnlaget i forbindelse med formuesskatten?

«Studier har vist, at slik Høyre fremstilte formuesskatten på før valget, at alle norske gründere, og alle norske familiebedrifter, lider stort under formuesskatten, viser seg ikke å holde stikk.»

- Det siste mener jeg er et viktig spørsmål, hvordan man beregner formue. Jeg mener også det er viktig å se på hvordan man beregner skattegrunnlag. Jeg er ikke tilhenger av en skattelegging med høyest mulige satser. Jeg er for prinsippet, at på et brett grunnlag, ha lavere satser.

- Jeg vil ikke mene at dagens formuesbeskatning er perfekt i dagens innretning. Jeg har reist land og strand rundt, og møtt folk. Det fins gode argumenter for at dagens ordning har skjevheter. Men derfra til å si at vi tar bort hele skatten og slutter å se på beskatning av formue, mener jeg er feil.

- Studier har vist, at slik Høyre fremstilte formuesskatten på før valget, at alle norske gründere, og alle norske familiebedrifter, lider stort under formuesskatten, viser seg ikke å holde stikk. Det var svært få, svært få, som kunne dokumentere det. At noen kunne dokumentere det, skal vi ta på alvor, men å bruke det som argument for å fjerne hele prinsippet om formuesskatt, er et dårlig argument.

Stoltenbergs skjulte formue på 45 millioner
Investor Øystein Stray Spetalen langet ut mot Jens Stoltenberg i forbindelse med valgkampen i fjor og mente at årsaken til at den rødgrønneregjeringen ikke ville gjøre noe med formuesskatten, var at Jens hadde en skjult formue på 45 millioner kroner. Saken ble delt av rundt 40.000 på Facebook.

LES HER: - Jens Stoltenberg har en skjult formue på 45 millioner

INGEN HJELP Å FÅ: Øystein Stray Spetalen liker formuesskatten dårlig. Trolig kan han se langt etter hjelp fra Støre.

- Men det må da finnes en annen måte å kunne flå de rike på?

- For det første er jeg ikke for å flå noen. Jeg mener det er en gammel kritikk mot skattesystemet, som vi skal bort fra. Skatt skal være en rettferdig fordeling av byrder og de som har de sterkeste skuldrene, skal bære mest.

- I alle land er det en utfordring, at de aller, aller rikeste finner en løsning, at de kommer ut med en lavere skatt enn det folkemeningen mener de bør ha.

- Jeg mener det er viktig at vi tetter slike hull. Jeg konstaterer at i de aller fleste land, når hullene er tettet, dukker det opp nye hull. I en global økonomi, når investeringene kan flytte på seg, hvor man kan få fordeler av underskudd i land med gunstigst beskatning for det og fordeler for overskudd i land som har gunstigst beskatning for det, blir det helt feil.

- Det er grunnen til at vi trenger mer internasjonalt samarbeid om skatteordninger. Det er grunnen til at man i OECD diskuterer det med en helt annen intensitet enn før, blant annet på amerikanske initiativ. Helt uhørt for noen år siden.

«Pikettys forslag om at man bør ha en global enighet om formuesbeskatning, er riktig tenkt.»

- Pikettys forslag om at man bør ha en global enighet om formuesbeskatning, er riktig tenkt, men veldig langt frem.

- Så du støtter tanken om en internasjonal formuesskatt?

- Jeg vil nødig støtte noe jeg ikke helt vet hva er. Men tanken at vi får ordninger som hindrer smutthull og som hindrer enormt mye energi på å tilpasse seg for å unndra beskatning, det er jeg for.

- Piketty vil ha 15 prosent skatt på kapital og 80 prosent skatt på høye inntekter, i USA over 500.000 dollar. Vi hadde jo 80 prosent i Norge før skattereformen i 1992 og i USA på 1960-tallet måtte noen av de aller rikeste betale 90 prosent skatt. Er det en måte å gå i Norge?

