Gå til sidens hovedinnhold

- Jens har sviktet fullstendig

Tidligere Ap-topp mener regjeringen ødsler bort oljeformuen.

Stein Lier-Hansen leder arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri og er trolig norsk industris mektigste lobbyist. Lier-Hansen satt tidligere som statssekretær i Miljøverndepartementet i den første Stoltenberg-regjeringen tilbake i 2001.

Han mener den rødgrønne regjeringen har gjort for lite for å stimulere norsk fastlandsindustri.

- Det viktigste for oss er at vi får en regjering som er lojal mot handlingsregelen. Det har vi ikke hatt til nå. Det de har vært lojale mot, er reglen på fire prosent, men pengene er blitt brukt helt feil, sier Lier-Hansen til Nettavisen NA24.

Siv Jensens kommentar: - Skal vi velge nye ansikter eller ny politikk?

Det var i 2001 at Jens Stoltenbergs første regjering la fram prinsippene for handlingsregelen og som de fleste partiene samlet seg rundt, med unntak av Fremskrittspartiet.

- Det er veldig skadelig
Det er Stortingsmeldingen som omfatter handlingsregelen fra 2001, som Lier-Hansen sikter til.

Der kommer det helt klart fram at pengene fra oljefondet skal brukes på tiltak som gir økt konkurransekraft. Konkret nevnes det infrastruktur, forskning, utvikling, innovasjon og at det ikke foretas økninger i skatte- og avgiftsnivået.

- Der har det sviktet fullstendig. Det er veldig skadelig, for å si det rett ut. Det betyr at man ikke har brukt pengene riktig, for å skape bra nok konkurransekraft for norsk industri, som vi trenger fremover. Jens har sviktet fullstendig, tordner Lier-Hansen.

- Så prøver dem å vri seg unna med å si at bedrifter er også godt tjent med gode barnehager. Det er bare en måte å bortforklare hele greia. Det er nok penger i statsbudsjettet til å skape god velferd, men pengene fra Oljefondet var øremerket de tiltakene vi har snakket om, og der har han sviktet, fortsetter han.

(Saken fortsetter under bilde)

- Det har aldri blitt investert så mye i infrastruktur som nå?

- Det er noe de gjør nå, i den siste nasjonale transportplanen. Men de har sittet i regjeringen i åtte år og de har ikke brukt nok penger på verken infrastruktur eller forskning og utvikling. Det er et enormt etterslep når det gjelder vedlikehold av norske veier, jernbane og det sentrale kraftnett, fordi at man ikke har drevet nok vedlikehold.

- Rydder opp i etterslep
- Det krever mye investeringer, men problemet er at mye av de pengene som bevilges nå, går til å rydde opp i etterslepet og ikke bygge ny og moderne infrastruktur.

- De som styrer peker på at det har vært en realvekst innen samferdsel på 65 prosent?

- Det stemmer det, men det kom for sent. Handlingsregelen kom i 2001, nå er vi i 2013. Ser du på de 12 årene, så har det i mange år blitt investert alt for lite på infrastruktur, sier Lier-Hansen.

- Så siden man har kommet så sent på banen kastes mye av pengene som nå kommer bort på vedlikehold og ikke ny infrastruktur?

- Ja. Det er bare å ta for seg Telemark. Har du løstenner, må du ta dem ut for ikke å sette de i halsen. Det er jo humper og elendig asfalt overalt. Veiene har forfalt. Du kan ikke la infrastruktur forfalle. I hvert budsjett må du årlig ha nok penger til vedlikehold, samt investeringer i ny og moderne infrastruktur.

- Dette har gått altfor sent, det er altfor mye å ta igjen. Veldig mye av den økte pengebruken nå, går til å rette opp i gamle synder. Bare spør Statnett. Sentralnettet har ikke blitt ordentlig investert i siden 1993. Vi står foran enorme investeringer, noen mener så mye som 70 milliarder kroner. 40 til 50 prosent må gå til vedlikehold, mens resten er investeringer i nytt nett.

- Må være smartere
- Var Bondevik-regjeringen flinkere til å følge handlingsregelen?

- Bondevik 2 fjernet investeringsavgiften i sin tid. Det ble erstattet med penger fra Oljefondet, som det het den gangen. Det er klart det spiller en rolle. I den perioden var vi mer fornøyd med hvordan handlingsregelen ble brukt. Men også da brukte man penger feil, altså for lite på infrastruktur samt forskning og utvikling. Som høykostland må vi være smartere enn konkurrentene våre, for å henge med, sier Lier-Hansen.

Frp-leder Siv Jensen, for dagen gjesteredaktør i Nettavisen, mener imidlertid at også Bondevik 2-regjeringen sviktet handlingsregelen.

- Samtlige regjeringer har sviktet handlingsregelen. Debatten bør handle om hva vi bruker penger på og hvordan, sier Jensen til Nettavisen NA24.

- Det er stor forskjell på forbruk og investeringer, akkurat som det er stor forskjell på mer byråkrati eller mer verdiskapning. Vi vil ha mer av det siste, fortsetter Jensen.

Kort fortalt går handlingsregelen ut på at staten ikke skal bruke mer enn fire prosent av oljefondets avkastning justert for inflasjon, da man er redd for at hvis for mye penger flyter inn i norsk økonomi vil det svekke norsk næringslivs konkurransekraft.

- Kutt kraftig i pengebruken
Flere og flere er imidlertid bekymret over at dagens regel om i snitt å bruke fire prosent av avkastningen er for høy. For det første har fondet est voldsomt ut og for det andre har avkastningen til fondet vært under fire prosent.

- Vi må ned mot tre, eller under tre prosent i bruk av oljepenger. Prosentandelen er uinteressant, for det er antallet milliarder vi putter inn i statsbudsjettet som øker dramatisk. Så da må den prosenten ned, sier Lier-Hansen.

Sentralbanksjef Øystein Olsens tok også for seg problemstillingen med for høy oljepengebruk i sin årstale. Han pekte på at den burde ned mot tre prosent og sa blant annet følgende:

«De første årene i fondets historie var den faktiske avkastningen - justert for inflasjon og kostnader - nær 4 prosent. De siste årene, med finanskrise og statsgjeldskrise, har den vært lavere. Gjennomsnittlig realavkastning siden 1998 er om lag 2½ prosent.»

«Bruker vi mer enn den årlige avkastningen på fondet, vil vi tære på sparekapitalen. Skulle avkastningen faktisk bli 3 prosent, innebærer dagens 4-prosentregel for bruken av oljepenger at vi i løpet av de neste 20 årene vil ha tappet nesten 1000 milliarder kroner av fondet. Det tilsvarer omtrent verdiene i det store oljefunnet på Johan Sverdrup-feltet.

- Fremdeles er tre prosent for mye, siden oljefondet har blitt så stort. For det første blir det for mye penger inn i økonomien og for det andre så er ikke avkastningen på fondet en gang på fire prosent. Men det er det ingen som legger merke til, for man putter inn så mye nye penger år for år, sier Lier-Hansen.

Reklame

Black Week: De beste kuppene du gjør på Fjellsport-salget