NA24.no

- Jeg har sett dette før. Da raknet hele samfunnet

MINNER FRA BARNDOMMEN: Jim Rognmo (37) ble under oppveksten vitne til konsekvensene etter at hjørnesteinsbedriften i Sulitjelma ble nedlagt. – Samfunnet raknet. Jeg håper å ikke se det samme her, sier han.
MINNER FRA BARNDOMMEN: Jim Rognmo (37) ble under oppveksten vitne til konsekvensene etter at hjørnesteinsbedriften i Sulitjelma ble nedlagt. – Samfunnet raknet. Jeg håper å ikke se det samme her, sier han. Foto: Magnus Aamo Holte (Nord24)
Sist oppdatert:
Småbarnsfaren Jim (37) og 100 andre kan miste jobben mandag.

GRUVE 7/LONGYEARBYEN (NORD24): Vi er fire kilometer inn i fjellet. Alt man ser er lysene fra hodelyktene som sakte beveger seg fremover.

Gruvegangen er så lav at man må krype på alle fire flere hundre meter frem til produksjonsstedet, mens kullstøvet står.

- Det er god trening å jobbe her. Men det er rart med det, kroppen blir vant til det meste, sier Svein Jonny Albrigtsen.

Helt siden 50-åringen fullførte førstegangstjenesten høsten 1985, har han trakket i de trange gruvegangene på Svalbard.

- Store Norske har vært en fantastisk bedrift å jobbe for. Kameratskapet og miljøet har vært helt unikt, slår gruveveteranen fast.

Selskap i krise

Men nå befinner det tradisjonstunge selskapet seg i sin dypeste krise noen gang. Minst 100 stillinger skal vekk. I dag, mandag, setter ledelsen i selskapet seg ned sammen med de ansattes hovedtillitsvalgte.

Der vil direktørkollegiet presentere en konkret plan over hvilke funksjoner som det skal kuttes i - og enda mer dramatisk - navnene på dem ledelsen mener må gå.

- Usikkerheten gnager på folk. Man merker jo at folk går rundt og tenker «hva skjer med meg nå?», sier Albrigtsen.

Overfor Nord24 bekrefter Store Norskes konstituerte HR-direktør, Aleksander Askeland, at de som mister jobben vil få beskjed før jul. Gjennom hele helga satt ledelsen i lange møter for å lage lister over hvilke funksjoner og hvilke personer som må gå.

- Vi vil nedbemanne etter kompetanse, ansiennitet og sosiale forhold. Det er ikke noe kjekt å gi slike beskjeder til våre ansatte rett før jul, sier Askeland.

BAKGRUNN: Derfor er Store Norske i store problemer

Håper myndighetene forstår

Det er blant de over 200 ansatte i Svea øksen vil falle tyngst. Men heller ikke her, i Gruve 7 innerst i Adventdalen, er jobbene trygge. I tillegg til nedbemanningen, skal hele selskapet omstruktureres. Hva fremtiden vil bringe, er det ingen som ennå vet.

- Det som skjer her nå er rett og slett skremmende. Jeg håper myndighetene forstår alvoret. Det er verst for dem som er relativt nyansatt, og som kanskje nettopp har kjøpt seg hus. Alle vet at dem som mister jobben, må flytte herfra, sier Albrigtsen.

I beste fall klarer Store Norske å drive med redusert drift frem til 2016. Hvis kullprisene stiger fra dagens bunnivåer på under 75 dollar, vil man deretter kunne starte full produksjon i den splitter nye gruva i Lunckefjell, en investering som har kostet over én milliard kroner.

Verstefallscenariet vil ha svært dramatiske konsekvenser for samfunnet i Longyearbyen: Store Norskes store underskudd fortsetter inn i 2015 og 2016, uten at ledelsen klarer å gjenvinne kontroll.

Da vil alle selskapets 320 ansatte være truet, i tillegg til at det vil kuttes tungt også blant de 350 personene som jobber i Store Norskes underleverandører.

Flere av selskapene som Store Norske kjøper varer og tjenester fra har allerede varslet at de vurderer å nedbemanne i egen bedrift.

LES OGSÅ:Frykter at flere hundre må flytte fra Svalbard

Hjørnesteinen forsvant

Til sammen jobber omtrent 700 mennesker i den norske kullindustrien på Svalbard, som også utgjør omtrent 40 prosent av den økonomiske aktiviteten i Longyearbyen.

Til sammenlikning er den samlede arbeidsstokken i Longyearbyen på omtrent 1500 personer.

- Jeg har sett dette skje før, og jeg håper jeg ikke får se det igjen, sier Jim Rognmo, som har jobbet i gruvene til Store Norske på Svalbard siden 2009.

37-åringen tenker tilbake på oppveksten i Sulitjelma utenfor Fauske i Nordland. Tettstedet hadde en tradisjonsrik bergverksindustri. Etter at staten overtok i 1983 gikk det bare åtte år før gruvedriften ble nedlagt i 1991 – nøyaktig hundre år etter at bergverkseventyret startet med stiftelsen av Sulitjelma aktiebolag.

- Ser jo ikke lyst ut

På det meste hadde selskapet 1750 ansatte i gruvene.

- Hele samfunnet gikk opp i limingen. Alt raknet. Vi gikk fra å ha et innbyggertall på knappe 1500 innbyggere da jeg vokste opp, til dagens 500, sier Rognmo.

Han trekker paralleller fra det som skjedde i Nordlands-bygda på 90-tallet til det som nå skjer på Svalbards hjørnesteinsbedrift.

- Staten brukte millioner i omstillingsmidler i Sulitjelma for å bøte på konsekvensene av nedleggelsen. Men alt falt etter hvert i fisk og ingenting hjalp. Jeg håper å slippe å se Longyearbyen rakne på den samme måten, sier 37-åringen.

Rognmo skal snart bli far for tredje gang, og er en av de omtrent to tusen fastboende i Longyearbyen. Han er bekymret for hva som kan skje med den norske bosettingen på sikt.

- Jeg forstår jo realitetene, og det ser ikke lyst ut. Kanskje må jeg selv og mange gode venner og kolleger dra herfra, sier Rognmo.

Han har fortsatt nedbemanningsprosessen fra våren 2013 friskt i minne. Den gang satt han i fagforeningen.

- Jeg husker da listene kom, med navnene til de som gikk. Det var det verste jeg har vært med på. Nå sitter vi altså her igjen, sier 37-åringen.

Kull til bilindistrien

Fire kilometer inn Gruve 7 gnager en stor maskin kullet ut av fjellet, som raser ned i hauger. Så kjøres «det sorte gullet» videre fra produksjonsstedet til samlebåndet, som sender kulla ut i dagen.

Gruve 7 produserer rundt 75 000 tonn kull i året. En tredjedel sendes videre med lastebil til kraftverket utenfor Longyearbyen, som forsyner innbyggerne med varme og strøm.

Resten, rundt 50.000 tonn, sendes videre til hovedsakelig tysk industri, hvor Svalbard-kull er ettertraktet for sin høye kvalitet.

Kullet som går til tysk metallurgisk industri selges også til en betydelig høyere pris enn kullet som brukes til energiproduksjon.

Etter at styret i Store Norske offentliggjorde omfanget av nedbemanningen, har arbeiderne i Gruve 7 tatt i mot journalister flere ganger i uka.

I lunsjpausen fredag formiddag snakkes det om hvordan diskusjonen om fremtiden til kullindustrien blir fremstilt i hovedstadspressen.

Svein Jonny Albrigtsen tror mange har et feilaktig syn på hvor viktig kull egentlig er i vårt moderne samfunn, og at spesielt de på klima- og miljøvernssiden har noe å lære.

- Jeg tror det er en del uvitenhet ute og går, når folk sier at kull er avleggs. Kull er helt nødvendig i stålindustrien. Alle som kjører tysk bil, kjører i noe som er laget ved hjelp av kull. Det finnes ingen alternativer som kan erstatte kulla til dette formålet. I mange tiår fremover vil kullet være helt nødvendig i industrien, sier Albrigtsen. 

Les flere nyheter fra Nord24


Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

Våre bloggere