- Jeg vil ikke kommentere detaljen i det, da jeg ikke har studert det nøye nok. Jeg er for et skattesystem som er effektivt, rettferdig, forutsigbart, og som stimulerer til at man får produktive investeringer.

- Det har Arbeiderpartiet alltid vært for, og det har medført at man fra tid til annen har brede forlik, kompromisser og tilpasser skattesystemet til den økonomiske utviklingen.

- Den utviklingen vi ser i internasjonal økonomi og i nasjonaløkonomi, er det viktig at regjeringen følger nøye med på når det er behov for å invitere til en slik diskusjon. Vi gjorde det da vi reduserte selskapsskatten. Det har regjeringen, med visse endringer, fortsatt. Den debatten bør vi ha fortløpende.

- Jeg skal love deg at når vi møter velgerne i 2017, at vi skal komme med en helhetlig tenkning rundt dette.

LANGFLAT FOR KINA: - Jeg mener at Norge ikke skal legge seg langflat for noen, sier Støre om statsminister Erna Solbergs håndtering av Kina i det siste.

- Hva legger du i begrepet aktiv næringspolitikk?

- Næringspolitikken er viktig, men det er ikke politikken som vedtar hva man skal produsere, det gjør næringslivet selv. Men politikken skal legge til rette for det.

- For meg er næringspolitikk et bredt felt. Det ligger i «en aktiv politikk», at man er til stede. Kunnskap, opplæring og kompetanse i næringslivet, krever aktive myndigheter, for at våre produktive næringer får påfyll av nødvendig kompetanse.

- Det at vi har frafall av fagarbeidere, er et veldig alvorlig problem, et varsko. Det er dårlig næringslivspolitikk. Hadde vi sett lignende frafall på medisin, så hadde det vært slått alarm.

«Det at vi har frafall av fagarbeidere, er et veldig alvorlig problem, et varsko. Det er dårlig næringslivspolitikk. Hadde vi sett lignende frafall på medisin, så hadde det vært slått alarm.»

- Vi importerer jo bare fagfolk fra Øst-Europa og Sverige.

- Jo, men det er en dårlig deal å si at det alene er svaret. De er velkomne hit etter norske bestemmelser, men vi trenger også norske ungdommer som velger den retningen.

LES FLERE «DET STORE INTERVJUET» HER:

O'leary: - Jeg ble født et rasshøl

Sissener: - Jens lar seg smøre

- Motstander av det spørsmålet
Det er ingen hemmelighet at oljen forsvinner fra Nordsjøen etter hvert, selv om nye teknologier, samt en høy oljepris, utsetter bortfallet litt.

Mange er imidlertid bekymret over at det ikke blir gjort nok fra myndighetenes side, til å få frem andre næringer på fastlandet som kan overta stafettpinnen.

- Hva skal Norge leve av etter oljen?

- Jeg er en motstander av dette spørsmålet. Det er feilt stilt, uhistorisk. Det virkelige spørsmålet, er hvordan skal Norge plassere seg i energien? Denne historien begynte da vi klarte å koble kunnskap og kapital til foss og det ble strøm. Vi lagret strømmen i industrien. Du kan ikke lagre strøm som kommer fra en foss, men vi lagret den i metall.

- Så gikk det noen tiår og vi utviklet en forvaltningskultur som gjorde at Norge kunne stå støtt, da oljen kom. Vi kunne utvikle oljeproduksjonen uten å få korrupsjon og berikelse til noen få. Vi kunne etter hvert bygge et oljefond som ga grunnrenten til folket.

- Så kom gassen og nå er vi på vei inn i vind-, bølge- og fornybarenergifasen.

- Jeg tenker at spørsmålet: «Hva skal vi leve av etter oljen?», er et feilstilt spørsmål, fordi vi kommer til å ha olje, gass, foss og fornybare energikilder, med oss videre i lang tid.

- Norges fortrinn er at vi har folk som kan energi, vi har ingeniører, jurister, næringslivsfolk og fagarbeidere, som alle kan drive denne sektoren videre, politikerne skjønner også sektoren godt. Det kommer til å være etterspurt kompetanse i lang tid fremover.

- Men hvorfor lar vi selskaper som REC forsvinne ut av landet?

- Sånn er verden.

- Men kunne vi ikke ha hindret det og heller sagt at; «nå skal vi bli best på fornybar energi»?

- Vi produserer ikke dette bare for oss selv, men i et internasjonalt marked. Enhetsprisen for masseproduksjon blir ofte for dyr hos oss.

- Men det vi ser internasjonalt, er at bedrifter flagger hjem, fordi produksjonen har blitt så avansert at det krever mye kompetanse. Den krever ikke bare billige arbeidstimer, men også avanserte arbeidstimer av fagfolk, som kan jobbe tett opp mot arkitekter, ingeniører og tilpasse hver enkelt etter skreddersøm.

- Det er et vindu som kommer til å stå oppe kun en kort periode, og da må vi være på hugget og utnytte det.

««Hva skal vi leve av etter oljen?», er et feilstilt spørsmål, fordi vi kommer til å ha olje, gass, foss og fornybare energikilder, med oss videre i lang tid.»

- I tillegg skal vi møte en voldsom kraft fra digitalisering og automatisering. Mange av jobbene som er der i dag, kommer ikke til å være der om noen år. Det er en omstilling som hele verden kommer til å erfare.

Offentlig sektor økte kraftig under Jens Stoltenbergs regjeringstid og mange mener at den har blitt en alt for stor mastodont.

- Er offentlig sektor blitt for stor og for ineffektiv?

- Nei. Det viktigste målet for offentlig sektor, er om det løser oppgavene slik vi ønsker og om det fins et bedre alternativ.

- Og er den effektiv i forhold til andre lands offentlig sektor? Etter min erfaring, har jeg vanskelig for å se et annet land, og jeg har bodd i en del, hvor jeg kan si at de har en mer effektiv og bedre offentlig sektor enn i Norge.

- Det betyr ikke at offentlig sektor ikke må jobbe med effektivitet, nye arbeidsformer og tilpassinger til nye behov, og særlig i en sektor hvor vi ikke har, og ikke ønsker, at markedet enkelt skal regulere tilbud og etterspørsel.

- Det som gjør inntrykk på folk når de kommer til Norge, er hvordan felleskapet har løst fellesbehovene som fellesskap. Resultatet av det er gjennomgående godt.

- Jeg vil svare nei på ditt spørsmål, at den er for stor og for ineffektiv, men ja, til at det beste forsvar for offentlig sektor, er villighet til fornying og forbedring, for å ivareta de behovene spleiselaget vårt har.

OM GJESTFRIHET: - Jeg kritiserer regjeringen for håndteringen av denne saken. Stortingspresidenten uttrykte seg slik at Stortinget ikke var gjestfri og velkommen overfor en person som Stortinget ønsket å møte, sier Støre om Dalai Lamas Oslo-besøk.

- Men offentlig sektor vokste kraftig under Jens sin regjeringstid?

- Jeg er ikke enig i den beskrivelsen, at offentlig sektor vokste kraftig. Ja, det ble flere sykepleiere, ja det ble flere helsepleiere og lærere, og flere ansatte i barnehagene. Det er svar på et behov samfunnet har. Det bidrar til produktivitetsvekst i næringslivet, fordi mor og far begge kan jobbe.

- Høyresiden sier ofte at de skal stoppe det offentliges vekst. Jeg kan ikke se at den sittende regjeringen har gjort mye for å stoppe denne veksten.

Ikke langflat for noen
Etter at Torbjørn Jagland og Nobel-komiteen ga fredsprisen til Liu Xiaobo i 2010, så har norske interesser slitt i Kina, især næringslivet. Det har medført at statsminister Erna Solberg og hennes regjering blir helt tyste, eller tar avstand fra, kritiske røster mot Kina.

- Er det riktig å legge seg så langflat for en stormakt som Kina? Ville du gjort det?

- Jeg mener at Norge ikke skal legge seg langflat for noen, men det er viktig å arbeide for å få til et funksjonelt forhold til Kina. Det var noe jeg la vekt på da jeg var utenriksminister, og er noe dagens regjering viderefører. Det tror jeg det er bred støtte om.

«Regjeringen kritiserer jeg fordi den uttalte seg på en måte som fikk det til å se ut som at det var en annen stat som hadde skrevet talepunktene.»

- Men det kan være vanskelige avveininger. Norge skal fremstå som en stat med en integritet og som tar sine egne beslutninger. Så er utenrikspolitikken en serie av avveininger, hvor dette er et av dem.

- Ville du tatt imot Dalai Lama?

- Jeg har vært rådgiver for flere statsministre som har tatt imot Dalai Lama.

- Men har du vært rådgiver for statsministre som ikke har tatt imot Dalai Lama?

- Det tror jeg ikke, så vidt jeg kan huske. Jeg var rådgiver for statsministre i ni år.

- Jeg kritiserer regjeringen for håndteringen av denne saken. Stortingspresidenten uttrykte seg slik at Stortinget ikke var gjestfri og velkommen overfor en person som Stortinget ønsket å møte. Det var helt unødig og det er kritikkverdig.

- Regjeringen kritiserer jeg fordi den uttalte seg på en måte som fikk det til å se ut som at det var en annen stat som hadde skrevet talepunktene.

- Det er en helt ærlig sak for en regjering ikke å motta folk, men da må det være på et tydeligere eget grunnlag.

KJERNESAKER: Helse, kunnskap og klima skal få Ap og Jonas Gahr Støre tilbake i regjeringslokalene i 2017.

Jonas' primæroppgave som ny leder av landets største parti, blir å få Arbeiderpartiet tilbake som leder for en ikke blå-blå regjering etter valget i 2017.

- Hvordan skal du bli statsminister?

- Arbeiderpartiet kommer ikke tilbake med regjeringsmakten med å satse på at den sittende regjeringen gjør feil, selv om det er mulig at de gjør det. Det er på basis av vår egen politikk og troen på de visjonene vi har, at vi har en troverdigpolitikk som kan gjennomføre det.

«Vi skal være en kritisk og konstruktiv opposisjon og ikke en hakkete opposisjon.»

- Vi har skissert tre hovedområder: Helse, som er viktig for alle. Kunnskap opp mot et produktivt næringsliv, slik at næringslivet klarer de ulike omstillingene bra. Det siste er klima. Vi må vise at klima ikke bare er en sak, men en ramme rundt alt vi gjør i politikken.

- Så skal vi være en kritisk og konstruktiv opposisjon og ikke en hakkete opposisjon. Der vi er enig med regjeringen, der skal de få vite at vi er enig, og der vi er uenig, skal vi vise at vi har en alternativ løsning.

- Så skal vi nærme oss 2017 sakte. Jeg vil ikke binde meg opp i noe ennå. Vi har mange venner og dem skal vi ta vare på og vi tar gjerne imot nye.

Og dermed er Jonas i gang. Allerede noen timer før han blir valgt på landsmøtet, er den første invitten sendt til sentrumskameratene Venstre og Kristelig Folkeparti.

Super-Jonas skal bli Statsminister-Jonas i 2017.

LES FLERE «DET STORE INTERVJUET» HER:

Reitan: - Du må ikke være rakettforsker for å drive matbutikk

Fredly: - Nå må ikke Høyre og Frp ende som tamme kopier av Jens & co

Kolberg: - Bare stikk, John Fredriksen

Hågensen: - Valla har psykopatiske trekk



Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere