*Nettavisen* Økonomi.

- Jeg følte meg presset til å ha flere pasienter

Sluttet som fastlege:

SØKELYS PÅ FASTLEGENE: Katrine Wennevold sluttet som fastlege i 2010, fordi hun følte seg presset til å jobbe mer enn hun ønsket. Hun mener ordningen bør endres, slik at den passer for flere typer leger. Foto: Privat

Katrine Wennevold (42) sluttet som fastlege etter to år.

27.10.16 11:04

Fastlegeordningen fyller 15 år i år, og Nettavisen vil i en serie artikler framover sette fokus på ordningen.

Tromsøværingen Katrine Wennevold kjøpte sin egen fastlegepraksis i 2010 etter noen år som vikar, men så seg nødt til å gi opp drømmen om egen fastlegeliste etter to år.

- For meg var det alltid viktig at kvalitet gikk over kvantitet. Men jeg følte et veldig sterkt press for at jeg skulle jobbe på en annen måte. Jeg måtte ha flere pasienter per dag for å ha en høyere inntjening, og det synes jeg er høyst uetisk, sier Wennevold til Nettavisen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Den nåværende universitetslektoren i allmennmedisin ved Universitetet i Tromsø, er kritisk til dagens fastlegeordning, og mener flere endringer må til.

Les også: Disse legene har lengst pasientliste
Les også: Fastleger: Tjener én million - før de begynner å jobbe

Har du et tips om fastlegeordningen? Kontakt Nettavisens journalister, Astrid Helen Holm og Jørgen Berge.

300 avsluttet sin praksis

I fjor var det ifølge Helsedirektoratet 300 fastleger som avsluttet sin praksis av ulike årsaker. Noen gikk av med pensjon, noen sluttet som fastlege, mens andre startet opp igjen ny praksis i en annen kommune.

Fakta

Søkelys på fastlegeordningen

Da Wennevold kjøpte sin praksis, ble hun som de fleste andre fastleger selvstendig næringsdrivende. Hun forsto raskt at dette ble vanskelig.

- Jeg hadde ikke lyst til å endre på min arbeidsform, så derfor sluttet jeg, sier hun, og påpeker samtidig:

- Jeg liker å være en lege som arbeider grundig og har god tid til hver enkelt. I praksis betyr det kanskje at jeg hadde 20 og ikke 25 pasienter per dag, men det synes jeg er mer enn nok, sier Wennevold.

Som Nettavisen skrev tirsdag, er det sju fastleger i Norge som nå har 2500 personer på sine pasientlister. Dette er maksantallet en fastlege kan ha, og det er mer enn det dobbelt av antallet allmennlegeforeningen mener bør være et årsverk, nemlig 1200 pasienter.

(Artikkelen fortsetter under tabellen)

Klikk på bildet for å forstørre.

Tabellen viser antallet nye og avsluttede fastlegepraksiser de siste årene. Foto: Helsedirektoratet


- En doktor jeg ikke vil være

Wennevold mener fastlegeordningen favoriserer kun én type lege.

- Ordningen favoriserer en type doktor jeg ikke ønsker å være. Det favoriserer ikke en type doktor som vil bruke mer tid på pasienten, og heller ikke en doktor som har lyst til å ta seg av familien sin, sier hun.

42-åringen synes dette er et paradoks.

- Det føltes veldig urettferdig, fordi man sitter som lege og arbeider for å hjelpe pasienter til å finne sin plass i arbeidslivet, og fremsnakke inkluderende arbeidsliv, og så er det ikke mulig å være en lege som har behov for et arbeidssted som rommer flere typer leger, sier hun.

Hun mener ordningen rett og slett setter inntjening foran pasienten.

- Jeg syntes jeg gjorde en god jobb, men så var det likevel ikke bra nok, fordi jeg ikke tjente nok, sier Wennevold, og påpeker:

- Jeg synes det er uetisk at det skal være krav til meg som doktor, at jeg skal sette inntjening foran pasienten, sier hun.

- 70.000 ut før jeg tjente noe

Wennevold vektlegger at du som fastlege har et personlig ansvar for legepraksisen, noe hun mener ikke passer for alle som er lege.

- Før jeg begynte å tjene noe som fastlege, måtte jeg dekke inn 70.000 kroner per måned til husleie, legesekretær og andre driftsutgifter. Da tåler du ikke mye fravær før det blir et problem å ha tjent inn en normal inntekt, sier hun, og legger til:

- Særlig fordi mitt basistilskudd var på 35.000 kroner per måned, ettersom jeg hadde en liste på 1100 pasienter. Om jeg hadde hatt 2200 pasienter, ville jeg ha dekket de månedlige utgiftene, sier Wennevold.

Hun viser også til at man ikke får omsorgspenger om barna er syke, eller sykepenger de første 16 dagene, om du selv er syk.

- Du betaler selv for at legesekretæren er hjemme med sykt barn, men selv får du ikke dekket det. Jeg var også så uheldig og fikk sykdom i min nærmeste familie, og da ble det vanskelig å få det til å gå opp siden det gir økt fravær fra jobben, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under tabellen)


- Fastlønn ville vært bedre

- Hva tenker du da om de legene som har 2500 pasienter?

- Du kan ikke måle arbeidsmengde ut fra antall pasienter. Det kommer an på hva slags pasienter du har. Det er avhengig av hvor ofte folk kontakter doktoren, og har du en lang liste med bare friske folk, har du lite å gjøre, men du får en god inntjening på lista, sier Wennevold.

Hun mener det som bør endres, er måten fastlegene lønnes på.

- Det gjenspeiler ikke arbeidsmengde, og jeg mener fastlønn ville være bedre. Jeg mener også at kriteriene for suksess som allmennlege på en måte måles i kroner og øre slik det er nå, og at med fastlønn kunne man ha andre måleparametre for gode allmennleger, sier hun.

Slik det er i dag, får fastlegene et basistilskudd per år på 442 kroner per pasient på pasientlista. I tillegg kommer det pasientene må betale for en legetime.

- Det er faktisk slik at det begynner å bli vanskelig å rekruttere leger til bypraksis, fordi kostnadene der er så store, sier Wennevold.

LES OGSÅ: Fastleger: Tjener en million før de begynner å jobbe

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag