NA24.no

- Jeg hater regler og autoriteter

- Da jeg var ungkar og i 20-årene, inviterte jeg en god del år på rad mine ekser på bursdagsmiddag. Siste gang husker jeg at politiet måtte rykke ut til leiligheten på grunn av husbråk! sier Erling Kagge og gliser bredt.
- Da jeg var ungkar og i 20-årene, inviterte jeg en god del år på rad mine ekser på bursdagsmiddag. Siste gang husker jeg at politiet måtte rykke ut til leiligheten på grunn av husbråk! sier Erling Kagge og gliser bredt. Foto: Magnus Blaker
Sist oppdatert:
Skoletaperen endte opp i Guinness rekordbok og sitter nå på en av de største samtidskunstsamlingene i Nord-Europa, verdt nesten 500 millioner kroner.

STORTINGSGATEN (Nettavisen): Han har besøkt kloakken i New York og han elsker å utforske drittkanalene under Oslo. Ved første øyekast skulle man tro han levde der også. Som en nær venn av ham sier: «Han ser ut som han er funnet i en container!»

For klær og shopping står ikke øverst på hans agenda. Han har rett og slett ikke tid til å tenke på slikt. Få har like klare bevis for at det er sant.

I løpet av sine 52 år har han rukket å gå til alle de «tre polene», i nord, i sør og Mount Everest. Det plasserte ham også i Guinness rekordbok. Han har grunnlagt Norges mest lønnsomme forlag, samt bygd opp en av Nord-Europas største private samlinger av samtidskunst.

Det var det få som trodde at skoletaperen fra Nordstrand skulle få til.

- Jeg var rett og slett dårlig på skolen, hatet autoriteter og slet med motivasjonen, sier Erling Kagge til Nettavisen.

- Den norske skolen passet ikke meg i det hele tatt. Jeg følte meg ikke som et offer, men det funket bare ikke for meg.

Det skulle vise seg at Kagge hadde dysleksi, lesevansker, noe ikke skolen i den tiden var like flinke til å fange opp. Ofte ble barn med lesevansker sett på som problembarn som lagde bråk hele tiden. Så også Kagge.

- Jeg var ingen gullunge.

Han er også ett markedsføringsgeni. Som en god venn sier: «Han er helt unik skamløs til å fremheve seg selv. Han er utrolig flink til få maksimalt ut av sine ulike talenter!»

- Det er hyggelig at folk sier det. Og det stemmer.

Hans ekspedisjoner til de «tre polene» gjorde ham til en av luksusklokkemerket Rolex sine frontfigurer i 10 år, med helsides annonser i magasiner som Time og Newsweek. Det ga ham også innpass blant de beste galleristene og kultureliten i kunstmetropoler New York og Berlin.

- Det er klart at det hjalp meg i starten.

Nettavisens økonomiredaktør Ole Eikeland møter eventyreren, forleggeren og kunstsamleren Erling Kagge til «Det store intervjuet».

(Saken fortsetter under bildet)

Nettavisens økonomiredaktør Ole Eikeland møter eventyreren, forleggeren og kunstsamleren Erling Kagge til «Det store intervjuet».


Som dyslektiker lærer man seg å løse problemer på en annen måte, derfor er personer med lesevansker overrepresentert blant vellykkede gründere. I Norge har næringslivstopper som Fred. Olsen og Kjell Inge Røkke stått frem og fortalt om sine lese- og lærevansker.

- Googler du dyslektikere og gründere på engelsk, finner du mange av USAs mest suksessfulle gründere. Det er ikke tilfeldig. Man blir vant med å finne sin egen måte å forstå ting på. Det å gründe en bedrift, er jo å tenke nytt.

Fakta: Les andre «Det store intervjuet» her:

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Tjente 13 millioner
Kagges bedrift er ironisk nok et forlag. Norges mest lønnsomme sågar, i hvert fall blant de store. Sammen med Arve Juritzen kom Kagge inn som et frisk pust og utfordret de store, gamle og etablerte forlagene. Hvor marginene var, og er, marginale.

Han er helt unik skamløs til å fremheve seg selv. Han er utrolig flink til få maksimalt ut av sine ulike talenter!

Kagge eier selv 96,23 prosent av Kagge Forlag AS via sitt selskap Norske Eventyr AS, noe man trygt kan si Kagge Forlag har vært.

Tallene for i fjor vil han ikke ut med, men trolig ligger de ikke noe etter 2013. Da omsatte forlaget hans for i underkant av 70 millioner kroner, med et overskudd på nesten 13 millioner. Det er en margin som de andre store forlagene bare kan drømme om.

- Du har skapt en gullgruve?

- Jeg tenker ikke på det som en gullgruve. Men hadde det vært en trylleformel, så hadde jeg patentert den og tjent mye mer penger. Men det er det ikke.

- Hva endte overskuddet på i fjor?

- Det vet jeg ikke, men ikke fordi jeg er sløv - for jeg er en kremmer. Men fordi alle returene må telles opp, og det er først ferdig i løpet av noen uker.

- Men hva er nøkkelen?

- Entusiasme er viktig, og man må ansette flinke folk, noe vi har her. Er de ikke flinke, får de jobbe et annet sted. Alle må bidra. Så enkelt er det.

- Boken «Hel Ved», har så langt solgt 170.000 eksemplarer. En bok om ved! Hva er det du så, som vi andre ikke så?

- Det var ingen her som trodde den skulle selge 170.000. Vi hadde en gjettekonkurranse på jobben, og da spriket det mellom 5.000 til 17.000. Det også ville vært bra.

(Saken fortsetter under bildet)

- Det blir feil å dra inn Stalin, selv om Norge var det siste demokratiet hvor Stalin fikk en omfattende renessanse, men han var en sadist og massemorder, så det blir feil, sier Erling Kagge om å sammenligne den norske bokbransjen med Stalin.


- Men hva er hemmeligheten?

- John Lennon ble spurt en gang hva som var hemmeligheten bak The Beatles. Da svarte han: «Hvis jeg visste det, hadde jeg lagt ned The Beatles og startet mitt eget band!».

- Men det er en grunn til at slike suksesser oftere dukker opp hos Kagge Forlag enn hos andre. Det er fordi det er mange flinke folk som jobber her.

- Bokbransjen i Norge er veldig konservativ. Det er ikke mange nye som har klart å komme på banen. Det er kun du, Juritzen, Bazar og noen få til som har knekt koden. Hva gjorde du, som mange andre ikke klarte?

John Lennon ble spurt en gang hva som var hemmeligheten bak The Beatles. Da svarte han: «Hvis jeg visste det, hadde jeg lagt ned The Beatles og startet mitt eget band!»

- Det du sier er jo en god start. Terskelen er høy for å etablere seg. Bøker er noe av det vanskeligste man kan tjene penger på. Det er ikke bare et norsk fenomen, men et internasjonalt.

- For meg var det hinderet du nevner, en fordel. Var det lett, ville alle kunne gjort det. Jeg hadde en fordel av at jeg hadde skrevet tre bøker før jeg startet i 1996, så jeg kunne litt om pengestrømmen i bransjen.

Se langt etter priskrig
I bokbransjen i Norge har man noe som heter «Bokavtalen». Det er en samarbeidsavtale mellom Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen om fastpris på bøker. Det er de store forleggerne som styrer det meste og gjør det vanskelig for nye, mindre aktører å komme på banen.

Avtalen har pågått siden 1960-tallet og vært mulig siden bransjen har fått unntak fra konkurranselovgivningen.

Priskrig kan forbrukerne se langt etter.

(Saken fortsetter under bildet)

Peter A. Ruzicka og Stein Erik Hagen ga Erling Kagge og hans Kagge Forlag god drahjelp i oppstarten, med å selge hans bøker i Rimi-butikkene.


Stalin!
- Bokavtalen virker litt stalinistisk?

- Det blir feil å dra inn Stalin, selv om Norge var det siste demokratiet hvor Stalin fikk en omfattende renessanse, men han var en sadist og massemorder, så det blir feil.

- Det er uheldig å være i en bransje som er så regulert. Jeg er imot alt som har med regler å gjøre. Jeg hater rett og slett regler. Når det er sagt, så er det en kjensgjerning at den norske bokbransjen er den best fungerende i hele verden.

Definisjonen av «god», ifølge Kagge, er et ekstremt bra utvalg og mangfold av bøker, samt god kvalitet og distribusjon.

- Men dette sier du bare fordi du nå er etablert. I starten stod du på barrikadene og talte bransjeavtalen midt imot.

Jeg er imot alt som har med regler å gjøre. Jeg hater rett og slett regler

- Det er en tid for alt. På slutten av 1990-tallet var det en kamp, og jeg står fortsatt for det jeg sa da, men det er en tid for alt.

- For nå går det veldig smooth for Kagge Forlaget?

- Det går aldri smooth. Hver dag er en kamp. Det er kjempevanskelig. Men det er litt som å gå på sykehuset og få feil diagnose, men likevel bli frisk. Slik er det i bokbransjen også.

Det var Rimi-gründer Stein Erik Hagen og hans høyre hånd Peter Ruzicka som hjalp Kagge i starten.

- Rimi åpnet opp for at jeg kunne selge bøker via dem, noe som var viktig med tanke på at de store forlagene kontrollerer bokhandlerne.

- Så jeg er veldig takknemlig til både Stein Erik, og ikke minst Peter Ruzicka. Jeg glemmer ikke tjenester.

- Ideologisk så er jeg skeptisk til «Bokavtalen», men praktisk fungerer det veldig bra.

(Saken fortsetter under bildet)

- Det er kaldere, isen beveger seg og det dukker opp sprekker hele tiden. Du går på hav, og du går på en kaldere årstid. Det var rundt 50 minus, da vi gikk, sier Erling Kagge om hvorfor det er hardere å gå til Nordpolen enn Sydpolen.


- Du er en liberalist?

- Ja, men jeg er også for litt styring.

- Så vi ser deg ikke på Ap-landsmøtet med et innslag, slik det har blitt for vane for mange kulturfolk den siste tiden?

Det fine med Arbeiderpartiet er at partiet har vært veldig flink til å tiltrekke seg flinke folk som ønsker makt

- Nei, det gjør du ikke. Men det fine med Arbeiderpartiet er at partiet har vært veldig flink til å tiltrekke seg flinke folk som ønsker makt. Jeg har mange kompiser og venner som jobber der.

Nettverkskongen
Få har vært flinkere enn Erling Kagge å bygge nettverk. Han har et ekstremt godt og stort nettverk. Ikke bare innen samfunns- og kulturlivet, men også innen finans og næringslivet. Både i Norge og i utlandet.

- Jeg ser det ikke som å bygge nettverk, men å få nye venner og lære nye mennesker å kjenne. Det liker jeg. Jeg er et sosialt vesen og grunnleggende nysgjerrig på mennesker, og jeg har i utgangspunktet respekt for alle mennesker.

- Man kan gjerne lage nettverksmiddager og klø hverandre på ryggen, men det er ikke meg. Det har jeg egentlig aldri drevet med.

- Jeg reiser mye. I Norge tidligere, mens nå mer i utlandet. Da treffer jeg mange folk.

For meg ble det en reise inn i meg selv, mer enn en reise til polpunktet. Jeg ble nesten skuffet da jeg kom frem. Jeg hadde det så fint

Det var hans mange ekspedisjoner på begynnelsen av 1990-tallet som førte Kagge inn i rampelyset. Blant annet gikk han helt alene til Sydpolen, uten kontakt med omverdenen.

- Når du går i 50 dager, 1310 km til Sydpolen, mutters alene i minus 30 grader. Hva tenker du på da?

- Det første jeg tenkte på, var å sette det ene beinet fremfor det andre. Så rent teknisk var det helt uproblematisk. For meg ble det en reise inn i meg selv, mer enn en reise til polpunktet. Jeg ble nesten skuffet da jeg kom frem. Jeg hadde det så fint.

- Du kødder nå?

- Å være alene i 50 døgn var en stor berikelse. Andre som drar alene snakker på satellitt-telefoner, men jeg tror det er en ulempe. Da blir du minnet om alt hjemmefra. Det er herlig å koble seg helt bort fra de dagligdagse tingene.

(Saken fortsetter under bildet)

Erling Kagge legger siste finsih før utstillingen sin i Astrup Fearnley museet på Tjuvholmen i Oslo.


- Rent fysisk må det ha vært hardt?

- Du hadde alltid vondt, men du får en høy smerteterskel etter hvert. Det må du, ellers går det ikke.

Kagge selv synes det var mye tøffere å ta seg til Nordpolen, noe han gjorde sammen med Børge Ousland.

- Det er kaldere, isen beveger seg og det dukker opp sprekker hele tiden. Du går på hav, og du går på en kaldere årstid. Det var rundt 50 minus da vi gikk.

Uten oksygen på toppen av Everest
Også de siste 350 høydemetrene da han besteg verdens høyeste fjell, Mount Everest, husker han godt.

- De var skikkelige tøffe. Det var ekstreme værforandringer, store stup og det i en ekstrem høyde. Alt samlet gjorde det veldig hardt.

- Alle som kommer helt til toppen, synes at det har vært tøft, mens alle de som nesten kommer opp, synes det ikke er tøft. Sånn er det.

(Saken fortsetter under videoen)



Som følge av den ekstreme høyden, 8848 meter over havet, oppholder man seg ikke lenge der. Normalt maksimum er 10 minutter. Kagge holdt seg der oppe i halvannen time, uten oksygen!

- Det var alt for lenge, men tiden gikk fort. Jeg trodde jeg hadde vært der i en halvtime, men det hadde jeg ikke.

Vil til verdens dypeste hav
Erling Kagge har også sjekket muligheten til å bli den første til å nå alle de «fire polene», det vil si også jordens dypeste punkt, Marianegropa 11.034 meter under havet vest i Stillehavet.

Jeg har vært i kontakt med han som lagde Avatar, James Cameron, men den ubåten de brukte er gitt bort til en institusjon og ikke i stand til å ta en ny tur

- Jeg kunne gjerne ha tenkt meg å dra dit, men det er et logistikkspørsmål, og et pengespørsmål. Jeg har vært i kontakt med han som lagde Avatar, James Cameron, men den ubåten de brukte er gitt bort til en institusjon og ikke i stand til å ta en ny tur.

I mars 2012 ble Cameron historisk, da han som den første personen klarte å ta seg helt ned til bunnen av gropen. Der hvor de tektoniske platene møtes skaper vannsøylen et trykk på 1086 bar, mer enn tusen ganger det atmosfæriske trykket ved overflaten, ifølge Wikipedia.

- Det hadde bare vært morsomt, men jeg har ikke tid. Det vil ta ett til to år og jeg må bygge en helt ny ubåt, og det vil koste rundt 10 millioner dollar.

- Det er heller ikke så sjarmerende når det koker ned til penger og logistikk.

Etter at han besteg Mount Everest og havnet i Guinness rekordbok, reiste han til Cambridge for å bli filosof.

Erling kagge og Rolex-reklame.

- Nei, for å studere filosofi.

- Jeg fortalte ingen om turene, bortsett fra ledelsen. Det var jo derfor jeg kom inn. Hadde status som «Visiting Scholar».

- Problemet var at Rolex kjørte en reklamekampanje med meg i Time og Newsweek, så det gikk jo ikke lenge før medstudentene mine visste om det.

- Hvilken filosof er størst?

- Han jeg har brukt mest tid på er Baruch Spinoza. Han var Arne Næss' favoritt også. Arne var min mentor i mange år.

- Og hva mener Spinoza?

- Jeg har lest hovedverket hans, «Etikken», to ganger, og jeg skjønte mindre andre gangen enn første, så det er ikke så lett! Men kort fortalt mener han at alt er grader og at ingenting er absolutt. Hver uke dukker det opp hendelser hvor man må vurdere om man skal gjøre det eller ikke. Det er ikke absolutte hendelser, men man vurderer grader av dem. Sånn er jo livet.

Kunst er ikke penger for meg, men jeg holder på å selge et bilde nå faktisk. Det har gått 50-gangeren

Kagge har de siste 15 årene klart å bygge seg opp til å bli en av de største samlerne av samtidskunst i verden. Han vil ikke selv si hvor mange verk han har, men etter det Nettavisen erfarer ligger det på mellom 600 og 700.

- Hvor mange bilder har du?

- Det blir som å spørre en same hvor mange rein han har. Jeg sitter på en av de beste samtidskunstsamlingene i Nord-Europa.

Alle penga går til kunst
Kagge har brukt det meste av utbyttene fra sin forlagsvirksomhet til å investere i samlingene. Bortsett fra kjøpet av sin bolig, «Villa Dammann» på beste vestkant i Oslo, har flere titalls millioner blitt pløyd inn i kunsten. Verdien av samlingen er trolig på flere hundre millioner kroner, mulig opp mot en halv milliard.

Han liker lite å snakke om penger og kunsten, men han letter litt på sløret.

- Kunst er ikke penger for meg, men jeg holder på å selge et bilde nå faktisk. Det har gått 50-gangeren.

(Saken fortsetter under bildet)

Ari Behn kunne tjente millioner hvis han hadde fulgt kompisen Erling Kagges råd om å kjøpe kunst av Richard Prince. Det gjorde han ikke. Her sammen med kong Harald, kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit, prinsesse Märtha Louise og dronning Sonja på kunstsenteret på Høvikodden.


- Hva heter bildet?

- Det kan jeg ikke si, sier han med et lurt smil rundt munnen.

Kagges samling inneholder mye spesiell og sær kunst, så sær at det ikke er noe poeng å stjele det, skal vi tro kunstneren selv.

- Er du banditt, så er det meningsløst å stjele fra meg. Du får ikke solgt det. Bilder av en kvittering eller en dame som spiser en banan, er så unike, at de er umulig å omsette.

- Dessuten flytter jeg all kunst som stiger mye i pris ut av huset, så det er ikke noe av verdi å hente.

Er du banditt, så er det meningsløst å stjele fra meg. Du får ikke solgt det. Bilder av en kvittering eller en dame som spiser en banan, er så unike, at de er umulig å omsette

Kagge ble for alvor kjent i kunstverden da han etter kun fem års eierskap, i 2008, solgte bildet «The Surfing Nurse», av Richard Prince, for 22 millioner kroner. Han kjøpte det for 350.000 kroner.

Tjente 20 millioner
Det sies at det bare var tilfeldig at Kagge endte opp med å kjøpe bildet. Som følge av at han var en polarhelt, fikk han invitasjoner til flere førvisninger av ulike artister i byer som New York og Berlin. Men han visste at han aldri ville bli invitert igjen, hvis han ikke kjøpte et bilde. Et bilde til 350.000 kroner var akkurat innenfor det Kagge hadde råd til.

- Så det var bare griseflaks at du endte opp med «The Surfing Nurse»?

- Det er feil. Jeg hadde allerede kjøpt samtidskunst i noen år, da jeg traff kunstnerne Richard Prince og Matthew Barney på Astrup Fearnley-museet her i Oslo. Prince er kunstneren bak «Surfing Nurse». Sammen med den norske galleristen Atle Gerhardsen spiste vi lunsj, en lunsj som også den kjente New York-galleristen Barbara Gladstone og Hans Rasmus Astrup ble med på. Ingen av de to sistnevnte kjente jeg fra før av.

- Barbara sa at jeg måtte kontakte henne hvis jeg skulle til New York, noe jeg skulle uken etter. Da sa hun at jeg skulle komme til henne og at hun ville tilby meg noe veldig fint. Det første tilbudet man får av en gallerist, er ofte en veldig god deal. De vil jo at du skal handle igjen.

«Surfing Nurse» som Erling Kagge tjente over 20 millioner kroner på.

- Da viste hun meg «The surfing Nurse» og jeg kjøpte det.

- Men det var to bilder?

- Nei, det var ett bilde. Hans Rasmus kjøpte også ett, men det var uavhengig av meg.

I norsk media ble det spekulert i hvorvidt Ari Behn fikk et tilbud av sin gode venn, Erling Kagge, å kjøpe bildet som skipsreder Hans Rasmus Astrup kjøpte. Det avviser imidlertid Kagge.

- Så Ari Behn fikk aldri tilbudet?

- Nei. Men det stemmer at jeg anbefalte ham å kjøpe Richard Prince. Det fantes da 22 «Surfing Nurse»-bilder, noen flere nå.

- Han burde fulgt det rådet.

(Saken fortsetter under bildet)

Investor Christen Sveaas er meget imponert over Erling Kagges kunstsamling.


En av de som har latt seg imponere av Kagges kunstteft, er Christen Sveaas. Han er en av Norges fremste investorer og besitter en av Norges største private kunstsamlinger. Han eier også museet Kistefos.

Hvor imponerende er Kagges samling?

Nå kjenner jeg ikke hele samlingen, kun sett den del som er på utstillingen hos Astrup Fearnley-museet. Det som jeg synes er mest imponerende, er det betydelige arbeid Kagge har lagt ned i å få stor bredde i samlingen sin. Med sine utallige reiser til New York, Berlin etc. og hundrevis av galleribesøk har han fått meget god oversikt og kunnet plukke ut flotte verk av kunstnere han på en måte har oppdaget lenge før andre.

Han solgte «Surfing Nurse» av Richard Prince med en enorm gevinst. Nå er han i forhandlinger om salg av ett bilde til fra sin samling, hvor han ligger an til å gjøre 50-gangeren. Hva er det Kagge ser, som de fleste andre ikke ser? Hva er hemmeligheten hans?

Kagge er en modig samler, han tør å kjøpe verk av helt ukjente kunstnere når han liker den kunsten han ser og prisene på kunstverk av ukjente kunstnere er lave. Mange samlere trenger mer trygghet og kjøper først senere i prosessen når kunstnerne er blitt mer kjent og anerkjent, og da er prisene mye høyere.

(Saken fortsetter under bildet)

Rolls Royce Adoptives av Franz West er blant kunstgjenstandene som Erling Kagge viser frem på Astrup Fearnley museet.


«Innsidehandel»
Kunstmarkedet, både i Norge og internasjonalt, er veldig lite regulert. Mens et aksjemarked har strenge regler for innsideinformasjon og handel, er det fritt frem innen kunstverdenen. Blant annet er gevinst på kunst skattefritt.

- Kunstmarkedet er lite regulert.

- Det er korrekt.

- Innsidehandel og «prismanipulasjon» er fullt mulig?

- Ja, helt klart.

- Du kjenner mange, gallerister, kuratorer og kunstnere. Du er god på «innsidehandel»?

- Jeg samler med øynene, ørene og nesen. Men ja, jeg ser ikke på det som innsidehandel, men at jeg får informasjon innenfor kunst som få andre har, er korrekt.

Det vanlige er at du kjøper et kunstverk for 100.000 og så faller det til 50.000

- Bør det reguleres mer, eller er det nettopp dette som er sjarmen med kunsten?

- Det som er sjarmerende med kunstmarkedet, er å kjøpe høy kvalitet til en rimelig pris. Det er hele finessen. Problemet er å forstå hva som er høy kvalitet og en ok pris.

- Men hvordan kan du se at en «kvittering» er kunst, eller at en kunstner som tar med seg en sykkel i senga, er kvalitet. Og plutselig er det verdt millioner?

- Det skjer veldig sjeldent. Det vanlige er at du kjøper et kunstverk for 100.000 og så faller det til 50.000. Det er normalen. De som tror de kan tjene penger på kunst, er naive.

- Kvitteringen til Ceal Floyer, som du sikter til, skal det mye til for at jeg tjener penger på. Da er det bedre å kjøpe Olav Thons eiendomsaksjer.

Kloakken i New York og Oslo
Erling Kagge er en rastløs sjel. I 2011 krysset han av alle ting New York, under jorda. Sammen med amerikaneren Steven Duncan, gikk han gjennom kloakken til «The Big Apple». 40 kilometer ble tilbakelagt på fem dager.

(Saken fortsetter under videoen)


- Jeg har gjort det samme i Oslo. Ikke så mye, men det er mye morsomt fra den kalde krigen. Fra Tøyen og nedover mot sentrum. Det er spennende å utforske sin egen bakgård. Flere steder finner man kjøkkener, bad og stuer fra den kalde krigens tid.

I parkeringshuset vis-à-vis Cuba er det et gammelt tilfluktsrom. Det er ofte åpent. Der kan man bare titte på hvordan det er. Det er uendelige mange tuneller i Oslo

- I parkeringshuset vis-à-vis Cuba er det et gammelt tilfluktsrom. Det er ofte åpent. Der kan man bare titte på hvordan det er. Det er uendelige mange tuneller i Oslo.

Gatelangs i Oslo
- Du går jo ikke bare under jorda. Du går mye gatelangs i Oslo også?

- Det stemmer, det. Mange av helseproblemene i Norge ville vært borte, hadde vi gått mer. Jeg går stort sett. Det er god mosjon, og så ser jeg på mennesker. Tar jeg t-banen, observerer jeg folk hele tiden; hva driver de med, hvor kommer de fra, hva skal de? Det er interessant.

- Jeg har gått de fleste veier i Oslo. Stort sett alene, og noen ganger med kompiser.

- Litt pub til pub også?

- Det og. Men jeg liker å kjenne Oslo og jeg liker å kunne si at jeg har vært hvor folk kommer fra, når jeg treffer dem.

(Saken fortsetter under bildet)

- Det er supertøft med et samlivsbrudd. Det skal det være også. Det var det aller tøffeste slaget jeg noen sinne har fått, sier Erling Kagge.


Tatt seg en pause fra samboerskap!
Kagge er kjent for sine mange ekskjærester. På 1990-tallet inviterte ham dem på bursdagsmiddag hjemme hos ham.

- Da jeg var ungkar og i 20-årene, inviterte jeg en god del år på rad mine ekser på bursdagsmiddag. Da jeg kom hjem fra Sydpolen, tok 15-16 flotte jenter meg imot på Fornebu, og da tok VG et bilde.

Det er 20 år siden nå. Siste gang husker jeg at politiet måtte rykke ut til leiligheten på grunn av husbråk!

- Det er 20 år siden nå. Siste gang husker jeg at politiet måtte rykke ut til leiligheten på grunn av husbråk!

I 2012 ble det slutt mellom ham og sin samboer gjennom nesten 20 år, og moren til hans tre døtre, Jorunn Salthella.

- Det er supertøft med et samlivsbrudd. Det skal det være også. Det var det aller tøffeste slaget jeg noen sinne har fått.

Han har i dag ingen samboer, og vil heller ikke si noe om han er singel eller ei.

- Det vil jeg ikke kommentere, men jeg tror jeg må ta meg en skikkelig pause fra samboerskap!

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere